Hvordan rangeres søkerne ved opptak til fagskoleutdanning?

I opptaket til fagskoleutdanninger, blir søkerne rangert ut fra en poengsum. Søkerne med høyest poengsum får tilbud om studieplass først. Her kan dere lese om hva som gir poeng og at alder spiller en rolle ved lik poengsum. Vi skriver også om rangering av søkere som ikke kan poengberegnes.

Kvalifiserte søkere blir rangert og kan få opptak

Alle fagskoleutdanninger har opptakskrav. Opptakskravene blir i opptaksprosessen ofte kalt for kvalifiseringskrav. Det er bare søkerne som oppfyller de generelle og spesielle kvalifiseringskravene (opptakskravene) for studiet som går videre i opptaksprosessen. Søkerne som er kvalifisert, blir deretter rangert og kan få opptak.

Bestemmelsene om rangering ved opptak er fastsatt i fagskoleforskriften kapittel 3. Kriteriene som står oppført der er de eneste kriteriene det er tillatt å bruke for rangering av søkere. Reglene for rangering av søkere gjelder uavhengig av om opptaket blir gjort av Samordna opptak eller av fagskolen selv.

Offentlige fagskoler har et samordnet opptak, private velger selv

Opptaket til alle offentlige fagskoleutdanninger skjer gjennom Unit ved Samordna opptak for fagskoleutdanning. Hvis offentlige fagskoler vil unnta utdanninger fra samordningen, må de søke Unit om dette. Private fagskoler kan velge om de vil foreta opptaket selv eller være med i det samordnede opptaket.

Fagskolen har en rolle i opptaksprosessen, også hvis poengberegningen og opptaket blir gjort av Samordna opptak. Dette gjelder ved eventuelle opptaksprøver, ved realkompetansevurdering og i oppfylling av ledige plasser etter at det felles opptaket er avsluttet.

Rangeringen bestemmer hvem som får tilbud om studieplass

Rangeringen av søkere bestemmer hvem som får tilbud om studieplass. Poengsummen til søkerne er grunnlaget for rangeringen. Poengsummen består av karakterpoeng og eventuelle tilleggspoeng.

Karakterpoeng er gjennomsnittskarakteren ganget med 10

Først tar opptaksorganet utgangspunkt i karakterene på vitnemålet/dokumentasjonen, beregner en gjennomsnittskarakter (med to desimaler) og ganger denne med 10. Dette gir karakterpoeng.

Alle karakterene som inngår i utdanningen søkeren kvalifiserer seg med, er med i beregningen av gjennomsnittskarakteren. Fagskolen kan ikke bestemme at noen karakterer skal utelates i beregningen, eller at noen karakterer skal vektes mer enn andre. Fagskolen kan imidlertid bestemme at søkeren må ha et visst karaktergjennomsnitt eller et visst nivå på karakteren i ett fag. Slike spesielle opptakskrav kan du lese mer om i en egen tekst om opptakskrav.

Det er vanligvis karakterene fra videregående skole som brukes i beregningen av karakterpoeng. For fagskoleutdanninger som bygger på andre fagskoleutdanninger, brukes karakterene fra fagskoleutdanningen. Disse blir konvertert til tall ved poengberegningen.

Hvis en søker har forbedret karakteren i et fag, erstatter karakterforbedringen den tidligere karakteren i samme fag.

En søker kan maksimalt få 60 karakterpoeng.

Tilleggspoeng

I tillegg til karakterpoengene, kan søkere få tilleggspoeng. Tilleggspoengene legges til karakterpoengene for å beregne den endelige poengsummen. Inntaksorganet må gi tilleggspoeng for relevant yrkespraksis og for fag-/svennebrev som inngår i opptaksgrunnlaget. Dette kan ikke velges bort.

Hvis det er opptaksprøve, skal også poengene fra denne inngå i opptaksgrunnlaget.

Fag- og svennebrev kan gi tilleggspoeng

Søkeren får tilleggspoeng for beståtte fag- eller svennebrev som inngår i opptakskravet:

  • 10 poeng for ett fag- eller svennebrev og ytterligere 5 poeng for fag- eller svennebrev nummer to
  • Dette gjelder også utdanninger som i dag fører til fag-/svennebrev, men der utdanningen tidligere ble avsluttet med vitnemål for treårig yrkeskompetanse.
  • Hvis resultat var «meget godt bestått» på fag- eller svenneprøven, gis det 5 poeng for første fag- eller svennebrev og ytterligere 2 poeng for det eventuelt andre med et slikt resultat.

Dette betyr at en søker kan få til sammen inntil 22 tilleggspoeng for fag- eller svennebrev.

Relevant yrkespraksis kan gi tilleggspoeng

Relevant yrkespraksis gir 1 poeng per halvår (6 måneder) i tilsvarende 100 % stilling. Dette betyr at søkere som har hatt relevant yrkespraksis i ett år i en 100 % stilling, får to poeng. Søkere som har hatt relevant yrkespraksis i ett år i en 50 % stilling, får ett poeng.

Søkere kan maksimalt få 10 tilleggspoeng (tilsvarende 5 år) for relevant yrkespraksis. Læretid og yrkespraksis som inngår i grunnlaget for å avlegge fag-/svenneprøve, gir ikke poeng.

Opptaksprøve kan gi tilleggspoeng

Hvis det er opptaksprøve til utdanningen, bestemmer fagskolen selv hvor mange tilleggspoeng studentene kan få gjennom opptaksprøven, og hva som er kriteriene for poengene som gis ved opptaksprøven. Poengene fra opptaksprøven kommer i tillegg til karakterpoeng og andre tilleggspoeng.

Fagskolen kan ikke bestemme at opptaksprøven skal være eneste grunnlag for rangeringen, men kan øke betydningen av opptaksprøven ved at resultatet på prøven gir mange tilleggspoeng.

Poengsummen avgjør rangeringen i opptaket, alder benyttes ved lik poengsum

Søkerens poengsum er summen av søkerens karakterpoeng og tilleggspoeng. Hvis en søker kan poengberegnes på flere måter, skal poengene beregnes på den måten som gir høyest poengsum. Den sammenlagte summen for karakterpoeng og tilleggspoeng fra fag- eller svennebrev og yrkespraksis kan maksimalt være 92 poeng. Poeng for eventuell opptaksprøve kommer i tillegg. 

Søkeren med høyest poengsum skal rangeres høyest og søkeren med lavest poengsum skal rangeres lavest.

Dersom flere søkere har lik poengsum, rangeres de etter alder. Eldre søkere kommer foran yngre søkere.

Hvis det er flere kvalifiserte søkere til en utdanning enn antall studieplasser ved utdanningen, skal resten av de kvalifiserte søkerne settes opp på en venteliste. Ventelisten skal følge rangeringen av søkerne, hvor de med høyest poengsum skal stå øverst på ventelisten, og hvor eldre søkere skal stå foran yngre søkere ved lik poengsum.

Søkere som ikke kan poengberegnes, gis en skjønnsmessig opptaksvurdering

Noen søkere er kvalifisert for utdanningen, men kan ikke poengberegnes. Det gjelder søkere som ikke har et vitnemål som kan konverteres til gjeldende skala, for eksempel noen utenlandske vitnemål. Det gjelder også søkere som kvalifiserer seg gjennom realkompetansevurdering, se egen tekst om dette.

Disse søkerne må rangeres og eventuelt gis plass ut fra en skjønnsmessig vurdering. Fagskolen fastsetter selv skjønnskriteriene. De som får tilbud om plass i utdanningen etter en skjønnsmessig vurdering, skal ha har likeverdige ferdigheter og kunnskaper som søkere som får tilbud ut fra poengsum. Fagskolens kriterier skal vektlegge søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, inkludert søkerens norskkunnskaper.

Fagskolen fyller ledige plasser etter at ordinært opptak er gjennomført

Når ordinært opptak gjennom Samordna Opptak er avsluttet, fyller fagskolen selv opp eventuelle ledige plasser. Hvis det er venteliste, skal fagskolen følge ventelisten fram til 10 dager etter skolestart. Hvis det ikke er venteliste, og etter de 10 dagene, kan fagskolen tilby plasser til kvalifiserte søkere fortløpende uten å ta hensyn til rangeringsbestemmelsene. Dette gjelder også fagskoler som selv foretar opptaket.

Hvilke kilder gir mer informasjon om rangering til fagskoleutdanning? 

Du kan lese mer om reglene om rangering og opptak til fagskoleutdanning i andre av våre artikler på nett og i disse rettskildene:

Andre nyttige lenker