Evaluering av profesjonsstudiet i medisin

NOKUT gjennomfører en nasjonal evaluering av profesjonsstudiet i medisin. Utdanningen tilbys ved NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø. Evalueringen har oppstart i januar 2023 og sluttrapporten skal publiseres i februar 2025. Evalueringer av utdanningskvalitet er en del av NOKUTs arbeid med å sikre og fremme kvalitet i utdanning.

Innhold på denne siden

Evalueringens formål

Evalueringen skal frembringe kunnskap om utdanningskvaliteten i profesjonsstudiet i medisin, og den skal bidra til kvalitetsutvikling ved å legge til rette for erfaringsutveksling, kartlegge utfordringer og gi råd om tiltak for videre kvalitetsutvikling.

Rammer for evalueringen

I tråd med forslaget til nasjonalt rammeverk for evaluering av forskning og høyere utdanning skal NOKUTs utdanningsevaluering av profesjonsstudiet i medisin koordineres med Forskningsrådets fagevaluering av medisin og helsefag. Koordineringen skal blant annet gi institusjonene forutsigbarhet, begrense arbeidsomfanget for institusjonene og bidra til at oppdatert informasjon om kvalitet i forskning og høyere utdanning foreligger i samme periode.
NOKUTs evalueringer av utdanningskvalitet er forankret i European Standards and Guidelines for Quality Assurance in the Higher Education Area (ESG 2015). Vi har operasjonalisert disse i våre prinsipper for ekstern evalueringsvirksomhet.

Gjennomføring av evalueringen

Evalueringen skal være til nytte for de som jobber med profesjonsstudiet i medisin og skal derfor utformes i dialog med interessentene. Denne dialogen skjer blant annet gjennom innspillsmøter og gjennom evalueringens eksterne referansegruppe. NOKUT vil be institusjonene og andre nøkkelinteressenter om å nominere representanter til referansegruppa.

Vurderingsarbeidet i evalueringen gjennomføres av en sakkyndig komite, og det er komiteen som skriver evalueringens sluttrapport. NOKUT har hovedansvar for evalueringsmetode og administrativ støtte. NOKUT ber om innspill til komiteens sammensetning i evalueringens oppstartsfase.

Evalueringens datagrunnlag vil inkludere institusjonenes selvevalueringer med dokumentasjon, digitale institusjonsbesøk, en spørreundersøkelse blant aktive medisinstudenter, registerdata fra DBH og data fra Studiebarometeret.

Innspillsmøter

I løpet av januar og februar 2023 hadde vi digitale innspillsmøter med interessenter. I disse møtene ba vi om innspill til hvilke tema det ville være nyttig å undersøke gjennom evalueringen, og til hva slags erfaring, perspektiver og kompetanse vi bør inkludere i den sakkyndige komiteen.

    • 09.01.23: Representanter fra profesjonsstudiet i medisin ved NTNU
    • 16.01.23: Representanter fra profesjonsstudiet i medisin ved UiB
    • 17.01.23: Representanter fra Den norske legeforening. Vi har også mottatt skriftlige innspill fra Leger i vitenskapelige stillinger.
    • 17.01.23: Representanter fra Norsk medisinstudentforening, ANSA og Studentparlamentet ved UiO
    • 23.01.23: Representanter fra de regionale helseforetakene Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst (med skriftlige innspill fra Helse Nord)
    • 24.01.23: Representanter fra profesjonsstudiet i medisin ved UiT
    • 30.01.23: Representanter fra KS Helse og Velferd
    • 06.02.23: Representanter fra profesjonsstudiet i medisin ved UiO

  • I innspillsmøtene inviterte vi deltakerne til å løfte frem områder med godt potensial for kvalitetsutvikling og tematikk de ønsket mer kunnskap om for sitt videre arbeid med kvalitet i utdanningen. Her oppsummerer vi de innspillene som fikk størst oppmerksomhet på tvers av innspillsmøtene. Det var særlig tre tema som gikk igjen:

    Organisering, samarbeid og kompetanse

    Utfordringer knyttet til organiseringen av profesjonsstudiet i medisin på tvers av universitet og helsetjenester ble løftet frem i alle innspillsmøtene. Dette handlet delvis om at studieprogrammene har et stort antall undervisere med hovedstilling i helsetjenestene og delvis om organisering av praksisopplæring i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. De fleste aktørene tok også opp organisering av sentral og desentralisert utdanning. Vi fikk innspill om å undersøke de fire universitetenes modeller for organisering, samarbeid og ressursfordeling i utdanningen, for å frembringe kunnskap om ulike løsninger.

    En av de konkrete utfordringene som ofte ble løftet frem var rekruttering av nok praksisplasser i kommunehelsetjenesten. Dette ble knyttet til definisjonene av helsetjenestenes ansvar for å bidra til medisinutdanningene, der spesialisthelsetjenesten har et "sørge for"-ansvar, mens kommunehelsetjenesten bare "plikter å medvirke til". Det ble også knyttet til fastlegekrisen. Samtidig er god og nok praksis i kommunehelsetjenesten viktig hvis vi ønsker at medisinstudentene skal velge spesialisering i allmennmedisin.

    En annen konkret utfordring som ofte ble tatt opp, var behovet for å utvikle og vedlikeholde fagmiljøenes kompetanse i undervisning, vurdering og praksisveiledning. Dette handlet også om å skape et faglig fellesskap for et svært stort antall undervisere som kun har bistilling på universitetet.

    Annen tematikk som ble løftet frem inkluderte tilrettelegging for økende studenttall, muligheter for internasjonal studentmobilitet og samarbeid mellom norsk medisinutdanning og fagmiljøer i andre land.

    Undervisning, læring og oppfølging

    Innspillene under dette temaet var tett knyttet til diskusjonene om organiseringen av utdanningen på tvers av fagmiljøer på universitet og i tjenestene og om utvikling og vedlikehold av ansattes utdanningsfaglige kompetanse.

    Tre innspill gikk igjen på tvers av møtene. Det første handlet om å se på kontinuitet og progresjon i studieprogrammet. Møtedeltakere rapporterte at studenter gjerne opplever utdanningen som fragmentert, og at de opplever mangel på variasjon i undervisnings- og vurderingsformer, og mangel på tilbakemeldinger. Det andre innspillet handlet om å se på ulike sider ved praksisopplæringen: Omfang og forståelse av praksisopplæring, ulike praksisarenaer, og kvalitet i praksisopplæring. Det tredje innspillet handlet om behovet for bedre oppfølging av medisinstudentene, særlig knyttet til læringsmiljø, psykisk helse og arbeidsbelastning.

    Annen tematikk inkluderte digital undervisning og digitale ressurser, både i tilknytning til utvikling av undervisningsformer og i tilknytning til studenters behov for å utvikle en kritisk tilnærming til digitale kilder. Bruk av karakterer ble også tatt opp.

    Læringsutbytte og samfunnets behov

    Innspillene som handlet om læringsutbytte dreide seg særlig om behovet for å undersøke om grunnutdanningen forbereder studentene godt til overgangen til LIS1, og om den forbereder studentene godt til et langt yrkesliv som lege. I disse diskusjonene trakk møtedeltakere særlig frem balansen mellom vitenskapelige og yrkesrettede elementer i utdanningen, balansen mellom klinisk undervisning og praksis, vekting av fokus på spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i utdanningen, og utdanningen av kandidater som kan praktisere kunnskapsbasert medisin.

    Annen tematikk inkluderte verdien av mangfold i studentgruppa (inkludert kjønnsfordeling), studentenes behov for kompetanse på tverrfaglig samhandling, utredning av masteroppgavens rolle og verdi i utdanningen, og oppdatering av grunnutdanningen i tråd med utvikling i medisin, i samfunnet og i tjenestene.


Sakkyndig komite

Vurderingsarbeidet i evalueringen skal gjøres av den sakkyndige komiteen. Komiteens sammensetning er basert på innspillene NOKUT mottok fra universitetene og andre interessenter, og på Prinsipper for NOKUTs eksterne evalueringsvirksomhet (pdf). Universitetene fikk anledning til å uttale seg om forslaget.

Mer informasjon:

  • Følgende innspill ble nevnt av flere aktører:

    • Studentrepresentanten bør ha erfaring fra verv og gjerne fra Norsk medisinstudentforening. NOKUT må bidra med nødvendig støtte for å sikre at studenten er trygg i sin rolle som studentrepresentant i komiteen.
    • Flertallet av sakkyndige bør være leger, og gjerne ha erfaring både fra akademia og fra klinisk virksomhet.
    • Komiteen bør inkludere flere sakkyndige med erfaring fra medisinutdanning i andre land, og da særlig Skandinavia. Komitemedlemmene må kunne lese norsk.
    • Komiteen bør inkludere noen med god kjennskap til norsk medisinutdanning.
    • Komiteen bør inkludere medlemmer med kompetanse på medisinsk pedagogikk og med god kjennskap til internasjonal forskning på medisinutdanning.
    • Komiteen bør inkludere representanter fra spesialisthelsetjenesten og fra kommunehelsetjenesten, og gjerne noen med kompetanse på overgangen fra grunnutdanning til spesialisering.
    • Komiteen bør representere både by- og distriktsperspektivet.
    • Komiteen bør inkludere medlemmer med erfaring fra evalueringsarbeid.


NOKUT har oppnevnt følgende personer til evalueringens sakkyndige komite:

Komiteleder Berit Eika er prorektor ved Aarhus Universitet og professor i medisinsk pedagogikk. Eika er utdannet lege og ph.d. (Aarhus Universitet), med en mastergrad i medisinsk pedagogikk (Maastricht Universiteit) og en mastergrad i helseinformatikk (Aalborg Universitet). Eika har ledet Educational Advisory Board ved Det medisinske fakultet i Lund og vært tilknyttet som rådgiver for UiT og UiO. Hun har vært medlem av Akkrediteringsrådet i Danmark og vært sakkyndig i NOKUTs tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid.

Anette Fosse leder Nasjonalt senter for distriktsmedisin (UiT – Norges arktiske universitet). Hun er spesialist i allmennmedisin og ph.d. (Universitetet i Bergen). Fosse har blant annet jobbet 30 år som fastlege, sykehjemslege og legevaktslege, hun har hatt medisinstudent i utplassering, og hun har vært praksiskoordinator på Helgelandssykehuset. Hun har deltatt i flere forskningsprosjekter om ALIS-ordningen, og har vært leder av sakkyndig komite for kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin.

Maja Elisabeth Mikkelsen er student ved profesjonsstudiet i medisin ved NTNU. Mikkelsen ledet Norsk medisinstudentforening i perioden 2020–2022 og går på det 4. året av medisinutdanningen ved evalueringens oppstart. Hun representerer NTNU-studentene i arbeidsgruppen for nasjonal delprøve for medisin og er studentrepresentant i en arbeidsgruppe som jobber med innføring av nye læringsutbyttebeskrivelser på medisinstudiet ved NTNU.

Riitta Möller er universitetslektor og dosent ved Karolinska Institutet og overlege ved Enhet för Öron, näsa, hals på Karolinska Universitetssjukhuset Huddinge. Möller har ti års erfaring fra ulike lederroller ved legeutdanningen på KI, inkludert som programdirektør. Hun er ph.d. (KI) og har en mastergrad i medisinsk pedagogikk (KI). Hun var sakkyndig for FINEECs evaluering av den finske bachelorutdanningen i medisin (2017–2018), og har vært sakkyndig for det svenske tilsynsorganet UKÄ.

Arne Tjølsen er professor i fysiologi, utdanningsleder ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen og spesialist i nevrologi. Tjølsen er skikkethetsansvarlig for UiB og underviser særlig i basalfag. Han har vært overlege ved nevroklinikken på Haukeland universitetssykehus, programleder for medisinstudiet og visedekan for utdanning ved Det medisinske fakultet.

Trond Vartdal er utdanningskoordinerende overlege ved Oslo universitetssykehus HF. Han er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer og ph.d. (Universitet i Oslo). Vartdal leder styret i Norsk indremedisinsk forening, og har tidligere arbeidet som lege ved Sykehuset Asker og Bærum HF og Helgelandssykehuset Sandnessjøen HF.

  • NOKUT skal sørge for at sakkyndige er habile i den aktuelle saken. Sakkyndige kan for eksempel ikke delta i komiteens vurdering av en institusjons medisinutdanning hvis de har et ansettelsesforhold ved samme institusjon. Komiteens medlemmer skal da heller ikke delta i sin institusjons interne arbeid med evalueringen. Vi har gjort følgende vurderinger:

    • Maja Elisabeth Mikkelsen er student ved NTNU og skal ikke delta i komiteens vurdering av NTNUs medisinutdanning.
    • Anette Fosse leder Nasjonalt senter for distriktsmedisin, som er administrativt tilknyttet UiT, og bidrar med noe undervisning ved UiT. Hun skal ikke delta i komiteens vurdering av UiTs medisinutdanning.
    • Arne Tjølsen er ansatt ved UiB og skal ikke delta i komiteens vurdering av UiBs medisinutdanning.
    • Trond Vartdal er ansatt ved Oslo Universitetssykehus HF og skal ikke delta i komiteens vurdering av UiOs medisinutdanning.


Referansegruppe

I tillegg til den sakkyndige komiteen har evalueringen også en referansegruppe. Den består av fire representanter fra hver av de fire medisinutdanningene, i tillegg til representanter fra de regionale helseforetakene, fra KS Helse og velferd, leger i spesialisering, og Norsk medisinstudentforening. Referansegruppa skal bidra med innspill og tilbakemeldinger i evalueringsprosessen.

Dette er medlemmene i referansegruppa:
Organisasjon Representant
NTNU Stig Erlend Almåsbakk (student), Håkon Angell Bolkan (førsteamanuensis), Guri Helmersen (seniorkonsulent), Børge Lillebo (førsteamanuensis)
UiB Julie Anna Eckhoff (student), Steinar Hunskår (professor), Kari Indrekvam (sykehussjef ved Kysthospitalet i Hagavik med bistilling ved UiB), Kristin Walter (seniorrådgiver)
UiO Kåre Birkeland (professor), Karsten Engseth Kluge (student), Linda Kristin Røine (seniorrådgiver), Odd Martin Vallersnes (førsteamanuensis)
UiT Katrine Wennevold (studieleder), Daniel Ribe (student), Anita Røreng (seniorrådgiver), Heidi Svanøe H. Høifødt (avdelingsleder ved klinisk utdanningsavdeling i UNN)
KS Helse og velferd Hege Lorentzen (medisinsk fagsjef)
Helse Vest RHF Kristine Kloster-Jensen (medisinsk spesialrådgiver)
Helse Midt-Norge RHF Miriam Gustafsson (leder regionalt utdanningssenter, Regut)
Helse Sør-Øst Tonje Tvinnereim (spesialrådgiver spesialistutdanning av leger)
Den norske legeforening Morten Munkvik (spesialist i allmennmedisin og fastlege i Stavanger)
Yngre legers forening Xenia Cappelen (lege i spesialisering del 1, Helse Stavanger HF)
Norsk medisinstudentforening Erlend Sæther (leder)

Evalueringsmandatet

Dette dokumentet legger frem evalueringsmandatet, inkludert informasjon om evalueringstema og evalueringsspørsmål, og om planen for datainnsamling. Mandatet er basert på innspill fra interessentene, inkludert representanter fra de fire studieprogrammene som deltar i evalueringen. En tidligere versjon av dokumentet ble diskutert i evalueringens referansegruppe 20. april 2023, som bidro med nyttige tilbakemeldinger om avgrensningen og formidlingen av evalueringstemaene. Mandatet ble ferdigstilt av NOKUT og evalueringens sakkyndige komite. Les Mandat for NOKUTs evaluering av Profesjonsstudiet i medisin (pdf)

Om selvevalueringen

Universitetenes selvevalueringer er en viktig del av evalueringens datagrunnlag. Hver utdanningsinstitusjon leverte én selvevaluering.

Selvevalueringsskjemaet ble utarbeidet av NOKUT og den sakkyndige komiteen. Evalueringens referansegruppe bidro med tilbakemeldinger på et tidligere utkast.

For at arbeidet med selvevalueringen skulle bli nyttig oppfordret vi institusjonene til å legge til rette for en inkluderende prosess i utarbeidingen av svar på de ulike punktene i skjemaet. Vi ba dem involvere studenter (fortrinnsvis gjennom MFU/MSU for å inkludere alle kull), ledelse, fagansvarlige, undervisere, administrativt ansatte og representanter fra praksissteder i primær- og spesialisthelsetjenesten. Denne forankringen skulle gi rom for dialog rundt erfaringer knyttet til styrker, utfordringer og muligheter for utvikling. Dette gir også komiteen innsikt i ulike perspektiver på utdanningen og på utdanningskvalitet.

Vi anbefalte at involveringen burde skje fra starten av arbeidet, for å samle innspill uten at man legger for sterke føringer for diskusjonene. Vi foreslo også at noen etterpå hadde ansvar for å skrive frem en helhetlig selvevaluering som reflekterer på tvers av innspill fra ulike grupper.

Selvevalueringsskjemaet ble sendt ut 15. september 2023 og fristen for innsending til NOKUT var 8. desember. Se skjemaet her (pdf)

Se også følgende arrangement 26. september 2023: Digitalt informasjonsmøte om arbeidet med selvevalueringen i den nasjonale evalueringen av profesjonsstudiet i medisin

For å følge opp utdanningsmiljøenes arbeid med selvevalueringene inviterte NOKUT hver institusjon til å stille med seks deltakere på erfaringsdelingsseminar i Oslo 12. februar 2024. Seminaret inngikk ikke i evalueringens datainnsamling, men skulle legge til rette for kvalitetsutvikling gjennom erfaringsdeling og refleksjoner rundt utdanningenes styrker og utfordringer. Seminaret ble ledet av den sakkyndige komiteen.

Egenvurderingen som inngår i Norges Forskningsråds fagevaluering av medisin og helsefag innhentet også noe informasjon til NOKUTs evaluering. Dette var en del av NFRs og NOKUTs koordinering av de to evalueringene, og det relevante punktet var:

ONLY for adminstrative units responsible for the Cand.med. degree programme, cf. Evaluation of the Professional programme in Medicine (NOKUT). (about 1 page)

  • Reflect on how research at the administrative unit contributes towards the quality of the Cand.med. degree programme at your institutions and beyond.
  • Describe the different opportunities for students on the Cand.med. degree programme to become involved in research activities at the administrative unit, and the extent to which students use those opportunities.

Dette skal bidra med kunnskap om forskningsmiljøenes bidrag til utdanningen. Svarene NOKUT fikk oversendt fra NFR inngår i datagrunnlaget for komiteens vurderinger i evalueringens sluttrapport.

Administrative enheter som svarte på spørsmålet
Institusjon Administrativ enhet
NTNU Fakultet for medisin og helsevitenskap
UiB Institutt for global helse og samfunnsmedisin; Klinisk institutt K1; Institutt for Biomedisin; Klinisk institutt 2
UiO Institutt for helse og samfunn; Institutt for medisinske basalfag
UiT Institutt for klinisk medisin; Institutt for samfunnsmedisin; Institutt for medisinsk biologi

Om fokusgruppene med representanter fra de medisin- og helsepedagogiske enhetene

Vi gjennomførte to fysiske fokusgrupper med representanter fra fakultetenes medisin- og helsepedagogiske enheter: HELP ved UiO, PLUS ved NTNU, Enhet for Læring ved UiB og HelPed ved UiT. Fokusgruppene skulle gi kunnskap om enhetenes rolle i utdanningene, og om representantenes synspunkter på fagmiljøenes kompetanse, på bruk av undervisningsformer og vurderingsformer, på progresjon i studieløpet, og på læringsmiljø. Data fra fokusgruppene inngår i datagrunnlaget for komiteens vurderinger i evalueringens sluttrapport. Diskusjonsguiden ble utviklet av NOKUT og den sakkyndige komiteen.

Om intervjuene med praksisveiledere

Vi har gjennomført totalt 16 intervjuer med praksisveiledere: To veiledere fra spesialisthelsetjenesten og to veiledere fra primærhelsetjenesten, fra hver av de fire medisinutdanningene. Intervjuene ble gjennomført på Teams. De skal gi kunnskap om hvordan praksisopphold organiseres, og om praksisveiledningen medisinstudentene får, samt veiledernes synspunkter på praksisoppholdene. Data fra intervjuene inngår i datagrunnlaget for komiteens vurderinger i evalueringens sluttrapport. Intervjuguiden ble utviklet av NOKUT og den sakkyndige komiteen.

Om spørreundersøkelsene

Vi har gjennomført to spørreundersøkelser i evalueringen: En spørreundersøkelse blant aktive medisinstudenter og en blant de som underviser på Profesjonsstudiet i medisin. Undersøkelsene skal bidra med kunnskap om medisinstudentene og underviserne, og med synspunkter fra disse to gruppene. Data fra undersøkelsene inngår i datagrunnlaget for den sakkyndige komiteens vurderinger i evalueringens sluttrapport, men NOKUT vil også dele data med institusjonene underveis, og publisere resultater i delrapporter.

Spørreskjemaene ble utviklet av NOKUT. Undersøkelsene tok utgangspunkt i den sakkyndige komiteens databehov, og den sakkyndige komiteen kom med innspill til spørreskjemaet. Vi fikk også tilbakemeldinger fra referansegruppa, fra de fire institusjonene, fra studenter og fra andre relevante fagpersoner.

Begge undersøkelsene ble behandlet og godkjent av Sikt personverntjenester. Undersøkelsene er tilpasset medisinutdanningenes egenart. Det er vesentlig overlapp mellom spørsmål i spørreundersøkelsen til studenter og undervisere, slik at resultatene fra de to undersøkelsene langt på vei er sammenlignbare.

  • Spørreundersøkelsen blant underviserne ble sendt ut 26. januar 2024 og stengte 26. februar. Undersøkelsen gikk ut til alle undervisere som institusjonene opplyste er knyttet til profesjonsutdanning i medisin.
  • Spørreundersøkelsen blant studentene ble sendt ut 16. februar 2024 og stengte 18. mars. Den gikk ut til alle som var registrert som medisinstudenter i Sikt 15. oktober 2023. De svarende studentene var med i trekningen om 10 gavekort på 1,000 NOK og 5 gavekort på 2,000 NOK.

Om institusjonsbesøkene

I april 2024 gjennomførte den sakkyndige komiteen digitale institusjonsbesøk ved alle fire studieprogram. På hvert besøk deltok tre sakkyndige fra komiteen og en observatør fra en av de tre andre medisinutdanningene. Observatørordningen skulle bidra til transparens i evalueringen og til læring på tvers av institusjonene.

Her er en oversikt over besøkene:
NTNU UiB UiO UiT
Tidspunkt 3.–4. april 25.–26. april 11.–12. april 16.–17. april
Sakkyndige Arne Tjølsen, Anette Fosse og Riitta Möller Berit Eika, Maja E. Mikkelsen og Trond Vartdal Berit Eika, Anette Fosse og Maja E. Mikkelsen Arne Tjølsen, Riitta Möller og Trond Vartdal
Observatør UiB: Harald Wiker, studieprogramleder UiT: Christen Peder Dahl, tidligere studieleder NTNU: Melanie Rae Simpson, studieprogramleder UiO: Kristin Wium, seniorrådgiver
På hvert besøk hadde komiteen følgende møter med representanter fra utdanningene:
Dag 1 Dag 2
9.00–9.50: Møte med ledelsen: Studieprogramleder, dekan/studiedekan og administrativ leder 9.00–9.50: Møte med 4–5 undervisere med emneansvar eller fagansvar, og med hovedstilling på universitetet (fra ulike typer fag)
10.15–11.05: Møte med 4–5 medisinstudenter (fra tidligere og senere i studieløpet; fra sentralt og desentrale studieløp; med og uten verv) 10.15–11.05: Møte med 4–5 nyutdannede i LIS1
11.45–12.35: Møte med 5 administrativt ansatte (med funksjoner knyttet til klinisk undervisning, eksamen og praksis – inkludert praksiskoordinator fra campus, fra sykehus og fra kommune) 11.45–12.35: Møte med ledelsen: Studieprogramleder, dekan/studiedekan og administrativ leder

Tentativ milepælsplan for evalueringen

Tidspunkt Aktivitet
Januar 2023 NOKUT har innspillsmøter med interessenter
Mars 2023 Institusjonene mottar forslag til sakkyndig komite
April 2023 Referansegruppa diskuterer forslag til evalueringstema og evalueringsspørsmål
Mai/juni 2023 NOKUT publiserer evalueringstema og evalueringsspørsmål
August 2023 Referansegruppa diskuterer forslag til selvevalueringsskjema
September–desember 2023 Institusjonene skriver selvevaluering
Februar 2024 NOKUT arrangerer seminar med evalueringsdeltakerne
April 2024 Den sakkyndige komiteen gjennomfører digitale institusjonsbesøk
Desember 2024 Institusjonene mottar utkast til sluttrapport for gjennomgang
Februar 2025 NOKUT lanserer evalueringens sluttrapport

Kontakt i NOKUT

Har du innspill eller spørsmål, ta kontakt med prosjektleder Inger-Lise Kalviknes Bore.

 

Tilbake til toppen