Tematiske analyser – høyere utdanning

NOKUTs tematiske analyser gir viktig innsikt som styrker kvalitetsarbeidet i høyere utdanning. Analysene støtter institusjonenes utviklingsarbeid, gir myndighetene et bedre kunnskapsgrunnlag og bidrar til å videreutvikle NOKUTs egne prosesser. Samtidig oppfyller de europeiske krav til kvalitetssikring og deler metodisk læring med søsterorganer i Europa.

2026

  • Rapport A: Tematisk analyse av NOKUTs tredje runde med periodisk oppfølging

    Hovedrapport


    Les hele rapporten (pdf)


    Sammendrag

    Denne rapporten presenterer en tematisk analyse av NOKUTs tredje runde med periodisk oppfølging av systematisk kvalitetsarbeid ved norske universiteter og høyskoler i perioden 2017–2024. Analysen er én av tre sammenhengende analyserapporter. Rapport A (denne hovedrapporten) tar for seg NOKUTs samlede erfaringer og innsikter fra oppfølgingen av kvalitetsarbeidet ved de 48 institusjonene som i perioden har gått gjennom en periodisk oppfølging, med vekt på utfordringer, forbedringsområder og god praksis i institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. Rapport B retter søkelyset mot institusjoner uten selvakkrediteringsmyndighet og noen av de særskilte utfordringene denne gruppen med institusjoner står overfor. Rapport C har et metodisk perspektiv og utforsker hvordan kunstig intelligens kan brukes i NOKUTs analysearbeid, sammenlignet med tradisjonelle, manuelle metoder.

    I hovedrapporten identifiserer vi fire sentrale utfordringer for institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid:

    1. utforming og implementering av kvalitetssystemer
      – manglende helhetlig system for kvalitetssikring
      – svak kobling mellom kvalitetssystem og institusjonsstrategi
      – utilstrekkelig implementering og opplæring
      – behov for forenkling og oppdatering av systemet
      – nytt system utviklet rett før tilsynet

    2. medvirkning og eierskap
      – mangelfull involvering av studenter, ansatte og eksterne aktører
      – manglende prosedyrer for tilbakemeldingssløyfer
      – utilstrekkelig oppfølging av tiltak
      – behov for økt studentmedvirkning og systematisering av studentevalueringer

    3. ressurs- og dokumentasjonsutfordringer
      – mangelfull dokumentasjon og behov for formalisering av kvalitetsarbeidet
      – manglende kompetanse på og forståelse av kvalitetsarbeid
      – utilstrekkelig bemanning og tid til kvalitetsarbeid
      – behov for bedre dokumentasjon

    4. ordninger for systematisk kontroll av akkrediteringskrav og kontinuerlig videreutvikling
      – manglende rutiner for periodiske evalueringer og systematisk kontroll
      – uklare ansvars- og rapporteringslinjer
      – behov for tydeligere rollefordeling og systematisk opplæring
      – behov for utvikling av rutiner for strategisk porteføljestyring
      – behov for økt samarbeid og informasjonsdeling med eksterne kilder
      – behov for forbedring av læringsmiljø og kvalitetsindikatorer
      – vektingen på kontroll versus videreutvikling

    Gode praksiser i kvalitetsarbeid kjennetegnes av

    1. helhetlige og hensiktsmessig dimensjonerte kvalitetssystemer hvor kvalitetssystemet er tilpasset institusjonens egenart (herunder kompleksitet og kultur) og brukes aktivt som et praktisk verktøy i det daglige arbeidet med å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten og ikke bare som et formelt rammeverk.
    2. tydelige roller og sterkt eierskap blant ansatte og studenter hvor systemet har klare ansvars- og rollebeskrivelser som er godt implementert, og som gir forutsigbarhet, transparens og eierskap for alle involverte og på alle nivåer i organisasjonen. Bred involvering og medvirkning gjør at kvalitetsarbeidet oppleves som relevant, og at systemet bidrar til konkrete og meningsfulle forbedringer.
    3. reelle medvirkningsmuligheter og velfungerende tilbakemeldingssløyfer hvor både ansatte og studenter deltar aktivt i utformingen og videreutviklingen av kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet. Systematiske tilbakemeldingsprosesser gjør at innspill fører til konkrete justeringer og videreutvikling av kvalitetssystemet, kvalitetsarbeidet og utdanningskvaliteten.
    4. god balanse mellom kontroll og utvikling, med strategisk forankring som sikrer både etterlevelse av krav og rom for utvikling og kontinuerlig forbedring. Kvalitetsarbeidet er forankret i institusjonens strategiske arbeid og konkretiseres gjennom vurder- og målbare indikatorer.

    Analysen gir innsikt i systematisk kvalitetsarbeid for institusjonene, NOKUT og andre myndigheter og peker samtidig på mulige områder for videre analyse og utvikling.

    Forfattere: Jon Lanestedt, Philipp Emanuel Leivestad Friedrich

    Les hele rapporten (pdf)

  • Rapport B: Tematisk analyse av NOKUTs tredje runde med periodisk oppfølging

    Høyskoler uten selvakkrediteringsmyndighet


    Les hele rapporten (pdf)


    Sammendrag

    Denne delrapporten analyserer funn fra NOKUTs tredje runde med periodisk oppfølging (2017–2024) av høyskoler med akkrediterte studietilbud, men uten selvakkrediterings-myndighet.

    Studien omfatter 16 institusjoner som har det til felles at de er små, både i antall ansatte, studenter og studieprogrammer. Til sammen representerer de 54 studieprogrammer, drøyt fem tusen studenter og færre enn 400 ansatte. Samtidig utgjør de i 2025 en tredjedel av sektorens 48 høyere utdanningsinstitusjoner. Alle unntatt én er private, og flere har bakgrunn som fagskoler. Videre er de gjennomgående spisset mot én bestemt bransje eller et begrenset antall fagfelt, for eksempel innen helse, kreativ virksomhet eller med utgangspunkt i livssyn.

    Analysen undersøker i hvilken grad disse institusjonene oppfyller kravene til systematisk kvalitetsarbeid, særlig når det gjelder periodiske evalueringer av studietilbudene og systematisk kontroll av at alle tilbud til enhver tid oppfyller gjeldende akkrediteringskrav. Resultatene viser at 13 av 16 institusjoner ikke oppfylte kravet til systematisk kontroll, mens ni av disse 13 heller ikke oppfylte kravet til periodiske evalueringer.

    Institusjonene med selvakkrediteringsmyndighet i tredje runde med periodisk oppfølging viser til sammenligning langt færre mangler. Med utgangspunkt i tilsynsrapportene for de 16 institusjonene identifiserer rapporten gjennomgående utfordringer som særlig gjelder denne gruppen små institusjoner. Funnene omfatter blant annet følgende forhold, der mange høyskoler uten selvakkrediteringsmyndighet:

    • har få faglige og administrative ansatte, og dermed begrensede ressurser og lite handlingsrom for å utvikle og opprettholde et systematisk kvalitetsarbeid
    • har et kvalitetsarbeid med svak strategisk forankring; når kvalitetssystemet ikke er koblet til overordnede mål og utviklingsprosesser, svekkes systemets funksjon som styringsverktøy
    • har varierende grad av kunnskap om gjeldende regelverk og usikkerhet knyttet til forståelsen av dette; NOKUT erfarer at flere opplevde kravene i forskriftene som uklare eller lite relevante for egen virksomhet
    • har sin opprinnelse i fagskolesektoren og kort fartstid innen høyere utdanning; historisk bakgrunn og institusjonell modenhet kan påvirke det systematiske kvalitetsarbeidet
    • opplever systematisk kvalitetsarbeid mer som et eksternt krav enn som et verktøy for intern sikring og videreutvikling av kvalitet
    • har kvalitetssystemer som er for omfattende sett i forhold til høyskolenes størrelse og organisatoriske kapasitet

    Rapporten gir flere anbefalinger for å styrke kvalitetsarbeidet i denne delen av sektoren. Selv om det ikke er størrelsen i seg selv som avgjør kvaliteten, peker funnene på at utdanningsledelse med lav kapasitet og små fagmiljøer gjør det krevende å etablere og vedlikeholde robuste kvalitetssystemer og systematisk kvalitetsarbeid, med god kontroll av at nasjonale minimumskrav for høyere utdanning er oppfylt. I lys av dette kan det være grunnlag for en bredere diskusjon om hvilke strukturelle forutsetninger som bør ligge til grunn for bærekraftig virksomhet i høyere utdanning.

    Forfattere: Jon Lanestedt, Philipp Emanuel Leivestad Friedrich

    Les hele rapporten (pdf)