Ofte stilte spørsmål – fagskoleutdanning

Her finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene vi får om fagskoleutdanning. Nederst finner du også svar på vanlige spørsmål om fagskoleutdanning knyttet til koronasituasjonen.

Sist oppdatert: 17. februar 2021

• Spørsmål om fagskolepoeng, studiepoeng og vitnemål

  Er studiepoeng fra fagskoleutdanning det samme som studiepoeng fra høyere utdanning?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Studiepoeng fra fagskole har samme status som fagskolepoeng hadde, men det er ikke det samme som studiepoeng fra høyere utdanning. Studiepoeng fra fagskole er ikke anerkjent som en del av European Credit Transfer and Accumulation System, som brukes mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa.

  Kunnskapsdepartementet har laget et skriv som bekrefter at studiepoeng fra fagskole og fagskolepoeng betyr det samme. Du kan selv laste ned Kunnskapsdepartementets skriv (pdf).

  Du kan også lese mer om forholdet mellom fagskoleutdanning og høyrere utdanning under "Spørsmål om bruk av fagskoleutdanning som en del av høyere utdanning eller annen fagskoleutdanning".

  Kan jeg få nytt vitnemål med studiepoeng for fagskoleutdanning?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Dersom du har et vitnemål med fagskolepoeng, har du ikke lenger rett til å få skrevet ut et nytt vitnemål med studiepoeng. Fristen for dette gikk ut 31. desember 2020.

  Kunnskapsdepartementet har laget et skriv som bekrefter at studiepoeng fra fagskole og fagskolepoeng betyr det samme. Dette kan du bruke som dokumentasjon hvis en arbeidsgiver, utdanningsinstitusjon eller noen andre ber deg legge fram et vitnemål med studiepoeng fra fagskole. Du kan selv laste ned Kunnskapsdepartementets skriv (pdf).

  Reglene om retten til nytt vitnemål står i fagskoleloven § 44 (fjerde avsnitt).

  Må fagskolen skrive ut vitnemålet på papir?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Fagskolen må skrive ut vitnemålet på papir til alle studenter som oppfyller kravet til vitnemål.

  Fagskolen kan ikke begrense dette til studenter som selv ber om å få vitnemålet på papir. Alle studentene skal få vitnemålet på papir uten å måtte be om det. Dette gjelder selv om fagskolen overfører resultatene til Nasjonal vitnemåls- og karakterportal (vitnemålsportalen).

  Regelen om dette står i fagskoleloven § 19 (lovdata.no).

  Hvilken tittel har jeg rett på å få eller bruke etter at jeg har fullført en fagskoleutdanning?

  Oppdatert 17. februar 2021

  – Du har rett til tittelen "Fagskolegrad" dersom du har fullført et studium på 60–90 studiepoeng (ett til halvannet år fulltid).

  – Du har rett til tittelen "Høyere fagskolegrad" dersom du har fullført et studium på minimum 120 studiepoeng (to år eller mer fulltid)

  Disse titlene skal stå på vitnemålet for utdanninger som oppfyller kravene, og var fullført etter 1. juli 2018. Dette er ikke til hinder for at de som var ferdig med utdanningen før dette, kan benytte tittelen i CV-en sin, selv om graden ikke står på vitnemålet. Utdanningen må da oppfylle kravet til omfang (studiepoeng/fagskolepoeng eller antall år), og ha vært en godkjent fagskoleutdanning av NOKUT.

  Bruken av yrkestitler ut over dette er ikke regulert i regelverket for fagskole. Det er fagskolen som bestemmer om det på vitnemålet i tillegg skal stå en yrkestittel. Slike yrkestitler er vanligvis knyttet til det spesifikke innholdet i utdanningen mer enn de to regulerte gradstitlene.

  Fagskolen kan ikke bruke beskyttede titler som ikke gjelder for studiet, eller titler som er egnet til å gi inntrykk av at utdanningen er på høyskole- eller universitetsnivå. Mange fagskoler bruker for eksempel tittelen "fagskoleingeniør" for toårige "tekniske fagskoleutdanninger". Det er tillatt fordi "ingeniør" ikke er en beskyttet tittel, men for eksempel "sivilingeniør" er en beskyttet tittel og kan ikke brukes. NOKUT vurderer tittelen sammen med navnet på utdanningen når den blir akkreditert, men vi regulerer ellers ikke tittelbruken så lenge tittelen ikke bryter med regelverket.

  Du kan lese mer om bruk av titler i fagskoleforskriften § 41 (lovdata.no), fagskoletilsynsforskriften § 2-7 (lovdata.no) og i universitets- og høyskoleloven § 3-2 (6) og (7) (lovdata.no). Du kan selv finne ut om og eventuelt når utdanningen din ble akkreditert i NOKUTs oversikt over akkrediterte fagskoletilbud.

• Spørsmål om bruk av fagskoleutdanning som en del av høyere utdanning eller annen fagskoleutdanning

  Kan jeg bruke fagskoleutdanningen min som en del av en høyere utdanning?

  Oppdatert 23. juli 2020

  Høyskoler og universiteter kan gi fritak for deler av utdanningen de tilbyr. Fritak betyr at universitetet eller høyskolen mener at du allerede har oppnådd det faglige innholdet i deler av utdanningen du vil ta hos dem.

  Fagskoleutdanning er én form for kompetanse som kan gi fritak. Dersom du får fritak fra ett eller flere emner, betyr det at universitetet eller høyskolen gir deg studiepoeng for disse emnene på vitnemålet for utdanningen, selv om du ikke har tatt emnene hos dem.

  Du søker selv om fritak direkte til den høyskolen eller det universitetet du ønsker å studere ved. Det er også der du kan få informasjon om hvordan du søker, og hvilken dokumentasjon de krever. Når du søker om fritak, spiller det ingen rolle om vitnemålet ditt fra fagskolen inneholder fagskolepoeng eller studiepoeng. Universiteter og høyskoler avgjør selv om de sidestiller studiepoeng fra fagskole helt eller delvis med studiepoeng fra høyere utdanning.

  Reglene om fritak finner du i universitets- og høyskoleloven § 3-5 andre ledd/avsnitt og forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning § 2.

  Jeg har allerede en fagskoleutdanning. Kan jeg bruke den som en del av en annen fagskoleutdanning?

  Oppdatert 23. juli 2020

  Fagskoler kan godskrive fagskoleutdanning du har tatt tidligere. Godskriving betyr at fagskolen mener at du har allerede har tatt deler av utdanningen de tilbyr. Dersom du får godskrevet ett eller flere emner, vil fagskolen gi deg studiepoeng for disse emnene på vitnemålet for utdanningen, selv om du ikke har tatt emnene ved fagskolen. Når fagskolen vurderer godskriving, ser de på læringsutbyttebeskrivelsene, studiepoeng, nivå og liknende for de emnene du søker om godskriving for.

  Du søker selv om godskriving direkte til den fagskolen du ønsker å studere ved. Det er også der du kan få informasjon om hvordan du søker godskriving, og hvilken dokumentasjon fagskolen krever.

  Reglene om godskriving finner du i fagskoleloven § 8 og fagskoleforskriften § 37 første ledd/avsnitt. Vi har også en egen nettekst om fritak og godkjenning.

• Spørsmål om opptak til fagskole og fagskole som grunnlag for opptak til høyere utdanning

  Kan jeg bruke fagskoleutdanningen min til å søke høyere utdanning (høyskoler og universitet)?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Fagskoleutdanning kan gi uttelling ved søknad til høyskoler og universitet (høyre utdanning) på ulike måter:

  – Du kan få tilleggspoeng for fagskoleutdanningen.
  – Dersom du ikke har generell studiekompetanse, kan du søke om opptak på grunnlag av realkompetansen din (alt du vet, kan og er i stand til å gjøre uavhengig av hvordan du har oppnådd det). Fagskoleutdanningen din kan da være med å gi grunnlag for at du får opptak på høyere utdanning på bakgrunn av realkompetansen din.
  – Dersom du ikke har generell studiekompetanse fra videregående skole, men har bestått en toårig fagskoleutdanning, får du generell studiekompetanse. Fagskoleutdanningen må være minst toårig og ikke to enkeltutdanninger, det vil si at vitnemålet må gi minst 120 studie- eller fagskolepoeng.

  For at en fagskoleutdanning skal gi generell studiekompetanse, må den være akkreditert av NOKUT etter 2005. Hvis du er usikker, kan du selv finne datoen for når utdanningen din ble akkreditert i NOKUTs oversikt over akkrediterte fagskoletilbud.

  Du kan lese mer om dette hos Samordna opptak: Om tilleggspoeng for fagskoleutdanning, om realkompetanse som opptaksgrunnlag og om generell studiekompetanse på bakgrunn av fagskoleutdanning etter 2005.

  Jeg oppfyller ikke vilkårene for opptak til fagskoleutdanningen, kan jeg likevel søke?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Du kan søke om opptak til en fagskoleutdanning på bakgrunn av realkompetansen din selv om du ikke oppfyller det ordinære opptakskravet til utdanningen som fagskolen har bestemt. Du må da minst fylle 23 år i opptaksåret og ha annen kompetanse som tilsvarer kravet fagskolen har til opptak. Mange kunstfaglige utdanninger har fått innvilget en aldersgrense på 19 år.

  Realkompetanse er alt du vet, kan og er i stand til å gjøre, uavhengig av hvordan du har oppnådd det. Realkompetanse kan for eksempel bestå av erfaring fra arbeidsliv, frivillig sektor eller annen utdanning enn den utdanningen som kreves for opptak. Du kan for eksempel ha et annet fagbrev enn de fagbrevene som fagskolen har bestemt, eller du har arbeidserfaring innenfor det faget som fagskoleutdanningen bygger på.

  Generelt er kravet til opptak til fagskoleutdanning fullført og bestått videregående opplæring eller generell studiekompetanse. Fagskolen kan bestemme mer spesifikke krav, for eksempel bestemte fagbrev, bestemte utdanningsprogram eller krav om generell studiekompetanse. Noen fagskoleutdanninger bygger på en allerede fullført fagskoleutdanning som da er opptaksgrunnlaget.

  Fagskolen skal i vurderingen av realkompetansen din ta stilling til om realkompetansen kan anses som likeverdig med opptaksgrunnlaget. Du må selv kunne levere dokumentasjon på din realkompetanse, og fagskolen kan også be om spesielle prøver eller tester for at du kan få vist kompetansen din. Selv om fagskolen vurderer at du har tilstrekkelig realkompetanse til opptak, er du ikke sikret plass. Fagskolen må foreta en individuell vurdering av deg opp mot de andre søkerne dersom det er flere søkere enn plasser. Fagskolen bestemmer selv kriteriene for dette.

  Fagskolen kan også bestemme at alle søkere skal gjennomføre en opptaksprøve. Både de som søker på grunnlag av realkompetanse, og de som oppfyller opptakskravet på ordinær måte, må gjennomføre opptaksprøven. For noen utdanninger krever fagskolen at søkeren har yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning. I slike tilfeller kan du ikke få opptak på realkompetanse hvis du ikke oppfyller disse kravene.

  Reglene om dette står i fagskoleloven § 16 (lovdata.no), fagskoleforskriften § 7 (lovdata.no) og fagskoleforskriften § 18 (lovdata.no). Reglene om unntak for kunstfaglige utdanninger står i fagskoleloven § 8 (lovdata.no). På nettsiden vår kan du lese mer om temaet i artikkelen Realkompetansevurdering på fagskolene.

  Hvordan få en utdanning godkjent slik at fagskolen kan ta opp 19-åringer på bakgrunn av realkompetanse?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Søkeren må normalt fylle 23 år. For å få unntak fra kravet om at søkeren må fylle 23 år i opptaksåret, må fagskolen (dere) oppfylle to vilkår:

  – Fagskoleutdanningen må være kunstfaglig.
  – Søkerne må gjennom en opptaksprøve i tillegg til realkompetansevurderingen.

  Dere må sende en søknad om og argumenter for et slikt unntak til NOKUTs postmottak. Det er ikke et eget søknadsskjema. Når NOKUT vurderer hva som er å regne som kunstfaglig, legger vi en alminnelig oppfatning til grunn. Dere vil få svar på søknaden i form av et vedtak som det er klagerett på.

  Regelen om dette finner du i fagskoleloven § 16 (lovdata.no) og fagskoleforskriften § 8 (lovdata.no). I nettartikkelen vår Mulighet til å gjøre unntak fra 23-årsgrensa for realkompetansevurdering beskriver vi nærmere søknadsprosessen og hva dere skal dokumentere.

  Kan fagskolen sette krav om et bestemt antall år med yrkeserfaring som grunnlag for realkompetansevurdering?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Nei, fagskolen kan ikke stille krav eller vilkår for realkompetansevurderingen utenom vilkårene i regelverket. Vilkårene i regelverket er kun knyttet til at søkeren må være over en viss alder. Regelverket sier også at dersom dere har opptakskrav om bestemte yrkesgodkjenninger, autorisasjoner eller sertifiseringer etter annen lovgivning, kan dere ikke ha opptak med realkompetansevurdering.

  Grunnlaget for realkompetansevurderingen er at søkerens realkompetanse skal tilsvare det formelle opptakskravet. Dette betyr at dere for eksempel ikke kan stille krav om et bestemt antall år med yrkeserfaring. Det er flere relevante veier eller sammensetninger av erfaringer som til sammen kan føre til tilsvarende kompetanse som opptaksgrunnlaget. En søker kan for eksempel ha jobbet i et relevant yrke i kun ett år, men kan i tillegg vise til relevant omsorgsarbeid, frivillig arbeid og folkehøyskole, som til sammen gjør at søkeren har oppnådd tilsvarende kompetanse som det ordinære opptaksgrunnlaget.

  Dere kan lage eksempler for hvordan dere kan vurdere kompetansen, for eksempel liste opp erfaringer som ofte vil kunne tilsvare opptaksgrunnlaget. Dere må likevel alltid gjøre en individuell vurdering av hver søker.

  Dersom dere har en lokal forskrift som angir et bestemt antall år med yrkeserfaring for å bli realkompetansevurdert, er forskriften i strid med regelverket. Dere må derfor sørge for å endre den, jf. ansvaret i fagskoleloven § 9 tredje avsnitt bokstav f.

  Reglene om dette står i fagskoleloven § 16 (lovdata.no), fagskoleforskriften § 7 (lovdata.no) og fagskoleforskriften § 18 (lovdata.no). På nettsiden vår kan du lese mer om temaet i artikkelen Realkompetansevurdering på fagskolene.

  Hvordan blir søkere med utdanning fra høyskole eller universitet behandlet i opptaket til fagskole?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Dersom du har en høyskole- eller universitetsutdanning, kan du søke på en fagskoleutdanning. Fagskolen skal behandle søknaden din på samme vilkår som alle andre.

  Det generelle opptaksgrunnlaget for fagskole er fullført og bestått videregående opplæring eller generell studiekompetanse. Fagskolen kan bestemme mer spesifikke opptaksgrunnlag innenfor dette og kan ha tilleggskrav. Dersom du har utdanning fra høyskole og universitet, blir du behandlet likt med søkere som oppfyller opptaksgrunnlaget. Det betyr at du blir vurdert og poengberegnet ut fra dokumentasjonen din fra videregående opplæring eller generell studiekompetanse, avhengig av hva opptaksgrunnlaget er. Dette må du derfor sende inn dokumentasjon på. Du må også gjennomføre opptaksprøver dersom fagskolen har bestemt at opptaket til studiet skal ha dette.

  Dersom du ikke oppfyller opptaksgrunnlaget, kan du på lik linje med andre søkere få vurdert realkompetansen din blant annet ut fra høyskole- eller universitetsutdanningen. Se svar på spørsmålet "Jeg oppfyller ikke i vilkårene for opptak til fagskoleutdanningen, kan jeg likevel søke?". Vi viser også til svar på "Spørsmål om bruk av arbeidserfaring og kurs/annen utdanning som en del av fagskoleutdanning" som angir hvordan utdanning fra høyskole- eller universitet kan gi deg fritak for deler av en fagskoleutdanning.

  Utdanning fra høgskole og universitet gir deg ikke tilleggspoeng ved opptak til fagskole.

  Reglene om dette står i fagskoleforskriften kapittel 2 og 3, se særlig § 7. Kvalifisering for opptak, § 14.Rangering av søkere ved opptak og § 15. Poengberegning ved rangering av søkere. På nettsiden vår kan du lese mer om opptak til fagskoleutdanning i artiklene Hvilke opptakskrav kan en fagskoleutdanning ha? og Hvordan rangeres søkerne ved opptak til fagskoleutdanning?

  Når kan fagskolen fatte et vedtak om betinget opptak?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Fagskolen (dere) kan fatte et vedtak om betinget opptak bare i de tilfellene som er beskrevet i fagskoleforskriften:

  – ved sen fag- eller svenneprøve
  – gyldig grunn (spesielle omstendigheter) for at ikke fått avlagt eksamen i videregående skole

  Dere kan ikke fatte vedtak om betinget opptak av andre grunner, for eksempel ikke på grunn av:

  – forsinket norskprøve (for innvandrere) på grunn av spesielle omstendigheter som sykdom eller koronapandemien (for de med utenlandsk utdanning som må dokumentere norskkunnskaper)
  – ikke bestått eksamen/standpunkt fra videregående skole (selv om søkeren har rett til ny/særskilt prøve)

  Regelen om hva som kan gi betinget vedtak står i fagskoleforskriften §§ 10 og 11 (lovdata.no).

• Spørsmål om bruk av arbeidserfaring og kurs/annen utdanning som en del av fagskoleutdanning

  Jeg har arbeidserfaring, flere kurs og/eller annen utdanning. Kan jeg bruke dette som en del av en fagskoleutdanning?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Fagskoler kan gi fritak for deler av en utdanning på bakgrunn av din realkompetanse. Realkompetanse er alt du vet, kan og er i stand til å gjøre uavhengig av hvordan du har oppnådd det. Realkompetanse kan for eksempel bestå av erfaring fra arbeidsliv, frivillig sektor eller annen utdanning enn den fagskoleutdanningen du søker. Fritak betyr at fagskolen har vurdert at du allerede har oppnådd det faglige innholdet i deler av utdanningen du vil ta hos dem. Du kan få fritak for ett eller flere emner (fag) i utdanningen du vil ta. Det betyr at fagskolen gir deg studiepoeng for disse emnene på vitnemålet for utdanningen, selv om du ikke har tatt emnene ved fagskolen.

  Du kan ikke få fritak for en hel utdanning. Du må gjennomføre minimum 30 studiepoeng av utdanningen ved fagskolen (halvårsstudium fulltid) for at du skal få et vitnemål fra fagskolen.

  Når fagskolen vurderer fritak for ett eller flere emner, skal de vurdere om du har tilegnet deg tilsvarende kompetanse, som du ville oppnådd hvis du hadde tatt emnene hos dem. Fagskolen tar da utgangpunkt i læringsutbyttebeskrivelsene, studiepoeng og nivå for de emnene du søker om fritak for.

  Du søker selv om fritak direkte til den fagskolen du ønsker å studere ved. Det er også der du kan få informasjon om hvordan du søker fritak, og hvilken dokumentasjon fagskolen krever. Det er ditt ansvar å gi fagskolen den dokumentasjonen de trenger for å vurdere realkompetansen din.

  Reglene om fritak finner du i fagskoleloven § 8 (lovdata.no) og fagskoleforskriften § 37 (lovdata.no). Vi har også egne tekster om fritak og godkjenning og om realkompetansevurdering på nettsiden vår.

• Spørsmål om å foreta endring i en akkreditert utdanning og andre deler av virksomheten

  Kan fagskoler endre på rekkefølgen av emnene i en utdanning uten å søke om ny akkreditering?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Ja, det er innenfor fagskolens handlingsrom å endre på rekkefølgen av emner, praksis og liknende i utdanningene sine uten å søke NOKUT. Dette gjelder uavhengig av koronapandemien. Dere har mulighet til å gjøre endringer i dette så lenge det overordnede læringsutbyttet ikke skal endres. Det betyr at dere må sikre at studentene får samme sluttkompetanse etter endringen. Se hvilke krav slike endringer stiller til fagskolen i svar på spørsmålet "Hvilke endringer kan fagskolen gjøre i utdanninger og virksomheten sin uten å søke NOKUT?"

  Reglene om hvilke endringer som dere må først melde til NOKUT, finner du i fagskoletilsynsforskriften § 5-1 (lovdata.no). Reglen om endringer under koronapandemien finner du i fagskoletilsynsforskriften § 2-8 (lovdata.no). Se også svarene våre på "Spørsmål om korona og fagskoler".

  Kan fagskoler endre navnet på fagskolen uten å søke NOKUT?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Dere står fritt til å endre navn på fagskolen. NOKUT skal ikke godkjenne et nytt navn. Dere må likevel sende melding til postmottak@nokut.no om navneendringen og eventuelt endring av e-postadressen, slik at vi benytter riktig navn i våre systemer og registre. Dere må selv sørge for å endre navnet i Enhetsregistret. Institusjonsportalen vår henter informasjonen derfra.

  Dere kan benytte "fagskole" i navnet når dere er en akkreditert fagskole, jf. fagskoleloven § 6 (lovdata.no). Dere kan ikke benytte et navn på fagskolevirksomheten som er egnet til å gi inntrykk av at dere er en akkreditert høyskole eller universitet, jf. universitets- og høyskoleloven § 7-2 (lovdata.no).

  Kan fagskoler endre studiested til utlandet?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Det går frem av svaret på spørsmålet "Hvilke endringer må fagskolen melde fra om til NOKUT?" at fagskolen må melde til NOKUT dersom dere ønsker å endre studiested for utdanningen. NOKUT kan ikke godkjenne en utdanning som i sin helhet har studiested i utlandet, men kan godkjenne at deler av utdanningen ligger i utlandet. Ansvarsforholdet for utdanningen må hele tiden ligge hos den norske fagskolen. I slike tilfeller vil også Lånekassen kunne godkjenne lån og stipend til fagskoleutdanninger som NOKUT har akkreditert. Støtten gis da etter regler og satser som gjelder for utdanning i Norge. Fagskolen må avklare detaljene med Lånekassen.

• Spørsmål om å tilby kortere kurs, moduler og deler av utdanning

  Kan fagskolen tilby kurs på under 30 studiepoeng?

  Oppdatert 23. juli 2020

  Ja, fagskolen kan sette sammen korte kurs og moduler på under 30 studiepoeng. Kortere kurs og moduler er ikke hele utdanninger, og fagskolen kan ikke skrive ut vitnemål for kortere kurs og moduler. Vi har laget en egen artikkel om at fagskoler raskt og byråkratisk kan tilby kompetanseheving.

  Kan fagskolen selv tilby deler av en akkreditert utdanning som en ny utdanning, og får studentene da lån?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Dere kan tilby deler av en akkreditert utdanning, for eksempel ett eller flere emner, men dere kan ikke kalle dette en ny fagskoleutdanning. Dere må kalle dette kurs, modul, enkeltemne eller deler av en fagskoleutdanning. Dette gjelder selv om omfanget er 30 studiepoeng eller mer, med mindre dere har en fagområdeakkreditering og akkreditert dette som en ny utdanning.

  Det er bare NOKUT eller fagskoler med fagområdeakkreditering som kan akkreditere en ny fagskoleutdanning. Da må omfanget være minst 30 studiepoeng (halvt års varighet på fulltid). Bare Kunnskapsdepartementet kan gi unntak for dette kravet til omfang. Det er kun en fullført akkreditert utdanning som gir grunnlag for å utstede vitnemål.

  Når dere tilbyr deler av en utdanning, kan dere likevel utstede en karakterutskrift som oppgir hvor mange studiepoeng studenten har fullført. Dere kan ikke utstede vitnemål, men dersom studenten på et senere tidspunkt fullfører alle emner som inngår i utdanningen, kan dere utstede et vitnemål.

  Opptaksreglene til slike tilbud skal være de samme som for hele utdanningen.

  Når studenten tar deler av en akkreditert utdanning, gir Lånekassen lån basert på studiebelastningen (antall studiepoeng).

  Dere behøver ikke melde til NOKUT at dere tilbyr deler av en utdanning.

  Reglene om dette finner du i fagskoleloven (lovdata.no): § 4 om kravene til omfang, § 5 omhandler kravene til akkreditering og § 19 omhandler kravene til vitnemål. Vi har også en nyhetsartikkel på nettsidene våre, Fagskoler kan raskt og ubyråkratisk tilby kompetanseheving, som gir mer opplysninger om temaet. Vi viser også til svar på "Spørsmål om å foreta endringer i en akkreditert utdanning og andre områder av virksomheten?".

  Kan fagskolen opprette og tilby nye emner på tvers av eksisterende emner og utdanninger?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Fagskolen kan opprette nye moduler/kurstilbud som består av læringsutbytter tatt fra ulike emner. Disse læringsutbyttene kan også hentes helt eller delvis fra flere utdanninger eller benyttes innenfor et nytt fagområde.

  Forutsetningen er at dere henter dette fra utdanninger som fagskolen har fått akkreditert. Læringsutbyttebeskrivelsene må være mer eller mindre uforandret selv om de er satt sammen på en ny måte. Dette er en forutsetning for at dere skal kunne kalle tilbudet en del av en fagskoleutdanning.

  Dersom dere oppretter et nytt emne, må dere særlig ta hensyn til at omfanget (antall studiepoeng) blir riktig. Dere må også rapportere den nye emnekoden til DBH-F (fagskolestatistikk).

  For øvrig gjelder de samme reglene som vi har beskrevet under svar på spørsmålet: Kan fagskolen selv tilby deler av en akkreditert utdanning som en ny utdanning, og får studentene da lån?

  Vi har også en nyhetsartikkel på nettsidene våre, Fagskoler kan raskt og ubyråkratisk tilby kompetanseheving, som gir mer opplysninger om temaet.

• Spørsmål om fagområdeakkreditering

  Hvordan skal vi opprette en garanti- eller forsikringsordning før vi søker om fagområdeakkreditering?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Det er ikke krav om at fagskolen alltid må tegne en ekstern forsikringsordning. Kravet er at fagskolen minimum har garantier som sikrer at studenter får innbetale skolepenger tilbake hvis de ikke får anledning å fullføre utdanningen. Ved private fagskoler som har fagområdeakkreditering, har styret valgt å oppfylle kravet ved å sette av et beløp på sperret konto. Dette skal sikre at fagskolen kan dekke skolepenger for studentene ved en fagskoleutdanning som brått blir stanset. Fylkeskommunale fagskoler er selvassurandører og må ved søknad om fagområdeakkreditering legge ved en egenerklæring.

  Reglene om dette finner du i fagskoleforskriften § 48 første avsnitt bokstav c (lovdata.no).

  Må fagskolene med fagområdeakkreditering oppnevne sakkyndige når de selv skal akkreditere fagskoleutdanninger?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Det er opp til fagskolen å vurdere behovet for å oppnevne sakkyndige utenom skolen. Fagskolen kan supplere kompetansen sin med ekstern kompetanse når den skal akkreditere et nytt studietilbud, men dette er ikke et krav. Vi viser også til kravet om nettverkssamarbeid som er viktig for å sikre at innholdet i nye fagskoletilbud er relevant for arbeidslivet. En fagskole med fagområdeakkreditering har selv den samme fagkompetansen som de eksterne sakkyndige NOKUT oppnevner. I motsetningen til NOKUT skal altså fagskolen selv ha den nødvendige kompetansen til å gjøre faglige vurderinger.

  Reglene om dette finner du i fagskoleforskriften § 48 tredje avsnitt og fagskoletilsynsforskriften § 3-2 (lovdata.no).

  Lønner det seg for en fagskole å søke om akkreditering av flere fagområder samtidig?

  Oppdatert 16. februar 2021

  Det kan noen ganger for fagskolen selv være en fordel å søke om akkreditering av flere fagområder samtidig. Dette fordi felles innsats og samarbeid mellom flere fagmiljøer kan styrke kvaliteten på arbeidet med søknadene.

  NOKUT oppnevner alltid én komite for hvert fagområde en fagskole søker om å få akkreditert, og hver søknad blir behandlet som en egen sak. Det betyr at det ikke er vesentlig gevinst i selve saksbehandlingsprosessen å søke om flere fagområder samtidig.

• Spørsmål om korona og fagskoler

  Vi minner om at situasjonen med virusutbruddet kan endre seg raskt, og at dere må oppdatere dere ofte om informasjonen. Det vil også ofte kunne være ulike regler for ulike deler av landet.

  For helsefaglige råd:

  • Helsenorge.no
  • Folkehelseinstituttet

  Ta kontakt med institusjonen du studerer ved for spesifikke spørsmål om hvilken betydning korona vil få for ditt studium. Hvis du er student ved et universitet eller en høyskole, finner du også informasjon på Kunnskapsdepartementets hjemmesider. For spørsmål om studielån, kontakt Lånekassen. Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) kan svare på spørsmål knyttet til studentrettigheter for fagskolestudenter.

  Hva er dispensasjonsregelen for fagskoler under korona-utbruddet?

  Oppdatert 17. februar 2021

  NOKUT vedtok den 19. mars 2020 ekstraordinære endringer i fagskoletilsynsforskriften i forbindelse med tiltakene knyttet til covid-19. Dispensasjonsregelen ble videreført i den nye fagskoletilsynsforskriften fra august 2020 og lyder slik:

  § 2-8. Dispensasjon fra akkreditert fagskoleutdanning på grunn av tiltak knyttet til covid-19 (koronaviruset)
  Fagskoler kan gjøre nødvendige endringer i forutsetningene for akkreditert fagskoleutdanning for å etterkomme pålegg fra myndighetene knyttet til å hindre spredningen av covid-19 (koronaviruset). Dette gjelder blant annet nødvendige endringer i krav til undervisningsform, vurdering, eksamen og praksis. Fagskolen kan ikke gjøre endringer i det samlede læringsutbyttet for utdanningen.

  Første ledd gjelder ikke for krav regulert av nasjonale eller internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler som skal tilfredsstille kravene i disse.

  NOKUT kan kreve at fagskolen rapporterer om endringer tillatt etter første ledd.

  For eksempel kan fagskolen endre vurderingsform fra bokstavkarakter til bestått/ikke bestått uten å søke NOKUT om dette. En slik endring bør helst ikke skje med utdanning/kurs som allerede er igangsatt, men med bakgrunn i koronatiltak kan dette gjøres dersom det er faglig forsvarlig. Dere kan også midlertidig endre utdannings-/undervisningsform fra stedbasert til nettbasert uten å søke NOKUT om dette.

  NOKUT kan ifølge § 2-8, tredje avsnitt, kreve at fagskolen rapporterer om endringer tillatt i første avsnitt. Det vil derfor være viktig for dere å dokumentere vurderinger gjort i forbindelse med endringer. Det er viktig at dere i begrunnelsen får tydelig frem at det er smittevernhensyn som er grunnlaget for endringen. Dere må også vise at endringen er lagt opp slik at studentene kan oppnå læringsutbyttet for utdanningen, og at de kan bli vurdert ut fra hva de har oppnådd.

  Regelen gjelder i en unntaksperiode knyttet til koronaviruset.

  Dispensasjonsregelen finner dere i fagskoletilsynsforskriften § 2-8 (lovdata.no).

  Må fagskolen sende inn endringsmelding til NOKUT?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Fagskoler som skal gjøre endringer på grunn av koronasituasjonen, kan gjøre dette med hjemmel i fagskoletilsynsforskriften § 2-8 (lovdata.no). Det betyr at dere ikke må sende endringsmelding til NOKUT. Dersom dere gjør endringer på bakgrunn av koronasituasjonen, og derfor ikke skal sende inn endringsmelding, er det viktig at dere dokumenterer endringene slik at dere kan vise til de faglige begrunnelsene og vurderingen av smittevernhensyn. NOKUT kan i ettertid kreve at dere rapporterer om endringene, og dere må da kunne vise til slike begrunnelser.

  Hvis fagskolene ønsker å gjøre permanente endringer i utdanningen, eller gjøre endringer gjort i forbindelse med korona permanente, må det sendes inn endringsmelding til NOKUT. I dette tilfellet gjelder bestemmelsene i fagskoletilsynsforskrift § 5-1 om hvilke endringer fagskolene skal melde ifra til NOKUT:

  – nye utdanninger innenfor et akkreditert fagområde
  – nye studiesteder for en utdanning
  – endring av studiested for en utdanning
  – endring av navnet på en utdanning
  – endring av det samlede læringsutbyttet for en utdanning
  – endring av utdanningsform for en utdanning

  Endringene meldes gjennom å fylle ut skjemaet "Melde fra om endring i akkreditert fagskoleutdanning" i NOKUTs institusjonsportal.

  Må eksamen alltid gjennomføres eller kan fagskolen endre eksamensformen?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Eksamen må ikke gjennomføres dersom koronasituasjonen tilsier at det ikke er forsvarlig. Fagskolene kan bestemme og avlyse eksamen helt dersom dere ser at studentene har eller kan oppnå læringsutbyttene på annet vis. For at dere skal kunne utstede vitnemål til studentene på slutten av utdanningen, må dere sikre at dere har godt nok grunnlag for å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Om dere kan vurdere utbyttet gjennom eksamen eller på grunn av koranasituasjonen bruke andre former for vurdering, kan fagskolene bestemme selv.

  Uavhengig av situasjonen kan dere alltid endre på rekkefølgen og sammensetning av emner (se "Spørsmål om å foreta endringen i en akkreditert utdanning og andre deler av virksomheten").

  Du kan lese om dispensasjonsregelen i fagskoletilsynsforskriften § 2-8 (lovdata.no).

  Hvem bestemmer om tilrettelegging av eksamen for studentene?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Det vil være opp til fagskolen å bestemme hvordan avvikling av eksamener skal gjennomføres for fagskolens utdanninger. Studentene må derfor kontakte egen skole for å få svar på hva som gjelder for en selv, både med tanke på gjennomføring av eksamen og eventuell tilrettelegging av eksamen.

  Dersom koronasituasjonen tilsier det, har fagskolen myndighet til selv å avlyse eller endre eksamener og andre vurderingsformer som skulle vært avholdt vårhalvåret 2021. Dere kan for eksempel endre fra fysisk tilstedeværelse til digital hjemmeeksamen. Dere må sørge for en annen tilfredsstillende sluttvurdering av studentene dersom eksamen avlyses.

  Dere må ta endelig stilling til eksamensformen for våren 2021 slik at det blir forsvarlig tid til utforming og gjennomføring av eksamen og til forberedelse av studentene. Dere må likevel ha en plan for at dere av smittevernhensyn må arrangere eksamen digitalt på relativt kort varsel dersom dere planlegger for en eksamen med fysisk tilstedeværelse.

  Du kan lese om dispensasjonsregelen i fagskoletilsynsforskriften § 2-8 (lovdata.no).

  Hvilke endringer kan fagskolen gjøre ved gjennomføring av praksis?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Fagskolene kan gjøre endringer ved gjennomføring av praksis så lenge dere er trygge på at læringsutbyttet blir ivaretatt, og at endringene er knyttet til pålegg fra myndighetene. Dere må selv vurdere hvilke endringer dere kan gjøre. Vi peker likevel på noen viktige hensyn dere må ivareta:

  Praksisperioden vil i mange utdanninger ha grunnleggende kvaliteter som det er vanskelig å erstatte med andre læringsformer uten at det går ut over læringsutbyttet. Praksis kan også være viktig for å få en reell vurdering av egnethet (skikkethetsvurdering) i utdanninger der dette er et krav. Dere bør derfor se på alle muligheter for tilpasninger av praksisen. Dette kan for eksempel være utsettelse av praksisperioden uten at totaltiden for utdanningen blir endret.

  Det bør også være med i vurderingen om praksisperioden er den eneste i denne utdanningen, eller om den er én av flere. Terskelen for å erstatte ordinær praksisperiode med andre læringsaktiviteter bør være høyere dersom det bare er én praksisperiode.

  Du kan lese om dispensasjonsregelen i fagskoletilsynsforskriften § 2-8 (lovdata.no).

  Kan fagskolene ha fysisk undervisning våren 2020?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Det er nasjonale eller lokale retningslinjer som til enhver tid fastsetter eller gir anbefalinger om fagskolene kan gjennomføre fysisk undervisning. Disse kan endres ofte. Noen ganger gir rammene en viss mulighet for fagskolene selv til å vurdere om dere skal ha fysisk undervisning.

  Regjeringen har 18. januar 2021 kommet med anbefalinger til universiteter, høyskoler og fagskoler om digital og fysisk undervisning. Retningslinjene er som følger:

  Alle universiteter, høyskoler og fagskoler bør bruke digital undervisning der dette er mulig. Alle planlagte arrangementer bør være digitale, og større forelesninger og sammenkomster bør unngås. Studenter i områder uten høy smitte bør få mulighet til fysisk undervisning minst en gang i uken når det er mulig å gjennomføre i mindre grupper og i tråd med smittevernveilederne.

  Det blir opp til studiestedene, eventuelt sammen med lokale helsemyndigheter, å vurdere hvilke og hvor mange studenter som kan få fysisk undervisning. Fagskolene kan selv vurdere hva de har kapasitet til for å kunne overholde smittevern.

  Vær oppmerksom på at det finnes egne regler for regioner og kommuner med høyt smittevern. Noen av disse kan være nasjonale som for eksempel retningslinjer for utvalgte kommuner på Østlandet, andre kan være fastsatt av lokal myndighet.

  Folkehelseinstituttet har gitt råd og anbefalinger for smitteforebygging på arbeidsplassen. De skriver også at "Situasjonen på læresteder for høyere utdanning kan sammenlignes med en arbeidsplass." Disse rådene kan derfor også brukes av fagskolene.

  Les mer om status på tiltak på regjeringens hjemmesider.

  Hvilke regler gjelder for fagskoler som er samlokalisert med videregående skoler når sistnevnte er på rødt nivå?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Regjeringen kan fastsette nasjonale bestemmelser for hele landet, for et angitt geografisk område og gi nasjonale anbefalinger som gjelder fagskole og/eller videregående skole. Fagskolen forholder seg til nasjonale anbefalinger eller tiltak som gjelder fagskole og ikke bestemmelsene for videregående skole. Det gjelder selv om fagskolen er samlokalisert med en videregående skole.

  Fylkeskommunale fagskoler og videregående skoler er underlagte fylkeskommunens bestemmelser som eier. Det betyr at fagskolene på lik linje med videregående skoler, må følge lokale retningslinjene som gjelder for den fylkeskommunen de tilhører.

  Kommunen har i tillegg myndighet til å fastsette lokale smittevernsbestemmelser. Det betyr at kommunene kan bestemme lokale tiltak for en fagskole og/eller en videregående skole som ligger i kommunen.

  Vi ber fagskolene kontakte egen kommunen eller fylkeskommune dersom det er uklart hvilke regler dere som fagskole skal følge.

  Hvilket ansvar har fagskolene for studentenes læringsmiljø under koronautbruddet?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Fagskolene har ansvar for at studentene har et godt fysisk og psykisk læringsmiljø. Dette må ivaretas også under det pågående virusutbruddet og tiltakene rundt dette – så langt det lar seg gjøre. Fagskolene må ha særlig oppmerksomhet på studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov for individuell tilrettelegging. Vi forstår at virusutbruddet både kan føre til at enkelte studenter har behov for særskilt tilrettelegging, men også føre til begrensninger på fagskolenes muligheter til å gi slik tilrettelegging. Studentenes rettigheter til et godt læringsmiljø er ikke påvirket av dispensasjonsregelen til NOKUT.

  Vi viser til Kunnskapsdepartementets anbefaling om tiltak for studenter under koronapandemien som også gjelder fagskoler og studentsamskipnader.

  Kan fagskolen gi betinget opptak når søkere er forsinket på grunn av koronasituasjonen?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Nei, fagskolen kan ikke bruke forsinkelser i utdanning som følge av koronasituasjonen som generelt grunnlag for betinget vedtak om opptak. Dere kan bare fatte et vedtak om betinget opptak ved sen fag- eller svenneprøve eller når søkeren har gyldig grunn (spesielle omstendigheter) for at hen ikke har fått avlagt eksamen i videregående skole.

  Dere kan derfor for eksempel ikke fatte vedtak om betinget opptak for søkere med utenlandsk utdanning som har forsinket norskprøve på grunn av koronapandemien.

  Fagskoleforskriften § 11 (lovdata.no) viser til opptak på visse vilkår (betinget opptak).

  Hva er retningslinjene for personvern i videoundervisning?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Omstillingen fra campusbasert undervisning til nettbasert undervisning fører til mange spørsmål om GDPR og personvern i videoundervisning. Unit har laget en juridisk vurdering av personvern i videoundervisning.

  Datatilsynet opplyser at personvernregelverket tar høyde for myndighetenes registrering og bruk av personopplysninger i tider med smittsomme og alvorlige grenseoverskridende sykdommer. Regelverket har egne unntak for behandling av personopplysninger som er nødvendig av allmenne folkehelsehensyn, jf. personvernforordningen art. 9 nr. 2 bokstav i og fortalepunkt 52-54 (lovdata.no). Vi har særlovgivning som regulerer disse tilfellene i helselovgivningen og smittevernlovgivningen i Norge.

  Hva skjer med studentenes økonomi under korona-utbruddet?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Mange fagskolestudenter er deltidsstudenter og studerer ved siden av jobb. Det er nå gjort endringer i regelverket som gjør det enklere å kombinere dagpenger og studier. Fra 20. april til 1. september vil alle som krysser av for opplæring på meldekortet hos Nav få utbetalt dagpenger som vanlig. Tidligere måtte man søke om å få kombinere dagpenger og studier. Denne dispensasjonen gjelder imidlertid ikke for studenter som mottar støtte fra Lånekassen. Ordningen er beskrevet nærmere på regjeringens nettsider.

  Studenter som har rett på lån og stipend fra Lånekassen, vil få dette utbetalt som vanlig.

  Studenters økonomi er utenfor NOKUTs myndighetsområde, og NOKUT kan ikke avklare situasjonen knyttet til dagpenger ytterligere. Vi er kjent med at både Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) jobber politisk med saken. Fagskolestudenter kan også ta kontakt med ONF dersom de har spørsmål om studentrettigheter etter koronautbruddet.

  Ved uklarheter anbefaler vi å ta kontakt med Nav og Lånekassen direkte for spørsmål knyttet til den enkeltes økonomi, og hva som gjelder ut fra deres ansettelses- og studiesituasjon.

  Kan fagskolen få erstattet tap og utgifter den har hatt på grunn av koronatiltak?

  Oppdatert 24. mars 2020

  Spørsmål om erstatning for tap og utgifter som fagskolene har på grunn av koronatiltak, er ikke del av NOKUTs ansvarsområde.

  Regjeringen har laget et eget rundskriv om saken Rundskriv I-2/2020 - Informasjon om dekning av tap og utgifter som følge av koronaviruset. Rundskrivet antyder at det skal svært mye til for at det kan foreligge grunnlag for erstatning, og at alle selv må dekke konsekvensene av de vedtakene som myndighetene treffer.

  studenter kan også ta kontakt med ONF dersom de har spørsmål om studentrettigheter etter koronautbruddet.  

  Ved uklarheter anbefaler vi å ta kontakt med NAV og Lånekassen direkte for spørsmål knyttet til den enkeltes økonomi, og hva som gjelder ut fra deres ansettelses- og studiesituasjon.

  Hvilke tiltak kan fagskolene gjøre for de som er permittert eller arbeidsledig på grunn av korona?

  Oppdatert 17. februar 2021

  Økonomisk tilskudd til fleksible utdanninger
  

  Diku og Kompetanse Norge har lyst ut tilskudd til fleksible utdanninger for universiteter, høgskoler og fagskoler. Tilskuddet gir institusjonene mulighet for å utvikle og sette i gang fleksible videreutdanninger på fagområder der behovene i arbeidslivet er store. Utdanningstilbud som vil bli særlig prioritert, er videreutdanningstilbud som styrker digital kompetanse, IKT-sikkerhet og kompetanse for det grønne skiftet/bærekraft.

  Søknadsfrist er 22. mars 2021 kl. 12.00.

  Bransjeprogram
  Opplæringstilbudene som tilbys gjennom bransjeprogrammene, er for ansatte, permitterte og ledige i bransjene. Tilbudene er tilrettelagt for å tas i kombinasjon med jobb, og er oftest helt eller delvis nettbasert. Permitterte kan delta uten å miste dagpenger.

  Bransjeprogram skal bidra til kompetanseutvikling som er i tråd med bransjens behov innenfor utvalgte bransjer. Her er en oversikt over utdanningstilbudene. Velg bransje og se hva som er relevant.