5. Fremtidsutsikter

Innholdsfortegnelse     Last ned årsrapporten i pdf

Vi er inne i en tid preget av uro, raske endringer og økt press på demokratiske verdier. I en slik situasjon blir arbeidet med å sikre kvalitet og skape tillit i utdanningssektoren enda viktigere enn før. Dette understreker behovet for NOKUTs rolle som uavhengig kvalitetssikringsorgan, hvor det er avgjørende med bidrag for å styrke samfunnets tillit til utdanningsinstitusjonene og bidrar til et robust og kunnskapsbasert demokrati.

NOKUTs samfunnsoppdrag er forankret i sektormålene for kunnskapssektoren, og vil i årene fremover videreutvikle arbeidet med ekstern kvalitetssikring som sikrer kvaliteten i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Vi vil samtidig videreutvikle vår rolle som kunnskapsleverandør i sektoren, slik at innsikt fra vårt arbeid bidrar til godt kvalitetsarbeid i sektoren, fagpolitisk utvikling, demokratisk deltakelse og bærekraftig omstilling. Et sentralt mål er å sikre at utdanningene er relevante og oppdaterte i tråd med arbeidslivets behov, slik at flere får kompetanse som gir varig verdi for både den enkelte og samfunnet.

NOKUT vil også bidra til sosial og geografisk utjevning gjennom å stille krav til kvalitet i utdanningstilbud over hele landet som vil gi flere like muligheter til utdanning og kvalifisering. Kvalitetssikrede utdanningstilbud legger til rette for livslang læring og kompetanseheving for alle, uavhengig av bosted. Videre vil vi fortsette vårt internasjonale samarbeid for å sikre at NOKUTs arbeid bidrar til at norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning har høy kvalitet og er internasjonalt anerkjent.  

For 2026 får NOKUT en økning i budsjettrammen. Dette gir oss muligheten til å ta igjen etterslepet fra tidligere år samtidig som vi kan ha høye ambisjoner for arbeidet vårt med ekstern kvalitetssikring i utdanningene som gis. På den måten vil vi oppnå bedre samfunnseffekt og bidra til at nødvendig tillit til sektoren blir ivaretatt. NOKUT går inn i det nye året med erfaringer fra 2025 som viser at målrettet innsats, forbedrede prosesser og digital støtte gir resultater. Det er fortsatt behov for å sikre både tempo i akkrediteringsarbeidet og en større bredde og mer treffsikre tilsyn. I 2026 vil vi derfor prioritere tre hovedgrep som gir føringer for arbeidet videre:

  • Øke dekningsgrad og treffsikkerhet i ekstern kvalitetssikring
  • Sikre god balanse mellom tilsyn og akkreditering og ruste organisasjonen for økt volum og kompleksitet i søknader
  • Videreføre digital satsing for å bedre brukervennligheten, øke effektiviteten i kjerneoppgavene og styrke kunnskapsgrunnlaget

 

Øke dekningsgrad og treffsikkerhet i ekstern kvalitetssikring

Kunnskapsdepartementet har en forventning om at NOKUT skal dekke en større bredde av sektoren gjennom våre eksterne kvalitetssikringsaktiviteter. Flere institusjoner og/eller studieprogrammer og studietilbud skal berøres oftere av eksterne kvalitetssikringsaktiviteter, slik at NOKUT får en god oversikt over kvalitet på tvers av sektoren. For å kunne si noe mer konkret om vi lykkes i å oppfylle målet, vil vi bruke ressurser på å få frem en mer helhetlig oversikt over kvaliteten i sektoren både gjennom en tydeligere definisjon av dekningsgrad og en hensiktsmessig måte å måle det på.

  • Den fjerde runden med periodisk oppfølging (2025–2033) har startet, med metodikk som i større grad vektlegger egenvurdering og utvikling og samtidig reduserer dokumentasjonsomfanget og den totale ressursbruken. Våren 2026 skal den første tilsynsfasen for institusjonene ferdigstilles, evalueres og avsluttes med en tilsynsrapport. Deretter går institusjonene inn i en utviklingsfase hvor rådene og eventuelle pålegg skal følges opp.

  • Lav tilsynsaktivitet over tid øker risikoen for at sviktende kvalitet ikke fanges opp tidlig. Vi vil derfor videreutvikle og ta i bruk metodikk for risikobaserte tilsyn, slik at innsatsen målrettes mot områder og institusjoner der risikoen vurderes som størst. Ambisjonen er flere tilsyn av variert omfang – og bedre treffsikkerhet.

  • NOKUT vil styrke evalueringer som virkemiddel for kvalitetsutvikling og kunnskapsgrunnlag, i tråd med målet om å dekke bredden av norsk høyere utdanning. Erfaringene tilsier at forankring i fagmiljøene er avgjørende for effekt og nytte. I 2026 vil vi prioritere videreutvikling av evalueringsporteføljen og metoder som gjør det mulig å gjennomføre flere evalueringer parallelt i årene fremover. Arbeidet med en fjerde evaluering innenfor HUMSAM skal settes i gang høsten 2026.

Balanse mellom tilsyn og akkreditering

Vi ser flere endringer i utdanningslandskapet som gjør at NOKUT må utvikle kvalitetssikringsaktivitetene sine og tilpasse bruken for å sikre kvalitet og skape tillit. Høyere yrkesfaglig utdanning er i sterk vekst, og det er høye ambisjoner om å øke utdanningstilbudet og skjerpe krav til kvalitet, relevans og kobling til arbeidslivet. Tilbudene blir mer mangfoldige i form, med flere fleksible, samlings- og nettbaserte løp som stiller nye krav til læringsutbytte og vurdering. I dette landskapet blir både akkrediteringer og tilsyn viktige virkemidler for å sikre kvalitet og opprettholde tillit.

Med økte ressurser i 2025 og gjennomført opplæring av nyansatte vil det være et realistisk mål i 2026 å opprettholde det høye nivået på akkrediteringer på om lag samme nivå som i år. I tillegg kan vi øke antall tilsyn, forutsatt at gevinstene fra digitalisering og opplæring realiseres.

Samtidig vet vi at akkreditering av ph.d. og institusjoner er svært ressurskrevende og vil innvirke på antallet akkrediteringer vi får gjennomført. Ressursbildet vil også påvirkes av arbeid med europeiske grader og den kommende ENQA-evalueringen, som begge må planlegges og bemannes for å sikre etterlevelse og videre utvikling.

  • Vi har lagt til rette for å prioritere en videreutvikling av kompetanse og metodikk samt å sikre det rettslige grunnlaget for å sette oss i bedre i stand til å følge opp indikasjoner på alvorlig sviktende kvalitet i studietilbud fremover.

    Det har vært jobbet med prosedyre og metode for tilsyn med fagskolenes kvalitetsarbeid. Innspill fra sektoren er innhentet, og det er lagt et godt grunnlag for å ferdigstille arbeidet når nytt regelverk er vedtatt. Gevinster av større effektivitet på å behandle søknader om akkrediteringer betyr at vi kan bruke ressurser på å sette i gang tilsyn av fagskolenes systematiske kvalitetsarbeid, noe som må være på plass for de fagskolene som skal søke om institusjonsakkreditering.

  • Innen akkreditering av fagskoleutdanninger og fagområder forventer vi mange søknader i årene som kommer. Det skyldes både økt aktivitet i sektoren og at rundt 50 % av søknadene får avslag, og mange avslåtte søknader kommer raskt tilbake. Vi forventer vekst i akkrediteringssøknader både om enkeltutdanninger og fagområder. For å dempe tilstrømmingen av svakt underbygde søknader vil vi vurdere tiltak som tydeligere dokumentasjonskrav, tilsvarsrunde og økt veiledning. Fagområdeakkreditering vil ha prioritet; når institusjoner oppnår dette, vil de trekke enkeltsøknader og dermed avlaste saksvolumet. Også i statsbudsjettet for 2026 fremheves det som viktig at flere fagskoler arbeider for få og oppnå fagområdeakkreditering. 

  • De siste årene har vi mottatt og behandlet flere søknader om institusjonsakkreditering innen høyere utdanning, en tendens vi mener vil fortsette fremover. Det gjelder både høyskoler og vitenskapelige høyskoler som søker om å bli akkreditert som universitet og uakkrediterte institusjoner som søker om å bli akkreditert som høyskole. Det vil bidra til å gi institusjonene økte faglige fullmakter, men prosessene krever mye tid og ressurser, både for NOKUT og for institusjonene selv.

    NOKUT må også forberede seg på å motta de første søknadene om institusjonsakkreditering for fagskoler fra 1. januar 2027. Dette krever at vi har på plass nødvendig veiledningsmateriell og systemer og rutiner for å motta og behandle søknader om institusjonsakkreditering fra denne sektoren.

  • Den periodiske oppfølgingen innen høyere utdanning har i 2025 gått etter planen med fem ferdigstilte tilsyn. Kravene til mengden dokumentasjon fra institusjonene er redusert sammenlignet med tidligere periodiske tilsyn, og vi vil fortsette dette arbeidet. Vi tenker det er realistisk å holde samme takt i 2026, men der vi også ser på risikobaserte tilsyn med studietilbud eller institusjonsakkreditering.

  • Det er en forventning om at NOKUT skal gjøre flere økonomisk tilsyn, og særlig ved private fagskoler. Erfaringene fra økonomiske tilsyn de siste årene har avdekket komplekse problemstillinger som krever mer spesialisert kompetanse, og NOKUT må tilpasse kapasitet og kompetanse etter behov. Her vil vi også se på bruk av ekstern bistand der risiko og kompleksitet er høyest. Dette vil sette oss i stand til å åpne og ferdigstille økonomiske tilsyn raskere. Vi har tro på en moderat økning i antall gjennomførte økonomiske tilsyn i 2026.

  • I 2025 har NOKUT videreutviklet rammer, metoder og tjenester samt resultatmålene for regelverksarbeid og tjenestetilbud. Dette arbeidet med ytterligere forbedringer videreføres.

    Stortinget har bedt regjeringen koble høyere yrkesfaglig utdanning til ECTS innen stortingssesjonen 2025–2026. NOKUT skal, på bakgrunn av NIFUs utredning og i tråd med oppdraget fra departementet, vurdere hvordan ESG kan ligge til grunn for kvalitetssikring av høyere yrkesfaglig utdanning samtidig som sektorens egenart ivaretas. Det foreligger også planer om arbeid med videreutvikling av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og utvikling av forskriftsbestemmelser for NOKUTs arbeid med den europeiske tilnærmingen til fellesgrader.

 

Videreføre digital satsing

Med raske endringer og nye teknologiske muligheter er det viktig med videre satsing på digitalisering, da det gir oss en mer effektiv plattform å virke på. Den digitale satsingen skal ha tydelige føringer, øke den digitale modenheten i organisasjonen og sikre riktig digital kompetanse på riktig nivå. Vi skal velge innsatsområder som er viktige for arbeidet vårt, med tiltak som gir merverdi for sektoren, samfunnet og Kunnskapsdepartementet og som er i tråd med regjeringens digitaliseringsstrategi. Innsatsområdene vil dreie seg rundt å:

  • heve digital kompetanse og bygge kultur for læring og nytenking
  • sikre infrastruktur for trygg og ansvarlig digitalisering
  • øke effektivitet og kvalitet i kjerneoppgavene våre
  • bruke KI til å fremme datadrevet innsikt og øke treffsikkerhet
  • skape mer sammenhengende tjenester gjennom samarbeid og deling

Disse innsatsområdene skal bidra til å effektivisere tjenestene våre gjennom å redusere saksbehandlingstiden og ressursbruken. De skal ivareta og fremme en brukervennlig samhandling med våre eksterne samarbeidspartnere og brukere. Videre skal utvikling av KI og datadrevet innsikt øke andelen strukturerte data og bistå saksbehandlerne våre med dataanalyse og beslutningsstøtte.

Dette vil bidra til å møte forventningene KD har til oss, der det i tråd med økte midler ligger en forventning om økt tilsyn, evaluering og akkreditering. Dette støtter også tydelig opp om regjeringens ambisjoner for digitalisering der Norge skal bli verdens mest digitaliserte land.

  • NOKUT står overfor et økende behov for å kunne hente inn, bearbeide og dele data både fra eksterne kilder og fra egne interne datasett. NOKUT vil fortsette å styrke grunnlaget for kunnskapsbasert virkemiddelbruk gjennom bedre struktur, kvalitet og deling av data. Vår interne database gir en samlet oversikt over akkrediteringer og tilsyn og er tilrettelagt for å kunne kobles til det nasjonale utdanningsregisteret. Videre vil samarbeid om nasjonale registre og datadeling støtte både NOKUTs analyser og sektoren mer generelt.

  • NOKUT skal bygge videre på innførte digitale løsninger som gjør søknadsprosesser enklere og mer standardiserte. I 2025 ble det lansert nye og forbedrede søknadsløsninger, blant annet via Altinn for studietilbud i høyere utdanning. Fremover vil vi prioritere videre standardisering og forbedring av digitale løsninger som reduserer manuell behandling og øker forutsigbarheten for søkerne.

  • Regjeringens digitaliseringsstrategi vektlegger økt bruk av kunstig intelligens (KI) i offentlig sektor. NOKUT vil i årene fremover videreutvikle KI på en kontrollert måte, med klare krav til ansvarlighet, transparens og etterlevelse. Erfaringer fra pilotering viser at KI kan støtte analyse av store dokumentmengder og identifisere relevante funn, men at faglig skjønn og kvalitetssikring må ligge hos mennesker. Prioriteten i 2026 er derfor å videreutvikle praktiske anvendelser der KI faktisk frigjør tid og styrker kvaliteten i beslutningsgrunnlaget.

 

Budsjett 2026

Vi omtaler kort driftsinntektene og budsjettvirkning av hovedprioriteringene i 2026.

  • NOKUT mottar 154,284 millioner kroner i ordinære driftsmidler over statsbudsjettet i 2026. Tildelingen fra Kunnskapsdepartementet utgjør over 99 prosent av inntektene i 2026. Det er budsjettert med totalt 7,170 millioner kroner i overføringer fra 2025. Dette gjelder utsatt aktivitet.

    NOKUTs bevilgning på post 01 driftsutgifter for 2026 er økt med til sammen 15 millioner kroner sammenlignet med tildelingen gitt i statsbudsjettet for 2025. Bevilgningen er gitt for at NOKUT i større grad skal føre økonomisk og faglig tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning og behandle flere søknader om akkreditering i høyere yrkesfaglig utdanning, som en del av regjeringens satsing på nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning. I 2025 ble NOKUT tildelt 8,518 millioner kroner over revidert nasjonalbudsjett, slik at de samlede tildelingene på post 01 utgjorde 143,570 millioner kroner. Det innebærer en reell økning på 10,714 millioner kroner fra 2025 til 2026.

    NOKUT har i tillegg mottatt en øremerket tildeling på 3,1 millioner kroner over kapittel 241 Felles tiltak for fagskoler. Midlene skal gå til å videreføre arbeidet med å undersøke mulighetene til å bruke KI i arbeidet med faglig tilsyn og akkrediteringer i høyere yrkesfaglig utdanning og til å legge til rette for å motta søknader om institusjonsakkreditering fra fagskoler fra 1. januar 2027.

    Driftsinntektene fra andre kilder enn Kunnskapsdepartementet varerier fra år til år avhengig av prosjekter og samarbeid. I 2026 har vi budsjettert med inntekter på til sammen 0,8 millioner kroner fra Forskningsrådet og konferansen for høyere utdanning som planlegges og gjennomføres sammen med HK-dir.

    Budsjetterte inntekter fra de nasjonale eksamenene er på 12,1 millioner kroner, fordelt på 4,6 millioner kroner i bevilgning til spesielle driftskostnader og 7,5 millioner kroner på egen linje for inntekt fra tilskudd. Vi utbetaler honorar til sensorene på nasjonal eksamen for deretter å fakturere institusjonene for deres andel av beløpet.

  • NOKUT har et virksomhetsbudsjett i 2026 som ligger 17,6 prosent høyere enn regnskapet for 2025. Budsjettet reflekterer NOKUTs strategiske prioriteringer og særskilte forventninger fra Kunnskapsdepartementet. Totalt sett er midler disponert til NOKUTs eksterne kvalitetssikringsaktiviteter økt.

    NOKUT vil i 2026 opprettholde kapasiteten for å kunne levere både på akkreditering og på tilsyn med høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. I større grad enn tidligere år planlegger vi å ta i bruk vikarer ved langtidsfravær og forskutterte stillinger for å opprettholde kapasiteten. Lønnsbudsjettet dekker også honorarer til de sakkyndige som har oppdrag innenfor NOKUTs eksterne kvalitetssikringsaktiviteter. I 2026 utgjør honorarer til de sakkyndige 20 prosent av lønnsbudsjettet.

    Budsjettet for andre driftskostnader har økt med 6,8 millioner kroner sammenlignet med regnskapet i 2025. I tillegg til forventet prisstigning skyldes dette økte kostnader til eksterne konsulenter innen IT-utvikling, kurs og seminarer for eksterne og lisenser/skylagring.

    I budsjettet er det også beregnet investeringer og avskrivninger. NOKUT har prioritert å øke investeringene til IT-utvikling. Dette utgjør en økning fra 3,7 millioner i 2025 til 9,8 millioner kroner i 2026 og vil bidra til å forenkle og digitalisere arbeidsprosessene. Øvrige investeringer er IT-utstyr.

 

Les videre