Nasjonal deleksamen

Barnevern

  • Nasjonal eksamen i rettsanvendelse i barnevern 2022–2024: Sentrale funn og implikasjoner

    Les hele rapporten (pdf)


    Forord

    Nye masterutdanninger i barnevernsfaglig arbeid og en nasjonal eksamen i rettsanvendelse i barnevernet ble innført i 2022 for å heve kompetansen og særlig den juridiske kompetansen i barnevernet.  

    NOKUT har derfor gjort en gjennomgang av erfaringene fra implementeringen med piloten høsten 2022 til og med gjennomføringene med alle institusjoner høsten 2023 og høsten 2024.

    Gjennomgangen i sin helhet tar for seg studenters, underviseres, sensorers og programlederes erfaringer med nasjonal eksamen i rettsanvendelse 2022 til 2024 samt dyptgående analyser av eksamenssett, resultat- og sensurdata for å undersøke ulike aspekter av vurderingskvaliteten. Hensikten er å kartlegge og utvikle kvalitet i de nasjonale eksamenene og å videreutvikle kunnskapen i utdanningene når det gjelder vurdering og læring generelt og av juridisk metode i barnevernet spesielt.  

    Til sammen sammenfattes disse erfaringene og kunnskapsgrunnlaget i tre rapporter:

    Denne korte rapporten oppsummerer hovedfunn fra disse tre rapportene.

    Tusen takk til studentene og fagmiljøene som på ulikt vis bidrar til nasjonal eksamen og har bidratt til at vi kan skrive disse rapportene. Takk for innspill til rapportene både i samtaler og på fagseminaret juni 2025!

    Forfatter: Helen Bråten

    Les hele rapporten (pdf)

  • Studentstemmen: om undervisning, emneinnhold og vurdering i rettsanvendelse for barnevernsfaglige masterprogram

    Les hele rapporten (pdf)


    Sammendrag

    Rapporten presenterer funn fra en spørreundersøkelse sendt til studenter som har fulgt undervisning og avlagt nasjonal deleksamen i rettsanvendelse ved de to barnevernsfaglige masterprogrammene som ble opprettet høsten 2022. Undersøkelsen har kartlagt hvem studentene var og hvordan de opplevde læring, undervisning og eksamen.

    Rapporten viser at studentene har en variert bakgrunn. Omtrent en tredjedel kom rett fra bachelorstudier, en tredjedel fra jobb i barnevernstjenesten og resten fra annen relevant jobb eller utdanning.

    Ønske om mer kunnskap
    Motivasjonen for å starte på masterstudiet var hovedsakelig personlig engasjement og et behov for mer kunnskap i arbeidet. De som hadde jobbet i barnevernet eller annen relevant jobb, oppga personlig engasjement oftere som motivasjon enn de som kom rett fra bachelor, som oftere oppga behovet for mer kunnskap som motivasjon. Mange studenter opplevde at bachelorstudiet ga begrenset juridisk kompetanse, og litt under en tredjedel mente at undervisningen på masterstudiet ikke var tilpasset deres kunnskapsnivå.

    Høy arbeidsbelastning med studier og jobb
    Rapporten viser at studentene jobber svært mye ved siden av studiene. De fleste (60 prosent) tar studiet på heltid, mens resterende 40 prosent tar studiet på deltid. De som hadde en jobb i barnevernstjenesten før studiet, fortsetter å jobbe der under masterstudiet, med en tilsvarende 100 prosent stilling ved siden av. Studentene som har annen relevant jobb, jobbet også gjennomsnittlig over 90 prosent ved siden av. Over halvparten av de som jobbet i barnevernet fikk lesedager, mens færre fikk redusert arbeidsmengde eller vikar. Studentene rapporterer at de, i gjennomsnitt, brukte 6 timer per uke på organiserte læringsaktiviteter, 7 timer på egenstudier og 23 timer på betalt arbeid knyttet til juridisk metode og rettsanvendelse. Dette kan det tyde på at mange studenter har en høy arbeidsbelastning med arbeid og studier i løpet av studieperioden.

    Juss oppfattes som viktig for utøvelsen
    Hele 87 prosent så på juridisk metode og rettsanvendelse som viktig for yrkesutøvelsen, mens rundt 70 prosent opplevde praktisk nytte av det de konkret hadde lært om juridisk metode og rettsanvendelse. Studentene vurderte også den juridiske kompetansen ved sin arbeidsplass, og svarene gir ikke noe entydig bilde, men over to tredjedeler opplevede dog at læringsutbyttet fra emnet vil ha nytteverdi for kollegiet på egen arbeidsplass.

    God nytte av prøveeksamen og case
    Når det gjelder læringsaktiviteter, ble prøveeksamen vurdert som mest nyttig, etterfulgt av arbeid med tidligere eksamensoppgaver, relevante case-oppgaver, organisert skrivetrening og innleveringer/tester. Mange ønsket mer tilbakemelding fra underviser og at undervisningen gjøres relevant for yrket med bruk av eksempler. Flertallet av studentene mente at undervisningen forberedte dem godt til eksamen.

    De fleste studentene hadde erfaring med skoleeksamen fra før, men en liten andel hadde lite erfaring med eksamensformen før de startet på masterstudiet. Flere studenter påpekte at eksamensformen var stressende og krevende, men også viktig for barnevernsyrket. Flertallet forsto caseoppgavens problemstillinger raskt, og rundt 60 prosent mente de fikk vist sin kunnskap på eksamen. Blant studentene som fikk tilbud om undervisning før konte-eksamen, rapporterte over halvparten at de økte sin forståelse og hadde nytte av dette.

    Forfattere: Maria Louise Karlsen, Marte Skogli Pedersen

    Les hele rapporten (pdf)

  • Hvordan har det gått? Analyse av eksamenskvalitet og studentenes resultater på nasjonal eksamen i rettsanvendelse 2022–2024

    Les hele rapporten (pdf)


    Sammendrag

    Nasjonal eksamen i rettsanvendelse for masterstudenter i barnevern og barnevernsfaglig arbeid ble innført i 2022. Denne rapporten dokumenterer implementeringen av eksamen, og analyserer eksamens- og vurderingskvaliteten, samt studentenes resultater, i perioden høsten 2022 til høsten 2024.

    Implementering og utvikling av eksamen
    Innføringen av nasjonal eksamen i juridisk metode og rettsanvendelse bidrar til å sikre et enhetlig og tilstrekkelig høyt juridisk kompetansenivå på tvers av studiesteder. Etableringen av eksamen har skjedd i tett samarbeid med fagmiljøet og har skapt en arena for nasjonalt samarbeid i fagmiljøet med søkelys på vurderingskompetanse og juridisk kompetanse i barnevernet.

    Høy kvalitet og reliabilitet i eksamen og sensur
    Arbeidet med vurderingskvalitet i den nasjonale eksamenen følger to komplementære spor. Det første sporet omfatter eksamensutvikling og vurderingsarbeid gjennom skriftlige dokumenter og testteoretiske analyser. Dette inkluderer bruk av vurderingsrubrikker, sensorveiledninger, fagfellevurderinger og studentinnspill, som samlet bidrar til gjennomarbeidede eksamener av høy kvalitet. IRT-analyser viser at rubrikkene fungerer godt, har stor variasjon i vanskegrad og skiller tydelig mellom studenter med høy og lav kompetanse. Analysene dokumenterer høy reliabilitet, særlig rundt grensen for bestått/ikke-bestått, og sensorsamsvaret er gjennomgående høyt i ordinær sensur. Ifølge IRT-analysene er eksamenene ikke for vanskelige for kandidatene. Noen sensorer uttrykker imidlertid bekymring for at rubrikkene i noen tilfeller kan bidra til at faglig svake besvarelser oppnår bestått, ifølge sensorundersøkelsene.

    Felles faglige standarder og vurderingsdialoger
    Det andre sporet handler om vurderingsdialoger og kalibrering i fagmiljøet. Fagmiljøet samles i nettverk og arbeider kontinuerlig med forbedringer, utvikle felles faglige standarder, dele erfaringer og diskutere god praksis for læring og vurdering i rettsanvendelse i barnevern.

    Underviserne og sensorene understreker viktigheten av nasjonal eksamen som faglig utviklingsarena, og sensorene ser at dette bidrar til deres egen faglige og vurderingsfaglige utvikling. Sensorene rapporterer at dette arbeidet fremmer nettverksbygging og inspirasjon til egen undervisningspraksis og understreker verdien av nasjonal eksamen som en plattform for kvalitetsutvikling og kunnskapsdeling. Samarbeidet kan handle om erfaringsdeling, felles undervisning og deling av læringsressurser. Nasjonal eksamen har også gitt tilgang til kunnskap som ellers ikke ville vært tilgjengelig uten en nasjonal eksamen.

    Studentenes resultater
    I perioden 2022–2024 har 935 studenter avlagt eksamen ved 13 utdanningsinstitusjoner. I snitt bestod 58 prosent av studentene eksamen, med betydelig variasjon i prestasjoner og beståttandeler mellom utdanningsinstitusjonene.

    Bachelorbakgrunn, dvs. om studenter har en bachelorgrad i vernepleie, sosialt arbeid eller barnevern, forklarer i liten grad variasjonen i studentenes eksamensresultater. Om studentene tar master i barnevern eller master i barnevernsarbeid har også liten forklaringskraft på eksamensresultatene. Alder har en liten, men statistisk signifikant negativ effekt på sannsynligheten for å bestå eksamen.

    Mens tidligere analyser har vist at videregående karakterer har vært viktig for å forklare studentprestasjoner på andre nasjonale eksamener, viser dette kun en svak sammenheng for masterstudiene i barnevernsfaglig arbeid. Derimot har karakterer i norsk fra videregående skole en tydelig positiv sammenheng med sannsynligheten for å bestå eksamen. Videre er det en sterk positiv og statistisk signifikant sammenheng mellom studentenes karaktersnitt på masterprogrammet og poengsummen deres på nasjonal eksamen.

    Utdanningsinstitusjon viser seg som en viktig forklaringsfaktor for studentenes prestasjoner i alle analyser, også når det kontrolleres for bakgrunnsvariabler. Det er betydelige forskjeller i terskelverdier for å bestå mellom institusjonene, noe som indikerer at institusjonsspesifikke faktorer påvirker studentenes resultater.

    Analysene av vurderingsrubrikkene viser at studentene generelt behersker å identifisere juridiske problemstillinger og finne relevante rettskilder. Samtidig ser vi at mange opplever det vanskelig å tolke vilkår. Mange studenter har utfordringer med å vurdere, eller utelater vurderinger knyttet til barnets beste og rettsprinsipper som minste inngreps prinsipp og barnets rett til medvirkning.

    Veien videre
    Det er behov for å videreutvikle både undervisning og eksamen for å sikre studentenes juridiske metodeforståelse. Den politiske utviklingen med oppmyking av krav til master for arbeid i barnevernet gjør videre arbeid med kompetanseheving i juridisk metode enda viktigere. Denne rapporten bidrar med et kunnskapsgrunnlag for å forstå utfordringene og mulighetene fremover.

    Forfattere: Helen Bråten, Nora Torgersen, Maria Karlsen og Mathias Meier Nilsen, Karl Johan Skeidsvoll og Øystein Guttersrud

    Les hele rapporten (pdf)

  • Undervisning i juridisk metode i barnevernsfaglige mastere

    Les hele rapporten (pdf)


    Sammendrag

    Bakgrunn og formål
    I 2021 fikk NOKUT i oppdrag å innføre en nasjonal juridisk eksamen for nye mastere i barnevern og barnevernsarbeid. Programmene skulle starte opp fra og med høsten 2022. Målet med nye mastere og nasjonal eksamen var å øke kompetanse blant ansatte i barnevernet og sikre tilstrekkelig juridisk kompetanse. Bufdir (2019) påpekte også at det var store variasjoner i innhold og kvalitet i utdanningene.

    Denne rapporten kartlegger undervisning og erfaringer etter de to første gjennomføringene av nasjonal eksamen hos de 13 utdanningsinstitusjoner som tilbyr master i barnevern og barnevernsarbeid. Den utforsker hvordan ulike fagmiljøer strukturerte program og emner samt tilrettela for at barnevernsstudenter skulle lære juridisk metode. Målet med kartleggingen er både å bidra til å utvikle eksamen og til erfaringsdeling mellom undervisere. I tillegg vil rapporten dokumentere oppstarten med nye program og ny eksamen.

    Metode
    Kartleggingen bygger på samtaler med undervisere og programledere samt gjennomgang av studieplaner og nettsider. Fokus har vært på undervisningsopplegg, programdesign og erfaringer fra de første eksamensgjennomføringene høsten 2022 og 2023. Vi ser også på justeringer gjort i ettertid.

    Hovedfunn

    • Store variasjoner i antall studenter knyttet til emnene og undervisningen
      Institusjonene har ulik størrelse på kull og antall studenter som skal følge undervisningen i juridisk metode og rettsanvendelse. Noen studentgrupper er små, med omtrent 10 studenter, andre er rundt 30, mens to institusjoner har mellom 60 og 70 studenter.
    • Variasjoner i organisering av undervisning
      Det er variasjon i innretningen av studieprogrammene og programdesign. UiA skiller seg mest ut med 5-årig integrert master, mens de andre har 2-årige masterprogram. Studieinnretning får også følger for emnedesign der hvor nasjonale eksamenen ligger. 

      Når det gjelder emnet knyttet til nasjonal eksamen, varierer omfanget fra 5 til 20 studiepoeng. Noen institusjoner har altså valgt et eget emne i juridisk metode på 5 studiepoeng, mens andre har integrert dette i større emner. Det er videre stor forskjell i antall undervisningstimer knyttet til den nasjonale eksamenen, fra 15 timer til 30 timer undervisning.

      Antall undervisere varierer stort sett mellom en og tre. Flere trekker frem at de savner å ha flere å spille på i undervisningen, og de som er minst to, eller har dedikerte seminarledere, trekker dette frem som positivt.

      Det er altså stor variasjon i ressurser når det gjelder antall undervisningstimer og undervisere. Uavhengig av ressurser ser vi samtidig et dedikert fagmiljø som jobber med et stort engasjement for at studentene skal lykkes og som har et tydelig bilde av studentenes utfordringer.
    • Heterogene studentgrupper
      Underviserne opplever at mange har svake forkunnskaper i juss, rettsregler så vel som metode. Studentene har ulik fagbakgrunn, og det gjør det utfordrende å tilpasse undervisningen. Noen institusjoner har adressert dette med tydelige forventninger til forkunnskap, andre kartlegger kunnskaper med oppgaver/case, og andre igjen vurderer å innføre forkurs.
    • Krevende studiesituasjon ved siden av jobb
      Juridisk metode og rettsanvendelse for ikke-jurister er et krevende fag og et modningsfag. Underviserne forteller at de fleste studentene jobber fulltid ved siden av studiene, uavhengig av om de følger deltid- eller heltidsstudier. I tillegg får de lite støtte fra arbeidsgiver. Dette gjør at studentene har en krevende studiehverdag som påvirker deltakelse og læringsutbytte. Eksamensresultatene nasjonalt viser at litt over halvparten av studentene har bestått de nasjonale eksamenene. Det kan stilles spørsmål om dette er et dårlig resultat sett i lys av at studentene arbeider 100 % i krevende jobber ved siden av studiet. Underviserne etterlyser prioritering og støtte fra myndigheter og arbeidsgivere for å oppfylle målsetningen med kompetanseløftet. Flere institusjoner møter situasjonen med mer obligatorisk undervisning.
    • Case-oppgaver er viktig i undervisningen
      Undervisere fremhever casebasert, praksisnær undervisning med oppfølging og tilbakemeldinger som god undervisning. Oppgaver og arbeidskrav tillegges vekt. Flere knytter dette til vurderingsrubrikkene som brukes ved nasjonal eksamen. Noen institusjoner trekker også frem viktigheten av skrivetrening. Videre fremheves også prøveeksamener og bruk av vurderingsrubrikkene som nyttige verktøy.
    • Nasjonal eksamen som utviklingsverktøy
      Den nasjonale eksamenen har gitt en arena for tettere samarbeid mellom de som underviser i juridisk metode og rettsanvendelse. På denne måten har eksamenen bidratt til økt samarbeid mellom institusjoner, styrket fagmiljø, særlig der hvor det er kun én underviser, og gitt mer fokus på juridisk metode i både bachelor- og masterutdanningene. Eksamenen har også bidratt til faglige diskusjoner rundt vurdering og undervisning.

    Forfattere: Marte Pedersen og Helen Bråten

    Les hele rapporten (pdf)

Sykepleie

  • Resultater på nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi: Gode studenter eller gode studieprogrammer?

    Sammendrag

    Bakgrunn
    I sitt første semester tar sykepleiestudenter eksamen i emnet anatomi fysiologi og biokjemi (AFB). Siden 2015 har eksamen i AFB blitt gjennomført som en nasjonal deleksamen. AFB er kjent for å være et krevende emne med høy strykprosent sammenliknet med andre fag på sykepleiestudiet. Det er betydelige forskjeller i karakterfordelingen og andelen som stryker på de ulike studiestedene. Årsakene til denne variasjonen har i liten gard blitt analysert av NOKUT og andre.

    Hensikt
    Hensikten med denne rapporten er å utforske hvilke faktorer som påvirker eksamensprestasjon i AFB og undersøke i hvor stor grad disse faktorene kan forklare forskjellene som observeres mellom studiestedene.

    Metode
    For å utforske problemstillingene i denne rapporten bruker vi resultatene fra nasjonal deleksamen som ble avholdt i desember 2019. Vi kobler disse dataene med bakgrunnsvariabler fra Felles studentsystem og gjennomfører en rekke statistiske analyser.

    Vi har også gjennomført 12 kvalitative intervjuer for å inspirere til videre analyser samt belyse eventuelle funn. I tillegg har vi samlet inn data gjennom to spørreundersøkelser. Den ene til emneansvarlige og undervisere, og den andre til studenter som tok AFB høsten 2019.

    Resultat
    Rapporten viser at studentenes alder, karakterpoeng fra videregående skole, type programfag (kjemi og/eller biologi) og studieforberedende retning er av betydning for prestasjon på eksamen i AFB. Disse faktorene er også hovedforklaringen på variasjonen som observeres mellom studiestedene. Det gjenstår likevel betydelig variasjon på individnivå som bør utforskes videre. Rapporten viser til en rekke tendenser og kvalitative data det kan være interessant å se nærmere på i denne sammenhengen. Vi oppfordrer fagmiljøene som tilbyr AFB til å utnytte mulighetene som nasjonal deleksamen gir for å utforske videre hvordan studentenes læringsutbytte kan økes.

    Forfattere: Magnus Haakens, Hilde Karlsen og Helen Bråten

    Les hele rapporten (pdf)

  • Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningen – høsten 2017

    Konklusjon

    Vi har i denne rapporten sammenstilt nasjonale resultater fra 2016 og 2017. Resultatene fra pilottestingen i 2015 er ikke tatt med siden denne gjennomføringen ikke var i fullskala-format. De nasjonale resultatene i 2017 viser liten endring fra året før. Andelen kandidater med F (21,5 %) og E (12,5 %) er tilnærmet samme nivå som året før. Fordelingen på de øvrige fire karakterene viser en liten forskyvning mot B og C. Andelen A (6,4 %) har sunket med 0,9 prosentpoeng.

    På samme måte som i fjorårets rapport, viser analysen at karakterpoeng fra videregående til en viss grad kan predikere hvor godt kandidatene skårer på nasjonal deleksamen. Målt på hele kullet, forklarer det likevel ikke mer enn 15 % av variasjonen i poengsum på eksamen. Når vi fjernet kandidatene med høyest og lavest karakterpoeng (fra videregående) og poengsum (på nasjonal deleksamen), så vi at karakterpoeng i liten grad predikerer resultatet på nasjonal deleksamen.

    Når det gjelder institusjonsbidraget, fant vi forskjeller mellom institusjonene i resultatet på nasjonal deleksamen, selv når vi kontrollerte for forskjeller i kandidatenes alder, kjønn og karakterpoeng fra videregående. Resultatet bør kun tolkes som en indikasjon på institusjonsbidraget, men det kan være relevant for institusjonene å bruke dette som et utgangspunkt for sammenligning og erfaringsdeling.

    Analysen av sensurreliabilitet viser stor grad av enighet mellom sensorene. Ett sensorpar skiller seg ut med moderat enighet. Det er tre deloppgaver i oppgavesettet hvor sensorene oppnår bare moderat enighet.

    NOKUT har stått ansvarlig for gjennomføringen av nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi tre ganger. Logistikkmessig har det fungert godt, all den tid det er en manuell papirbasert eksamen der besvarelsene er distribuert til sensorkorpset gjennom en nettportal. En eventuell overføring til digitalt format og fulldigitalisert system for sensurbehandling, vil kunne gjøre gjennomføringen smidigere og sikrere.

    Nasjonal deleksamen for bachelorgradsstudiet i sykepleie har bidratt til tettere samarbeid mellom fagmiljøene, og et skarpere fokus på utvikling av eksamensoppgaver og sensorveiledning. Nasjonale deleksamener bærer med seg et potensial for å bidra til kvalitetsarbeid lokalt og nasjonalt.

    Forfattere: Lars Fredrik Pedersen, Karl Johan Skeidsvoll og Kjersti Tokstad

    Les hele rapporten (pdf)

  • Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningen – høsten 2016

    Sammendrag

    16. desember 2016 arrangerte NOKUT i samarbeid med Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen sykepleie (NPR-sykepleie) og 16 utdanningsinstitusjoner den andre nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi for studenter i bachelorgradsstudiet i sykepleie. Totalt 4838 kandidater gjennomførte eksamen og fikk sensur.

    Eksamenen 2015 var basert på frivillig deltagelse, og 12 institusjoner meldte seg frivillig til å delta i denne første piloten. Kriteriene for å delta var at institusjonene hadde tilnærmet likt pensum og læringsutbyttebeskrivelser, at de hadde mulighet til å avholde eksamenen på samme dag, og at de aksepterte å bruke de oppgavene som ble foreslått som ordinære eksamensoppgaver. Etter fusjonene i 2016 ble bachelorgradsstudiet i sykepleie tilbudt ved 16 institusjoner (fordelt på 30 studiesteder), og alle gjennomførte den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi som studentenes ordinære eksamen i faget. Denne rapporten må ses i sammenheng med den første rapporten, som omhandlet den nasjonale deleksamenen som ble avholdt 17. desember 2015.

    Resultatene for høstens nasjonale deleksamen var noe bedre enn eksamenen høsten 2015. Andelen som fikk A eller B, var 26 prosent i 2016, sammenlignet med 19,2 prosent i 2015. Andelen stryk var også lavere i 2016, med 22 prosent i 2016 og 29 prosent i 2015. Den nasjonale gjennomsnittskarakteren for 2016 og 2015 var en D. Det er også en sammenheng med hvor bra studentene har gjort det på videregående skole (karakterpoeng) og hvor mange poeng de har fått på nasjonal deleksamen. Resultatene viser også en variasjon mellom studiestedene, der karaktergjennomsnittet rangerer fra en E til en svært god C.

    NOKUT har nå gjennomført nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi to ganger, og gjennomføringen av både eksamenen og sensuren har fungert svært godt. Nasjonale deleksamener kan i prinsippet fungere som et godt virkemiddel i sektorens kvalitetsarbeid.

    Forfattere: Kristina C. Skåtun og Kjersti Tokstad (prosjektleder)

    Les hele rapporten (pdf)

  • Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningene

    Sammendrag

    17. desember 2015 arrangerte NOKUT i samarbeid med Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen sykepleie og 12 høgskoler og universiteter en nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for studenter i bachelorgradsstudiet i sykepleie. Totalt 1761 studenter fullførte eksamen og fikk sensur. Eksamenen var basert på frivillig deltagelse, og 12 institusjoner meldte seg frivillig til å delta i denne første piloten, noe som var mer enn forventet. Kriteriene for å delta var at institusjonene hadde tilnærmet likt pensum og læringsutbyttebeskrivelser, at de hadde mulighet til å avholde eksamenen på samme dag, og at de aksepterte å bruke de oppgavene som ble foreslått som ordinære eksamensoppgaver. Denne rapporten omhandler eksamenen som ble avholdt 17. desember 2015 og vil suppleres når resultater fra fremtidige deleksamener i anatomi, fysiologi og biokjemi foreligger.

    Det ble opprettet en eksamensgruppe som arbeidet på vegne av Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen sykepleie. Denne gruppen (heretter omtalt som eksamensgruppen) har, gjennom tett kontakt med fagmiljøene, hatt det overordnede ansvaret for utviklingen av en nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. NOKUT har hatt administrativt og logistisk ansvar i forbindelse med eksamensgjennomføringen.

    Denne eksamenen er en pilot, og kun 12 av 28 institusjoner har deltatt. Under beskriver vi en rekke forhold man må ta hensyn til når man vurderer resultatene. Vi kan likevel si at resultatene fra den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi indikerer at kunnskapsnivået i emnet er relativt lavt. Kun to institusjoner har et gjennomsnitt på C, og hele seks av 12 institusjoner ligger på E eller i nærheten av E i gjennomsnitt. Fem av institusjonene har en strykprosent på over 35, og med unntak av to institusjoner har alle en strykprosent på over 20.

    Sammenligningen med de ordinære eksamenene viser også at det ikke er slik at man på lokalt plan gir enkle eksamener eller er «snill» med sensuren. Resultatene på de ordinære eksamenene var, bortsett fra noen unntak, noe svakere enn på den nasjonale deleksamenen, men her er det viktig å poengtere at resultatene fra de ordinære eksamenene gjelder foregående års studenter og til en viss grad andre fagområder.

    Selv om resultatene indikerer at studentenes kunnskapsnivå er for lavt, har gjennomføringen av den nasjonale deleksamen vært vellykket. Samarbeidet med eksamensgruppen og institusjonene har fungert godt, og muligheten for å gjennomføre fremtidige eksamener er helt klart tilstede.

    Forfattere: Stephan Hamberg og Kjersti Tokstad (prosjektleder)

    Les hele rapporten (pdf)

Lærerutdanning

  • Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen våren 2017

    Sammendrag

    10. mai 2017 arrangerte NOKUT i samarbeid med Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) og flere utdanningsinstitusjoner den fjerde nasjonale deleksamenen i matematikk for grunnskolelærerutdanning 1–7 (GLU 1–7) og grunnskolelærerutdanning 5–10 (GLU 5–10). Totalt 980 av 1059 oppmeldte studenter gjennomførte eksamen og fikk sensur. Eksamenen omfattet alle GLU-studenter som fulgte undervisning i vårsemesteret hvor eksamenstemaet undervisningskunnskap i brøk, desimaltall og prosentregning inngikk. I tillegg er det noen studenter som har tatt denne eksamenen som en kontinuasjonseksamen. Denne rapporten må ses i sammenheng med de tre tidligere delrapportene.

    Snittet på vårens eksamen var en C, som også har vært tilfellet på høsteksamenene, mens våren 2016 var gjennomsnittet på en D. Jevnt over indikerer dermed resultatene på nasjonal deleksamen at nivået til studentene er ganske bra. Resultatene på den nasjonale deleksamenen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen våren 2017 var bedre enn våren 2016 og kun noe svakere enn resultatene for høsten 2015–2016. Våren 2016 viste vesentlig svakere karakterer enn for de andre tre eksamenene, med hele 37 prosent stryk og kun 6,5 prosent A eller B. Resultatene for de andre tre eksamenene var jevnere, med eksempelvis 16 prosent stryk våren 2017, og 10 og 9 prosent stryk for høsteksamenene i 2015 og 2016.

    Analysene viser at hovedårsaken til de svakere resultatene våren 2016 er at eksamenen på det tidspunktet ikke var tellende på vitnemålet. Et stort antall studenter har dermed med høy sannsynlighet nedprioritert den nasjonale deleksamenen våren 2016 til fordel for ordinære eksamener i matematikk. Nytt fra høsten 2016 var at nasjonal deleksamen ble tellende på vitnemålet, og det får dermed større konsekvenser om studentene ikke består eksamen. Det er dermed helt tydelig at når studentene tror (høsten 2015) eller vet (høsten 2016 og våren 2017) at eksamenen teller, øker de innsatsen og får bedre resultater enn når de vet at den ikke teller (våren 2016).

    NOKUT har nå gjennomført nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningene fire ganger, og gjennomføringen av både eksamenen og sensuren har fungert svært godt. Nasjonale deleksamener kan i prinsippet fungere som et godt virkemiddel i sektorens kvalitetsarbeid, og etter at eksamenen nå er tellende, gir nok resultatene et mer korrekt bilde av studentenes kunnskapsnivå.

    Forfattere: Kristina C. Skåtun og Kjersti Tokstad (prosjektleder)

    Les hele rapporten (pdf)

  • Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen høsten 2016

    Sammendrag

    1. desember 2016 arrangerte NOKUT i samarbeid med Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) og 12 utdanningsinstitusjoner den tredje nasjonale deleksamenen i matematikk for grunnskolelærerutdanning 1–7 (GLU 1–7) og grunnskolelærerutdanning 5–10 (GLU 5–10). Totalt 1059 studenter gjennomførte eksamen og fikk sensur. Eksamenen omfattet alle GLU-studenter som fulgte undervisning i høstsemesteret hvor eksamenstemaet undervisningskunnskap i brøk, desimaltall og prosentregning inngikk. I tillegg er det noen studenter som har tatt denne eksamenen som en kontinuasjonseksamen. Denne rapporten må ses i sammenheng med den første delrapporten, som omhandlet den nasjonale deleksamenen som ble avholdt 1. desember 2015, og den andre delrapporten som omhandlet deleksamenen som ble avholdt 11. mai 2016.

    Resultatene for høstens nasjonale deleksamen var mye bedre enn for våren 2016, og tilnærmet like resultatene for høsten 2015. Høsten 2016 strøk kun 9,2 prosent av kandidatene, og 24,4 prosent fikk A eller B. Dette er tilnærmet likt resultatene for høsten 2015, hvor andelen kandidater som fikk A eller B var 28,3 prosent, og andelen som strøk var 10,4 prosent. Våren 2016 strøk hele 37 prosent av kandidatene, og kun 6,6 prosent fikk karakteren A eller B. Årsakene til at resultatene høsten 2016 var bedre enn våren 2016 er sammensatte, og våre analyser peker i retning av fire hovedfaktorer eller en kombinasjon av disse.

    Én faktor er at andelen studenter fra GLU 1–7 var langt høyere ved vårens eksamen enn ved eksamenene på høsten. Analysene viser at studenter ved GLU 5–10, som selv har valgt matematikk, gjør det bedre enn studenter ved GLU 1–7, som har matematikk som et obligatorisk emne.

    En annen faktor er at et stort antall studenter med høy sannsynlighet har nedprioritert den nasjonale deleksamenen våren 2016 til fordel for ordinære eksamener i matematikk. Nytt fra høsten 2016 er at nasjonal deleksamen nå er tellende på vitnemålet, og det får dermed større konsekvenser om studentene ikke består eksamen. Dette har trolig økt studentenes innsats og resultert i bedre karakterer enn for våren 2016.

    Den tredje faktoren er studentenes startkompetanse, målt i karakterpoeng fra videregående skole. Startkompetanse viste seg å forklare noe av variasjonen i resultatene fra eksamen, der studenter som har gjort det bra på videregående også gjør det bedre på nasjonal deleksamen, men effektene var ikke veldig sterke og forklarer heller ikke endringen i resultatene over tid.

    Den siste faktoren er oppgavesettets vanskelighetsgrad og sensorveiledningen. Analysene fra de tre eksamenene viser at det var noen flere enklere oppgaver i 2015 enn våren 2016, og at eksamenen høsten 2016 var en anelse lettere enn våren 2016. Undersøkelsene blant sensorene er i samsvar med funnene fra Rasch-analysene. Det er med andre ord sannsynlig at oppgavesettet var noe vanskeligere våren 2016.

    NOKUT har nå gjennomført nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningene tre ganger, og gjennomføringen av både eksamenen og sensuren har fungert svært godt. Nasjonale deleksamener kan i prinsippet fungere som et godt virkemiddel i sektorens kvalitetsarbeid, og etter at eksamenen nå er tellende, gir nok resultatene et mer korrekt bilde av studentenes kunnskapsnivå.

    Forfattere: Kristina C. Skåtun og Kjersti Tokstad (prosjektleder)

    Les hele rapporten (pdf)

  • Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen 

    Delrapport 2

    Sammendrag

    11. mai 2016 arrangerte NOKUT i samarbeid med Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) og 13 utdanningsinstitusjoner den andre nasjonale deleksamenen i matematikk for grunnskolelærerutdanning 1–7 (GLU 1–7) og grunnskolelærerutdanning 5–10 (GLU 5–10). Totalt 997 studenter gjennomførte eksamen og fikk sensur. Eksamenen omfattet alle GLU-studenter som fulgte undervisning i vårsemesteret hvor eksamenstemaet undervisningskunnskap i brøk, desimaltall og prosentregning inngikk. I tillegg er det noen studenter som har tatt denne eksamenen som en kontinuasjonseksamen. Denne delrapporten må ses i sammenheng med den første delrapporten, som omhandlet den nasjonale deleksamenen som ble avholdt 1. desember 2015.

    Resultatene for vårens nasjonale deleksamen er svake, både på nasjonalt nivå og på institusjonsnivå, og de er langt svakere enn resultatene på den nasjonale deleksamenen som ble avholdt i desember 2015. Våren 2016 strøk hele 37 prosent av kandidatene, og kun 6,6 prosent fikk karakteren A eller B. Andelen kandidater som fikk A eller B høsten 2015, var 28,3 prosent, og andelen som strøk, var 10,4 prosent. Årsakene til de svake resultatene er sammensatte, og våre analyser peker i retning av fire hovedfaktorer eller en kombinasjon av disse.

    Én faktor er at et stort antall studenter med høy sannsynlighet har nedprioritert den nasjonale deleksamenen til fordel for ordinære eksamener i matematikk, og derfor kan vi ikke stole på at resultatene gir et korrekt bilde av studentenes kunnskapsnivå. Den nasjonale deleksamenen i grunnskolelærerutdanningene er obligatorisk, men ikke tellende for studentene. Dersom nasjonale deleksamener skal kunne brukes til å gi nyttig informasjon om studentenes kunnskapsnivå og samtidig være et virkemiddel for institusjonene i deres egen kvalitetsutvikling, må man kunne stole på resultatene. Derfor bør nasjonale deleksamener være tellende for studentene.

    En annen faktor er at andelen studenter fra GLU 1–7 var langt høyere ved vårens eksamen enn ved høstens eksamen. Analysene viser at studenter ved GLU 5–10, som selv har valgt matematikk, gjør det bedre enn studenter ved GLU 1–7, som har matematikk som et obligatorisk emne.

    Den tredje og siste faktoren er oppgavesettets vanskelighetsgrad og sensorveiledningen. Analysene fra de to eksamenene viser at det var noen flere enklere oppgaver i 2015 enn i 2016, og at det var enklere for studentene å oppnå ett poeng på enkeltoppgaver. Undersøkelsene blant sensorene støtter funnene fra Rasch-analysene. Det er med andre ord sannsynlig at oppgavesettet var noe vanskeligere, og at sensorveiledningen bidro til at det var vanskeligere å oppnå ett poeng på noen av enkeltoppgavene.

    I tillegg til å forklare resultatforskjellene har vi også vist at studentenes startkompetanse (målt i karakterpoeng fra videregående skole) har stor innvirkning på resultatene. Det samme gjelder matematikkarakteren fra videregående skole. Studenter med 4 eller bedre i matematikk gjør det systematisk bedre enn studenter med dårligere enn 4 i matematikk. NOKUT har nå gjennomført nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningene to ganger, og gjennomføringen av både eksamenen og sensuren har fungert svært godt. Nasjonale deleksamener kan i prinsippet fungere som et godt virkemiddel i sektorens kvalitetsarbeid, men det må legges bedre til rette for at resultatene skal kunne gi et mer korrekt bilde av studentenes kunnskapsnivå.

    Forfattere: Stephan Hamberg og Kjersti Tokstad (prosjektleder)

    Les hele rapporten (pdf)

  • Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen

    Delrapport 1

    Sammendrag

    1. desember 2015 arrangerte NOKUT i samarbeid med Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU) og 15 høgskoler og universiteter en nasjonal deleksamen i matematikk for studenter på grunnskolelærerutdanning 1–7 (GLU 1–7) og grunnskolelærerutdanning 5–10 (GLU 5–10). Totalt 992 studenter fullførte eksamen og fikk sensur. Eksamenen omfattet alle GLU-studenter som fulgte undervisning i høstsemesteret hvor eksamenstemaet undervisningskunnskap i brøk, desimaltall og prosentregning inngikk. GLU-studenter som har undervisning i dette temaet først i vårsemesteret, avlegger nasjonal deleksamen i vårsemesteret. Denne første delrapporten omhandler eksamenen som ble avholdt 1. desember 2015, og vil suppleres når resultater fra fremtidige deleksamener i matematikk foreligger.

    Det ble opprettet en prosjektgruppe som bestod av representanter fra NRLU, arbeidsutvalget for matematikk og nasjonalt nettverk for matematikk i lærerutdanningen. Denne gruppen (heretter omtalt som NRLUs prosjektgruppe eller bare prosjektgruppen) har, gjennom tett kontakt med fagmiljøene, hatt det overordnede ansvaret for utviklingen av en nasjonal deleksamen i matematikk i grunnskolelærerutdanningene. NOKUT har hatt administrativt og logistisk ansvar i forbindelse med eksamensgjennomføringen.

    Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningene var i all hovedsak vellykket. Gjennomføringen av eksamenen og sensuren fungerte godt. Analysene viser at eksamenssettet og sensuren er reliable og valide, og resultatene gir oss en mulighet til å si noe om studentenes kunnskapsnivå.

    Resultatene indikerer at kunnskapsnivået i brøk, desimaltall og prosentregning er relativt høyt. Hele 69,7 prosent av studentene fikk karakteren C eller bedre, og kun 10,4 prosent strøk. Det er noen forskjeller på institusjonsnivå, men alle institusjonene hadde et karaktersnitt på D eller bedre, og dersom man fjerner kandidater som strøk fra gjennomsnittsmålingen, ligger nesten alle institusjonene med ett snitt på C eller bedre.

    Sammenligningen med resultatene fra de ordinære matematikkeksamenene kandidatene avla samme semester, viser også at det ikke er slik at man på lokalt plan gir enklere eksamener eller er "snillere" med sensuren. Resultatene på de ordinære eksamenene var noe svakere enn på den nasjonale deleksamenen, men her er det viktig å poengtere at de ordinære eksamenene dreier seg om hele pensumet, og at det derfor ikke er unaturlig at resultatene er noe svakere.

    Forfattere: Stephan Hamberg, Kjersti Tokstad (prosjektleder) og Andreas Snildal

    Les hele rapporten (pdf)

Årsregnskap

  • Nasjonal deleksamen i årsregnskap 2018

    Sammendrag

    7. mai 2018 arrangerte NOKUT, i samarbeid med UHR-Økonomi og administrasjon og 11 utdanningsinstitusjoner, nasjonal deleksamen i årsregnskap for bachelorgradsstudenter i regnskap og revisjon. Dette var den fjerde nasjonale deleksamenen i årsregnskap for bachelorgradsstudiet regnskap og revisjon, som er en ordinær sekstimers skriftlig eksamen i et emne på 15 studiepoeng. Det var totalt 544 kandidater som fullførte eksamen og fikk sensur.

    Resultatene på årets nasjonale deleksamen er noe sterkere enn i fjor, men svakere enn i 2016. Før klage var andelen studenter som fikk karakteren C eller bedre 46 prosent for 2018. For å registrert revisor er det et krav om å ha oppnådd karakteren C eller bedre i fordypningsemnene i studiet, deriblant årsregnskap. Til sammenligning, var andelen som oppnådde C eller bedre 39 prosent i 2017, 52 prosent i 2016, og 37 prosent i 2015. Før klage var andelen F lik 15 prosent, mot henholdsvis 17, 15, og 24 prosent i de tre foregående årene.

    I rapporten er karakterer oppgitt som tall der F=0 og A=5. Denne rapporten inneholder ikke analyser av resultatene på individnivå.

    Forfatter: Karl Johan Skeidsvoll

    Les hele rapporten (pdf)

  • Nasjonal deleksamen i årsregnskap 2017

    Sammendrag

    8. mai 2017 arrangerte NOKUT i samarbeid med Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning og 11 utdanningsinstitusjoner nasjonal deleksamen i årsregnskap for bachelorgradsstudenter i regnskap og revisjon. Dette er den tredje nasjonale deleksamenen i årsregnskap i bachelorgradsstudiet regnskap og revisjon, som er en ordinær slutteksamen i et emne på 15 studiepoeng. Det var totalt 532 kandidater som fullførte eksamen og fikk sensur.

    Resultatene for årets nasjonale deleksamen er noe svakere enn i fjor, men bedre enn for 2015. Andelen studenter som fikk karakteren C eller bedre var 39 prosent for 2017, som var tilnærmet likt for 2015 (37), men en nedgang på 13 prosentpoeng fra 2016. Andelen F økte med to prosentpoeng fra 2016 til 2017.

    NOKUT har hatt tilgang til individdata. Analysene viser at det både er en høy korrelasjon mellom studentenes resultater i studieprogrammet og resultatet på nasjonal deleksamen og mellom studentenes kunnskapsgrunnlag fra videregående skole (startkompetanse) og resultatet på nasjonal deleksamen. Dette siste er plausibelt, siden studenter med høy startkompetanse som oftest også gjør det bra i studiene sine.

    Basert på en regresjonsmodell med startkompetanse har vi regnet ut den forventede gjennomsnittskarakteren på nasjonal deleksamen per institusjon og sammenlignet den med den faktiske gjennomsnittskarakteren. Resultatene ved de fleste institusjonene ligger tett opp til det forventede resultatet, med maks en halv karakter i forskjell. I stedet for kun rangering kan en slik oversikt også brukes av institusjonene i deres faglige utviklingsarbeid.

    Forfattere: Kristina C. Skåtun og Kjersti Tokstad (prosjektleder)

    Les hele rapporten (pdf)

  • Nasjonal deleksamen i årsregnskap 2016

    Sammendrag

    Sammendrag 4. mai 2016 arrangerte NOKUT i samarbeid med Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning og 11 utdanningsinstitusjoner nasjonal deleksamen i årsregnskap for bachelorgradsstudenter i regnskap og revisjon. Dette er den andre nasjonale deleksamenen i årsregnskap i bachelorgradsstudiet regnskap og revisjon, som er en ordinær slutteksamen i et emne på 15 studiepoeng. Det var totalt 549 kandidater som fullførte eksamen og fikk sensur.

    Resultatene for årets nasjonale deleksamen er en del bedre enn i fjor og ligner således mer på resultatene fra årene 2012–2014.

    Andelen studenter som fikk karakteren C eller bedre, økte med 15 prosentpoeng fra i fjor, og andelen stryk sank med ni prosentpoeng. Gjennomsnittskarakteren gikk opp fra 1,9 (D) til 2,5 (C). Vi har ikke veldig sikre forklaringer på årsakene til forskjellene, men noen av faglærerne mener at årets eksamensoppgaver kan ha vært noe enklere og mindre arbeidskrevende enn i 2015, men at årets eksamenssett likevel var bedre tilpasset bachelorgradsnivået i regnskap og revisjon.

    NOKUT har i år hatt tilgang til individdata. Analysene viser at det både er en høy korrelasjon mellom studentenes resultater i studieprogrammet og resultatet på nasjonal deleksamen og mellom studentenes kunnskapsgrunnlag fra videregående skole (startkompetanse) og resultatet på nasjonal deleksamen. Dette siste er plausibelt, siden studenter med høy startkompetanse som oftest også gjør det bra i studiene sine. Vi har kjørt tre regresjonsanalyser som bekrefter disse funnene.

    Basert på regresjonsmodellene har vi regnet ut den forventede gjennomsnittskarakteren på nasjonal deleksamen per institusjon og sammenlignet den med den faktiske gjennomsnittskarakteren. Resultatene ved de fleste institusjonene ligger tett opp til det forventede resultatet, med unntak av to. Gjennomsnittskarakteren ved den ene institusjonen er én karakter høyere enn forventet, mens for den andre institusjonen er gjennomsnittskarakteren én karakter lavere. I stedet for kun rangering kan en slik oversikt også brukes av institusjonene i deres faglige utviklingsarbeid.

    Forfattere: Stephan Hamberg og Kjersti Tokstad (prosjektleder)

    Les hele rapporten (pdf)

  • Nasjonal deleksamen i årsregnskap 2015

    Gjennomføring og resultater

    Sammendrag

    NOKUT arrangerte i samarbeid med Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) og 13 høgskoler og universiteter nasjonal deleksamen i årsregnskap for bachelorgradsstudenter i revisjon og regnskap (BRR) 6. mai 2015. Totalt 535 studenter (76 prosent av oppmeldte studenter) fullførte eksamen og fikk sensur.

    BRR-programmene deltok i prosjektet på frivillig basis og har i flere år hatt felles eksamen i årsregnskap. Som i tidligere år ble eksamenssettet utarbeidet av en oppgavekomite ledet av en fagkoordinator ved Universitetet i Agder. Oppgavekomiteen laget også en sensorveiledning som det nasjonale sensorkorpset brukte. I tidligere år har sensuren blitt foretatt lokalt med mulighet for lokal tilpassing av både oppgaver og sensorveiledning. Eksamen i årsregnskap er en viktig eksamen, og studentene må ha oppnådd minimum karakteren C for å bli registrert revisor.

    Den største og viktigste forskjellen fra tidligere år var at det i år ble gjennomført en nasjonal sensur. Dvs. NOKUT sammen med NRØA ba de aktuelle institusjonene om å oppnevne alle syv sensorene. NOKUT delte de syv sensorene inn i 21 sensorpar som sensurerte eksamensoppgavene. Hvert sensorpar sensurerte ca. 25 besvarelser uten å kjenne identiteten til kandidaten eller kandidatens institusjon. Sensorparet ble sammen enige om kandidatens karakter og rapporterte disse karakterene til NOKUT. NOKUT videreformidlet så eksamensresultatene tilbake til institusjonene.

    Det nasjonale gjennomsnittet ved årets eksamen var 1,90 (bokstavkarakter D). I perioden 2012–2014 var det nasjonale gjennomsnittet 2,36 (bokstavkarakter D). Forskjellen tilsvarte nesten en halv karakter. Det var også store forskjeller i karakterfordelingen. I 2015 fikk 37 prosent av studentene karakteren C eller bedre, i 2012–2014 var det samme tallet 50 prosent. I 2015 var strykprosenten 24 prosent, mens i 2012–2014 var strykprosenten 12 prosent.

    Det var også store forskjeller på institusjonsnivå i 2015. Gjennomsnittskarakteren på institusjonsnivå varierte fra 3,48 til 1,39, andelen studenter som fikk karakteren C eller bedre varierte fra 70 prosent til 19 prosent og strykprosenten varierte fra 0 prosent til 37 prosent.

    Sammenligner man resultatene fra 2015 med resultatene fra perioden 2012–2014 var det også stor variasjon på institusjonsnivå. Noen institusjoner gjorde det bedre i 2015 enn i 2012–2014, noen gjorde det omtrent likt, mens flere hadde lavere gjennomsnittskarakter, lavere andel C og høyere andel stryk.

    Forfattere: Stephan Hamberg og Kjersti Tokstad (prosjektleder)

    Les hele rapporten (pdf)

Samlerapport

  • Nasjonal deleksamen – et pilotprosjekt og en mulighetsstudie

    Oppsummering av erfaringene med å gjennomføre nasjonal deleksamen i tre profesjonsutdanninger

    Sammendrag

    NOKUT har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en mulighetsstudie og et pilotprosjekt om nasjonale deleksamener i tre profesjonsutdanninger: bachelorgradsstudiet i regnskap og revisjon, bachelorgradsstudiet i sykepleie og i begge grunnskolelærerutdanningene. Syv eksamener er avviklet per 1. mars 2017, og det gjenstår ytterligere tre eksamener før hele prosjektet er ferdig. Analysene og resultatene som er presentert så langt, viser at nasjonale deleksamener kan gi oss viktig informasjon om studentenes kunnskapsnivå, at det gir fagmiljøer mulighet til å sammenligne seg selv med andre, og at det kan bidra til økt tillit til utdanningen. Prosjektet har også gitt oss mulighet til å kalibrere karaktersettingen på tvers av institusjoner. Samtidig har diskusjonene om nasjonale deleksamener reist mange viktige problemstillinger, og det er fortsatt flere utfordringer som bør løses før nasjonale deleksamener kan videreføres som en varig ordning i høyere utdanning.

    Forutsetningene for studentene og for lærestedene bør være så like som mulig, og det krever at eksamenene kommer på samme tid i studieløpet, at innhold og omfang er likt, og at læringsutbyttebeskrivelsene stort sett er de samme uavhengig av studiested. Det er videre en risiko for at studenter og faglærere bruker mer tid på det emnet studentene testes i til eksamen, enn på andre emner ("teaching to the test"). Dette kan unngås ved at en nasjonal eksamen omfatter et større emne, for eksempel som i sykepleierutdanningen hvor den nasjonale deleksamenen dekker hele emnet anatomi, fysiologi og biokjemi.

    NOKUTs ad hoc-organisering er sårbar og ressurskrevende, og før ordningen med nasjonale deleksamener videreføres, er det viktig å finne gode løsninger for effektivisering og digitalisering.

    Forfattere: Kjersti Tokstad og Stephan Hamberg

    Les hele rapporten (pdf)