Kobling til arbeidslivet i kreative fag

Helt siden opprettelsen av en fagskolelov i 2003 har fagskolens kobling til arbeidslivet vært sentralt. Fagskolene blir sett på som arbeidslivets skole, og det er forutsatt at utdanningene som tilbys skal være relevant for arbeidslivet uten at det er behov for ytterligere utdanning. De visuelle kunstfagskolene har lange tradisjoner som kunstskoler og har vært en del av fagskolesektoren siden 2006. De visuelle kunstfagenes relevans for arbeidslivet har vært diskutert flere ganger, blant annet i forbindelse med revideringen av fagskoleloven i 2007.

På denne temasiden ser vi nærmere på hvordan studentene, i den større gruppen av utdanninger innenfor det vi her kaller "Kreative fag", oppfatter både arbeidslivsrelevansen og kontakten med arbeidslivet i den utdanningen de går på. Her finner dere informasjon om hvilke undergrupper av fag vi har delt opp de kreative fagene i, historikk om tidligere lovarbeid og analyser av enkelte spørsmål i Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019.

De overordnede resultatene for påstandene om arbeidslivstilknytning finnes i figur 1 under. I figuren vises både svarfordeling og gjennomsnittsverdi for alle som har svart på undersøkelsen, samt for de enkelte undergruppene av kreative fag. Påstandene under temaet "arbeidslivstilknytning" kan grovt deles inn i to undertemaer: arbeidslivsrelevans og arbeidslivskontakt. Disse undertemaene undersøkes nærmere i egne analyser nederst på denne siden.

Kort oppsummert finner vi at det er store forskjeller i hva studentene i de to største undergruppene av kreative fag, digital design og visuell kunst, mener om både arbeidslivsrelevansen og arbeidslivskontakten i utdanningene de går på. Mens studenter som studerer digital design er tydelige på at de oppfatter utdanningen de går på som relevant for arbeid uten ytterligere utdanning, er studentene i visuelle kunstfag i mindre grad enig i dette. Samtidig finner vi at studentene i visuelle kunstfag opplever kontakten med arbeidslivet som bedre enn studenter i digital design, og også bedre enn studenter i flere andre utdanningstyper som for eksempel studenter i tekniske fag. Det kan derfor se ut som om det studentene i visuelle kunstfag mangler i sin opplevelse av utdanningens direkte relevans for arbeidslivet til en viss grad veies opp av at kontakten med arbeidslivet oppfattes som relativt god. NOKUT har for øvrig ikke funnet at resultatene skulle tilsi at kunstfagskolene ikke oppfyller lovens krav til yrkesretting av utdanningen, slik tolkningen av denne termen er gjort i forarbeidene til loven og i NOKUTs praksis.

Figur 1: Svarfordeling og gjennomsnitt for alle spørsmålene om arbeidslivstilknytning i Studiebarometeret 2019. "Nasjonalt" er resultatet for alle som svarte på undersøkelsen. Gjennomsnittet vises som en blå strek. For hver påstand sorteres figuren slik at det faget med studentene som er mest enig i påstanden er øverst, mens det med de minst enige studentene er nederst.

Skrevet av: Magnus Strand Hauge | 26. september 2019


Gå tilbake til hovedsiden