Motiverte lektorstudenter, men mange hopper av underveis

Lektorstudentene er godt motiverte for studiene, samtidig har utdanningene relativt høyt frafall. I en ny undersøkelse fra NOKUT kommer det frem at en del slutter fordi de vil studere noe annet, eller at de har mistet motivasjonen.

– Kartleggingen vi gjorde av lektorutdanningen i 2019, ga oss en del interessante funn som det er viktig å se nærmere på. Det gjaldt blant annet utfordringer knyttet til manglende integrasjon av teori og praksis, lav fullføringsgrad og kompleks organisering. Evalueringen vi nå gjennomfører, skal gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag slik at vi kan gi kvalifiserte råd om hva som bør/kan gjøres, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.

Studentene har lyst til å bidra i samfunnet

For få mer kunnskap om utdanningene har det blitt gjennomført spørreundersøkelser med både nåværende studenter og tidligere studenter som sluttet underveis i studiene. Hensikten er å få informasjon om hvordan studentene oppfatter utdanningene, og hvorfor en del velger å slutte.

– I undersøkelsen med de nåværende lektorstudentene kommer det frem at de aller fleste er godt motiverte for studiene. De nevner jobbmuligheter, faglig interesse, interesse for å lære bort og lyst til å bidra i samfunnet som viktige årsaker for å starte på utdanningen, sier Inger-Lise Kalviknes Bore, prosjektleder for evalueringen.

Studentene rapporterer også at undervisningen er engasjerende og lærestoffet formidles på en forståelig måte. I tillegg mener de at de har stor faglig nytte av praksis, selv om arbeidsmengden er stor i praksisperioden.

30 prosent slutter underveis, flest i løpet av det første året

Samtidig som studentene er motiverte og trives med studiene, er det mange som bruker lengre tid enn normert. Andelen som sluttet underveis, ligger på rundt 30 prosent, og om lag 30 prosent av studentene fullfører på normert tid.

– Samlet sett finner vi at forhold både utenfor og i utdanningen er av stor betydning for om studentene slutter. Mange peker på at de foretrekker en annen utdanning eller har mistet motivasjonen som viktige årsaker for at de sluttet. Det er også en del som mener at den praktiske organiseringen av studiet er for dårlig, og at det har bidratt til at de hoppet av, forklarer Bore.

Undersøkelsen viser at 64 prosent av de som sluttet på lektorutdanningen, begynte på andre typer utdanning. Noe over halvparten av disse begynte på disiplinfag innen humaniora, realfag eller samfunnsfag, mens overgangen til andre lærerutdanninger er lav. To tredeler av de som sluttet, gjorde det i løpet av det første året.

– Mange av de som sluttet på lektorutdanningen uten å gå rett over til en annen lærerutdanning, vurderer å jobbe i skoleverket eller starte på en lærerutdanning i framtiden. Når vi i tillegg vet at mange begynte på disiplinfag, kan det tolkes som at en del vurderer å ta praktisk-pedagogisk utdanning for å få lærerkompetanse, sier Bore.

Veien videre for evalueringen

Lektorstudentene tar en kombinert lærerutdanning og disiplinfagutdanning, som for eksempel kjemi og fysikk eller norsk og tysk. Når de har fullført studiene, kan de jobbe som lektor og undervise på ungdomsskole eller i videregående skole.

NOKUT startet arbeidet med å evaluere landets lektorutdanninger våren 2020. Dette er den første evalueringen som gjennomføres av de femårige integrerte lektorutdanningene siden etableringen i 2003. Målet med evalueringen er å få kunnskap som kan bidra til styrke kvaliteten i utdanningene. Sluttrapporten fra evalueringen vil etter planen være klar i midten av 2022.

– Når evalueringen er fullført, vil vi ha et godt grunnlag for å gi råd og anbefalinger som kan bidra til å styrke lektorutdanningene, men det er mye arbeid som gjenstår før vi kommer dit, avslutter Bore.

Rapportene

Del med andre