Overganger mellom høyere yrkesfaglig utdanning og universitets-/høyskole-utdanning
Mobilitet mellom fagskole- og høyskole-/universitetsutdanning har vært pekt på som en utfordring, blant annet i Fagskolemeldingen, Meld.St. 9 (2016–2017). Her slås det fast at regjeringen ønsker gode overgangsmuligheter mellom de to utdanningstypene.
På denne nettsiden har NOKUT samlet relevant informasjon for institusjoner som søker å etablere overgangsordninger mellom høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler) og høyere utdanningsinstitusjoner. Hva slags overgangsordninger dere etablerer vil variere. Det kan være opptakskrav, fritak for emner tatt ved en annen institusjon, eller kanskje er det å utvikle emner i samarbeid. Det er mange måter å etablere overgangsordninger på, men felles for alle er at de relevante lovene og forskriftene må følges.
Relevant regelverk og videre lesning
Her viser vi til regelverk, som lover, forskrifter og rundskriv, som kan være relevante å ta utgangspunkt i eller å ta hensyn til, når overgangsordninger skal etableres. Vi viser også til relevante utredninger og veiledere som tar opp fritak og innpassing. Vi har skrevet hva som er særlig relevant for dere som ønsker å etablere overgangsordninger under "kommentar".
-
Universitets- og høyskoleloven (LOV-2005-04-01-15) § 3-5 f. Faglig godkjenning av utdanning som ikke er regulert av denne loven, og av dokumentert realkompetanse
(1) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne loven, kan, etter søknad fra enkeltpersoner, godkjenne bestått utdanning fra norske utdanningsinstitusjoner som ikke er regulert av denne loven, og utenlandsk utdanning som ikke er høyere utdanning, samt dokumentert realkompetanse, som del av søkerens studium ved institusjonen.
(2) Godkjenningen er en faglig vurdering av om studenten har oppnådd et bestemt faglig nivå, det vil si et læringsutbytte tilsvarende det som kreves for de aktuelle emnene. En slik godkjenning innebærer at det gis uttelling i studiepoeng tilsvarende dette faglige nivået.
-
Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning (FOR-2018-12-21-2221)
Kommentar: Forskriften gir bestemmelser om universiteter og høyskolers godkjenning etter universitets- og høyskoleloven § 3-5, § 3-5 a, § 3-5 b, § 3-5 e og § 3-5 f for høgskolekandidatgrad og gradene på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.
§ 4 i forskriften omhandler krav ved tildeling av flere grader på delvis samme grunnlag. Man må avlegge minst 60 nye studiepoeng som ikke har inngått i den tidligere graden. Det vil si at det er grenser for hvor mye man kan innpasse av tidligere utdanning inn i en ny grad.
-
Rundskriv F-04-18 Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning – merknader til bestemmelsene av 10.1.2019
Kommentar: Rundskrivet av 10. jan 2019 gir merknader til bestemmelsene i det som tidligere het godskrivningsforskriften, men som nå heter godkjenningsforskriften.
Dette rundskrivet er kanskje mindre aktuelt nå som begrepene godskriving og fritak er erstattet med "godkjenning". Dette kan likevel være relevant for arbeidet institusjonene skal gjøre med godkjenning.
I rundskriv 04-18 fremgår det at (NOKUTs utheving): "I behandlingen av søknader om fritak vurderes en persons dokumenterte kompetanse opp mot gitte kriterier, blant annet de fastsatte læringsutbyttebeskrivelsene i et studieprogram, fag eller emne. For at en søknad skal kunne innvilges, må søkerens realkompetanse, eller utdanning, vurderes som likeverdig med læringsutbyttet som er fastsatt for studiet, faget eller emnet som det søkes fritak fra." (s.3)
-
NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler – Kapittel 31.4 Faglig godkjenning
NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler (Kapittel 31.4 Faglig godkjenning)
Merk at ny bestemmelse nå har trådt i kraft.
Kommentar: I kapittel 31.4 Faglig godkjenning drøftes § 3-5 f i dagens universitets- og høyskolelov. Det slås i kapittel 31.4 fast at gjeldende rett er at innvilget fritak betyr at institusjonen som gir fritaket går god for at søkeren har kompetanse likeverdig med det som forventes av en ordinær student som har gjennomført og bestått det samme emnet ved institusjonen [vår utheving]. Det vises til at likeverdigheten for søkers bakgrunn er jamfør læringsutbyttet som er fastsatt for studiet, faget eller emnet som det søkes fritak for. Det er altså ikke vist til emnets innhold, men til læringsutbyttet. Distinksjonen er viktig.
Slik er det altså i dag, og utvalget bak NOUen ønsker å videreføre godkjenningsmuligheten. De ønsker også å forenkle språket, ved å ikke kalle både godskrivning, fritak og godkjenning, for godkjenning. Dette blant annet med henvisning til Lisboakonvensjonens bruk av begrepet "recognition". De vektlegger at det fortsatt skal være opp til institusjonens egen faglige vurdering å gi godkjenningen (altså; fritaket).
-
Forskrift om opptak til høgare utdanning (FOR-2017-01-06-13)
Forskrift om opptak til høgare utdanning (FOR-2017-01-06-13)
Kommentar: Opptaksforskriften § 2-4 om opptak på grunnlag av fullført fagskoleutdanning avgrenser opptaksretten for fagskoleutdanning.
Kapittel 3 omhandler unntak fra krav om generell studiekompetanse. Paragraf 3-4 regulerer unntak for opptak til enkelte arkitekturfag og tekniske fag. Tekniske fag: søkere med bakgrunn fra toårig fagskoleutdanning fra før 1998–1999 får unntak for kravet om generell studiekompetanse. Arkitekt (NTNU): søkere med nyere toårig fagskoleutdanning eller toårig fagskoleutdanning fra før 1998–1999 får unntak. Paragraf 3-10 regulerer unntak for matteknologiutdanning: søkere med nyere toårig fagskoleutdanning eller toårig fagskoleutdanning fra før 1998–1999 får unntak.
Kapittel 4 i opptaksforskrifta omhandler spesielle opptakskrav. Paragraf 4-4 første, tredje, fjerde og syvende ledd regulerer opptaksgrunnlag innen de ulike fagskoleutdanninger hvor det kreves dokumentasjon av tilsvarende kunnskaper i matematikk med eventuelle karakterkrav og i fysikk, samt med hvilken fagskoleutdanning det ikke kreves at søker dokumenterer dette.
-
Veileder: Fritak for deler av universitets-/høyskolestudium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse (Kompetanse Norge, 2020)
Kommentar: Veilederen omhandler fritak på grunnlag av realkompetanse, og er dermed noe litt annet enn fritak på grunnlag av høyere yrkesfaglig utdanning. Samtidig er det et mål med veilederen at den skal bidra til mer kunnskap om fritaksvurderinger generelt. Den kan være nyttig, spesielt for de som skal fatte enkeltvedtak om fritak, men også for de som søker å etablere overgangsordninger. For de som søker å etablere overgangsordninger kan den fungere som en hjelp til å strukturere arbeidet, og gjøre vurderinger om hva som kan regnes som fritak.
Sentralt i veilederen er at den kompetansen man har med seg fra tidligere (om det er høyere yrkesfaglig utdanning eller realkompetanse), må i en fritaksvurdering vurderes opp mot studiets læringsutbytte, og hvorvidt kompetansen er likeverdig. Dette behandles spesielt fra side 18 i veilederen, under Vurdering.
-
Rapport: Utredning om mulig parallell struktur i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NOKUT/Technopolis, 2020)
Kommentar: I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) gjelder de øvre nivåene (6–8) høyere akademisk utdanning. Det finnes imidlertid indikasjoner på at det er behov for å gjøre det mulig å bedrive også høyere yrkesfaglig utdanning over nivå 5 i NKR. Rapporten identifiserer to overgripende modellstrukturer som muliggjør innplassering av høyere yrkesfaglig utdanning over nivå 5 i NKR; en paraplystruktur (ett og samme læringsutbytte kan oppnås på ulike måter, og at læringsutbytte, uansett hvordan det er oppnådd, kan samles under én og samme paraply) og en parallellstruktur (læringsutbyttet er forskjellig avhengig av hvordan og i hvilket miljø individet har oppnådd det, og de parallelle sporene skal tydeliggjøre forskjellen og vise at tyngdepunktet i de ulike deskriptorene er forskjellig). NOKUT følger opp dette arbeidet.
På nåværende tidspunkt har ikke dette arbeidet direkte innvirkning på institusjoners arbeid med overgangsordninger, men det kan få det i fremtiden.
-
Rapport: Innpassing av teknisk fagskoleutdanning i ingeniørutdanning (UHR, 2013)
Innpassing av teknisk fagskoleutdanning i ingeniørutdanning (UHR, 2013)
Kommentar: Etter at ny rammeplan for ingeniørutdanning ble fastsatt i 2011 hadde Universitets- og høyskolerådet (UHR) en arbeidsgruppe for å se på ordningen for innpassing av fagskoleutdanning i ingeniørutdanning. Sammen med maritime fag, er dette det området med de mest etablerte og formaliserte ordningene for overgangen mellom fagskole og utdanninger i universitets- og høyskolesektoren. Arbeidsgruppen anbefalte noen prinsipper for slike ordninger, delvis basert på etablert praksis.
Det er ingen felles forskrift som regulerer slik innpassing, verken generelt eller for teknisk utdannelse, så for den enkelte søker må det fattes enkeltvedtak angående fritak og innpassing. Fritaksomfanget og innpassingen vil være forskjellig for de ulike studieprogram og fagretninger. Hvert enkelt vedtak vil sette presedens for hvordan en søknad fra en student med samme bakgrunn vil bli behandlet i søknad om fritak for det enkelte studieprogram. Dersom det er studieretninger innen et studieprogram, vil resultatet av fritaket kunne variere mellom de ulike studieretninger tilsvarende hvis tilbudet hos den enkelte fagskole også er delt i retninger.
Enkelte studieprogram/-retninger kan ha studiepoenggivende praksis, for eksempel som anbefalte valgfrie emner. Hvordan det kan gis fritak for slike emner, vil være avhengig av at søkers realkompetanse oppnås i form av praksis. Det er vanligvis lite praksis i den tekniske fagskoleutdanningen, men studentene har praksis i den utdannelsen som utgjør opptaksgrunnlaget.
Hvordan de faglige elementene er integrerte i de forskjellige emnene både i fagskoleutdanning og ingeniørutdanning og hvordan de brukes bevisst i innpassingen, må tillegges vekt. Altså om likeverdige læringsutbytter.
For å kunne gjøre en god vurdering av fritak i slike situasjoner er det altså viktig av den som gjør den faglige vurderingen har god kjennskap til det aktuelle studieløpet i både fagskole og universitets- og høyskolesektor. Derfor er det viktig med en dialog mellom de aktuelle institusjonene.
-
Rapport: Dobbeltkompetanse; yrkesfaglig og forskningsbasert. Overgang mellom teknisk fagskoleutdanning og bachelor i ingeniørfag (UHR og NFTF, 2021)
Kommentar: Rapporten kom ut i april 2021 og er en del av et prosjekt med mål om bedre overgang mellom tekniske fagskoleutdanninger og universitets- og høyskoleutdanninger innen MNT-fag, spesielt ingeniørfag, samt økt gjensidig kjennskap til og forståelse for utdanningene mellom sektorene.
Denne rapporten fokuserer primært på overgang fra 2-årig teknisk fagskole- til ingeniørutdanning, og målgruppe for rapporten er ansatte i høyere yrkesfaglig utdanning og universitet/høyskole som jobber med teknisk utdanning, fritaksvurderinger og overgangsordninger.
Kapittel 7 tar for seg fritaksvurderingen, hvordan dette kan skrives på vitnemålet og en del problemstillinger knyttet til hvordan fritaksvurdering gjøre forskjellig fra institusjon til institusjon. Dette er vurderinger som kan være relevante også for andre fagområder.
Rapporten er utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet (UHR) i samarbeid med Nasjonalt fagråd for teknisk fagskoleutdanning (NFTF).