Hva kjennetegner godt kvalitetsarbeid i høyere utdanning?
NOKUT har analysert erfaringene fra den tredje runden med periodisk oppfølging av systematisk kvalitetsarbeid ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. Hovedrapporten gir et samlet bilde av fellestrekk, utfordringer og eksempler på god praksis i sektoren.
Den tematiske analysen bygger på 48 tilsynsrapporter fra perioden 2017–2024 og gir innsikt i hvordan institusjonene arbeider med å sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningene sine.
Hva er periodisk oppfølging?
NOKUTs tilsyn med universiteter og høyskolers systematiske kvalitetsarbeid inngår i NOKUTs periodiske oppfølging av norske universiteter og høyskoler. Formålet er å sikre at institusjonene arbeider systematisk med å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningene samt å bidra til læring, dialog og kvalitetsutvikling i sektoren og skape tillit til norsk høyere utdanning.
Gir oversikt over gjennomgående utfordringer
Rapporten viser at institusjonene i stor grad tar kvalitetsarbeid på alvor, men også at det finnes gjennomgående utfordringer på tvers av institusjonene. Fire hovedutfordringer peker seg ut.
– Vi ser at kvalitetsarbeid fungerer best når det er forankret i ledelsen og oppleves relevant for fagmiljøene. Rapporten viser at det ikke er systemene i seg selv som avgjør, men hvordan de brukes i praksis, sier Hege Brodahl, avdelingsdirektør i NOKUT.
For det første viser analysen at kvalitetssystemene ikke alltid fungerer som effektive styringsverktøy. Flere institusjoner mangler helhetlige systemer eller har kvalitetssystemer som i liten grad er koblet til institusjonenes overordnede strategi og prioriteringer.
For det andre er det utfordringer knyttet til eierskap. Studenter, ansatte og eksterne aktører involveres ikke alltid i kvalitetsarbeidet, og tilbakemeldinger blir i noen tilfeller ikke fulgt opp.
For det tredje peker rapporten på ressurs- og dokumentasjonsutfordringer. Manglende tid, kompetanse og kapasitet gjør det krevende å drive systematisk kvalitetsarbeid, og mye verdifullt arbeid foregår uformelt uten å bli dokumentert.
For det fjerde viser analysen svakheter i hvordan institusjonene arbeider med kvalitet over tid. Manglende kontinuitet, læring og strategisk oppfølging kan gjøre det krevende å sikre at erfaringer fra kvalitetsarbeidet brukes systematisk i videre utvikling.
Også mange eksempler på god praksis
Samtidig viser rapporten at det finnes mange gode eksempler på godt kvalitetsarbeid i sektoren. Institusjoner som lykkes, kjennetegnes blant annet av:
- Kvalitetssystemer som er tilpasset institusjonenes størrelse og egenart
- Tydelige roller og ansvarsbeskrivelser
- Bred involvering av studenter og ansatte
- Velfungerende tilbakemeldingssløyfer
- God balanse mellom kontroll og utvikling
Disse institusjonene bruker kvalitetssystemet aktivt som et verktøy for læring, styring og videreutvikling av utdanningene.
Et kunnskapsgrunnlag for videre utvikling
Hovedrapporten gir et kunnskapsgrunnlag både for institusjonenes videre kvalitetsarbeid, for myndighetene og for NOKUTs egen videreutvikling av periodisk oppfølging. Funnene danner også rammen for to tilknyttede rapporter: én som ser nærmere på høyskoler uten selvakkrediteringsmyndighet, og én som utforsker bruk av KI i analysearbeidet.