Studentene bør prioriteres på lik linje med barn og unge!

Når studiehverdagen blir digital og campus erstattes av en trang hybel, går det utover læringsutbyttet. Samfunnet bør strekke seg langt for å ikke miste en hel generasjon studenter.

Tiden min som student er noe jeg ser tilbake på med stor glede. Det var spennende forelesninger, heftige diskusjoner, sene kollokviekvelder og nervepirrende eksamener. Men like viktig var det sosiale. Jeg fikk nye venner, det var morsomme fester og jeg nøt frihetsfølelsen av å bo for meg selv for første gang. Koronapandemien og restriksjonene den har ført med seg gjør at dagens studenter dessverre går glipp av mye av dette.

Siden mars i fjor har vi alle fått merke konsekvensene av pandemien. Myndighetene forsøker å balansere innsatsen for å sikre smittevern samtidig som samfunnsmaskineriet i størst mulig grad må holdes i gang. Det er bra at regjeringen prioriterer skolegang for barn og unge, men hva med studentene? Slik situasjonen er nå får de verken i tilstrekkelig grad det faglige utbyttet de skal ha eller muligheten til å være sammen med sine venner. De er unge voksne som er langt mer avhengig av uteliv og sosial omgang med likesinnede enn de fleste, de er uten faste inntekter og har i liten grad stabile boforhold. Mange har nok verken lyst eller mulighet til å flytte hjem til foreldre eller foresatte når de egentlig skulle startet voksenlivet på egenhånd.

Nå er vi godt i gang med nok et semester der digital undervisning er hovedregelen. Både studenter og undervisere uttrykker forståelig nok frustrasjon og bekymring. Bedre blir det ikke etter at flere utdanningsinstitusjoner nå blir pålagt å stenge helt ned etter et nytt smitteutbrudd i hovedstadsregionen. Selv om vi kan skimte et lys i enden av den lange tunnelen, er det ingen som med sikkerhet kan si hvor lenge dette vil vare, og akkurat nå kan det virke mørkere enn noen gang tidligere. Det som derimot virker sikkert, er at i hvert fall dette semesteret vil være preget av restriksjoner.

Alt tyder på at den vanskelige situasjonen har gått hardt utover utdanningskvaliteten. I lokale studentundersøkelser har det kommet frem at studentene opplever at kvaliteten på utdanningene har gått ned, og at de har slitt med motivasjonen. Vi har sett at det ikke er lett å skape digitale læringsmiljø som holder den samme kvaliteten som man får på campus. I tillegg har det kommet rapporter om at én av tre studenter er ensomme, og at mange sliter med den psykiske helsen. Også det kan ha innvirkninger på motivasjonen og evnen til å følge et studieløp. Dette er noe regjeringen har tatt tak i, og det er bevilget penger for å motvirke ensomheten.

Eksamensresultatene tegner det samme bildet som undersøkelsene. Høstens nasjonale deleksamen i "Anatomi, fysiologi og biokjemi" for sykepleierstudenter, som NOKUT har ansvaret for, hadde langt høyere strykprosent enn normalt, selv om det er en del variasjoner mellom studiestedene. Pandemien og utfordrende undervisningsforhold har gjort læring vanskeligere for studentene. Det bekymrer meg, og jeg har stor medfølelse med studentene som har utfordringer både faglig og sosialt.

Også underviserne uttrykker bekymring. Det kom frem i en nylig publisert undersøkelse med Forskerforbundets medlemmer. Nesten halvparten svarte at de er usikre på om studentene har fått god nok undervisning under koronapandemien. 11. februar vil vi få enda mer kunnskap når NOKUT presenterer resultatene fra det årlige Studiebarometeret. De nesten 70 000 studentene som mottok undersøkelsen i oktober fikk blant annet spørsmål om hvordan korona har påvirket studiekvaliteten.

Situasjonen for de nesten 315 000 studentene uroer meg i økende grad. Faren er stor for at vi får et enda høyere frafall enn hva vi vanligvis har. Mange studenter blir hengende etter rent faglig, det gjelder særlig de som i en normalsituasjon synes studiene er krevende nok. I tillegg kommer de psykiske og sosiale utfordringene. Derfor er det viktig at vi nå også prioriterer studentens hverdag, på lik linje med barn og unge. Når regjeringen prioriterer å holde skolene åpne for barn og unge, bør de også vurdere fagskoler, høyskoler og universiteter. Den fysiske undervisningen er verdifull rent faglig, samtidig som den bidrar til en viss sosial kontakt. Jeg vet at utdanningsinstitusjonene gjør alt de kan for å sikre et godt læringsmiljø for studentene i denne krevende tiden, men vi trenger drahjelp fra fellesskapet.

Når regjeringen gjør sine prioriteringer, håper jeg at den i større grad ser hen til en hel generasjon unge mennesker som i hele dette året har fått studietiden sin amputert. Det har gått utover det faglige utbyttet, og det har i stor grad påvirket studentenes livskvalitet. At mange studenter ikke får den utdanningen de skal ha kan også få store samfunnsmessige konsekvenser i flere år fremover. Nå må vi bruke den erfaringen vi har om hvordan vi kan gi trygg undervisning også under en pandemi, samtidig som vi må bruke det vi vet om viktigheten av fysisk tilstedeværelse for studentenes læring.

Dette innlegget ble først publisert på Aftenposten.no 28. januar

Del med andre