Mindre kapasitet for nye tiltak som skal heve kvaliteten i fagskolene

Stor økning i antallet fagskolesøknader betyr at det blir mindre rom for å starte opp nye utviklingsoppgaver som skal å bidra til å heve utdanningskvaliteten i fagskolene. Blant annet er oppstarten av ny modell for akkrediteringsprosessene satt på vent.

Mens det er nå kun et fåtall høyskoler som må søke NOKUT om akkreditering av studietilbud, er det helt motsatt for fagskolene. Den kraftige søknadsøkningen binder opp kapasiteten. Særlig antall søknader om fagområdeakkrediteringer trekker ressurser.

– Å gi flere fagskoler fullmakter til selv å opprette og endre studietilbud er en ønsket utvikling. Det gir robuste institusjoner som kan snu seg raskt hvis nødvendig for å tilpasse seg et yrkesfelt i endring. På sikt vil dette frigi saksbehandlerkapasitet hos oss slik at vi kan vektlegge tilsyn og utvikling av utdanningskvaliteten ved allerede eksiterende studietilbud og fagskoler, sier tilsynsdirektør Øystein Lund, før han legger til:

– Men, først må vi imidlertid komme over søknadstoppen.

Utviklingen 2015–2018 i antall søknader om akkreditering

Illustrasjon: Utvikling i antall søknad om akkreditering 2015–18

Våren 2019 kom det i inn 34 søknader om akkreditering av nye eller endringer av eksisterende studietilbud ved fagskoler, mens det kun kom inn 2 søknader om nye bachelorutdanninger og 6 om nye masterutdanninger.

Utviklingsoppgaver på vent

Overfor fagskolene, som for høyskolene og universitetene, har NOKUT både rollen som kontrollør av at regelverket følges og rollen som pådriver og bidragsyter til å utvikle utdanningskvaliteten. Aktiviteter rundt veiledning, tilsyn og erfaringsdeling er innrettet slik at det bidrar til høy bevissthet rundt kravene i regelverket og et godt og effektivt kvalitetsarbeid ved institusjonene.

– Så langt har mye av arbeidet som er rettet mot fagskolene vært akkreditering av utdanningstilbud, men i 2018 startet vi opp med å forberede arbeidet med å evaluere fagskolenes systematiske kvalitetsarbeid, og vi økte veiledningsrollen vår, forklarer Lund.

I fjor gjennomførte NOKUT for første gang Studiebarometeret for fagskolene, og resultatene herfra gir god kunnskap om hvordan studentene oppfatter kvaliteten på egne studietilbud. I tillegg gjennomfører NOKUT en rekke analyser, utredninger og andre former for vurderinger av hva dokumentasjonen innebærer eller kan indikere for ulike aspekter av utdanningskvaliteten.

– Samlet gir slike analyser og våre litt større evalueringer et godt bilde av kvalitetstilstanden ved norske fagskoler og gir viktig kunnskap både for NOKUT, myndigheter, fagskoler og arbeidsliv, forklarer analysedirektør Ole-Jacob Skodvin.

Utviklingsarbeidet vil fortsette, men en økt satsing påvirkes av den økte søknadsmengden.

– Vi har gjort en intern omprioritering og gitt arbeidet knyttet til fagskolefeltet en kapasitetsøkning. Likevel har ressursene måttet gå til å behandle den stadige økningen av flere akkrediteringssøknader, særlig akkreditering av fagområde, i stedet for å videreutvikle de oppstartede utviklingsoppgavene, forklarer Lund.

Vil fortsette med høye søknadstall

Også i de nærmeste årene forventer tilsynsdirektøren et høyt antall søknader.

– Selv om vi arbeider kontinuerlig med å effektivisere prosessene, er det ikke realistisk at vi vil klare å ta unna akkrediteringskøen og samtidig trappe opp tilsyns- og veiledningsvirksomheten innenfor gjeldende økonomiske rammer. Det svekker dessverre NOKUTs muligheter for bidra til å realisere ambisjonene i Fagskolemeldingen betraktelig, sier han.

Den varslede piloten for en ny akkrediteringsprosess, som NOKUT la fram i fjor, rammes også. Interessen for modellen var stor.

– Vi mottok 51 innspill på forslaget til ny akkrediteringsprosess, der et flertall i all hovedsak var positive til de overordnede føringene i forslaget. Mange var interessert i å delta i piloten knyttet til utviklingen av den nye akkrediteringsprosessen. Nå må vi dessverre utsette denne, sier han.

De store ønsker flere fullmakter

– I dag er det rundt 75 fagskoler i Norge. Mange er små og har en eller to utdanninger rettet mot et spesifikt yrke, men vi ser nå framveksten av flere store fagskoler med varierte studietilbud. Det er disse fagskolene som nå søker om å få utvidede fullmakter, forklarer Lund.

Lenge var det kun én fagskole med akkreditert fagområde i Norge. Fagområdet Grønne design- og miljøfag ved Norges grønne fagskole – Vea ble akkreditert i 2012. I 2018 var tallet økt til seks.

En ny utvikling er også synlig. Enkelte store fagskoler søker nå om akkrediteringer av flere fagområder.

– Vi arbeider med å få til gode og effektive akkrediteringsprosesser som er tilpasset at flere fagskoler søker om akkreditering for andre eller tredje fagområde, forklarer Lund.

Hva er fagområdeakkreditering?

En fagområdeakkreditering gir fagskolen fullmakt til å opprette studietilbud på et fagområde. I tillegg kan fagskoler med fagområdeakkreditering også gjøre vesentlige endringer på utdanninger innenfor det aktuelle fagområdet uten å søke NOKUT.

Saksbehandlingsprosessen er mer omfattende enn akkrediteringer av søknader for enkeltutdanninger og likner på dem som gjennomføres for høyskoler som ønsker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. Den sakkyndige komiteen gjennomfører også et besøk ved fagskolen.

Akkrediterte fagområder så langt:

  • AOF Haugaland: helse og oppvekst
  • Ernst G. Mortensens Stiftelse – Høyskolen Kristiania: design, kommunikasjon og teknologi
  • Norges grønne fagskole – Vea: grønne design- og miljøfag
  • Bårdar Akademiet: kommersiell scenekunst – tolkning og formidling
  • Fagskolen Innlandet: bygg- og anleggsteknikk
  • Fagskolen i Østfold: helse

Del med andre