Gammel side! Hva du bør vite før du søker

På denne siden finner du informasjon om hva dere bør vite før dere søker. Både de som har søkt om akkreditering før, og de som skal søke for første gang, bør lese denne siden.

Dette er en utdatert side. Gå til Regelverk for fagskoler for oppdatert informasjon.

  • NOKUT har strukturert forskriften og retningslinjene sine slik at det går klart frem hvem som kan søke om akkreditering av høyere yrkesfaglig utdanning, og hvilket ansvar tilbyder, og da spesielt styret, har. De kravene som stilles til reglement for fagskoleutdanninger er også gjengitt i NOKUTs forskrift og retningslinjer. Dermed vil disse kunne fungere som en sjekkliste som dere kan bruke for å sikre at NOKUTs krav er tilfredsstilt.

  • Formålet med å ha søknadsfrister er å kunne koordinere de ulike prosessene i NOKUTs søknadsbehandling. På denne måten sikrer vi større grad av likebehandling, bedre samarbeid med de sakkyndige og raskere saksbehandling. Det gir også NOKUT anledning til å arrangere søkerseminarer, hvor vi veileder mens søkerne fortsatt jobber med å utvikle søknadene. Søknader som sendes inn etter fristen, vil ikke bli behandlet før neste søkerrunde.

  • Alle søknader må sendes via Institusjonsportalen, som er vår elektroniske søknadsportal. Innloggingen bruker ID-porten (MinID/BankID o.a.). Ved første innlogging må den som er registrert som daglig leder/administrerende direktør i Enhetsregisteret logge seg på, for så å angi hvem som skal ha rettigheter til å administrere brukere i løsningen. Les mer om Institusjonsportalen

    Logg inn i institusjonsportalen

    Spørsmål kan rettes til fagskole@nokut.no.

    1. Administrativ vurdering
      Det første NOKUT gjør med søknadene er å kontrollere om søknaden tilfredsstiller forutsetningene for å bli behandlet (se § 3-1 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning i fagskoletilsynsforskriften).

      Ved søknader fra nye institusjoner går vi grundig igjennom kvalitetssikringssystemet, styringsordningen og reglementet for å sikre at disse tilfredsstiller kravene i kapittel 5 og 6 i retningslinjene. Dersom vi finner at kravene ikke er tilfredsstilt, vil dere få avslag på søknaden etter denne administrative vurderingen. Det er kun de søknadene som ikke har mangler i styringsordningen og reglementet, og som får godkjent sitt system for kvalitetssikring, som kvalifiserer til faglig vurdering av utdanningstilbudet. Den innledende vurderingen tar fire til seks uker, avhengig av hvor mange søknader som er kommet inn.

      Institusjoner som allerede har akkrediterte utdanninger følges opp gjennom NOKUTs tilsynsarbeid.

    2. Sakkyndig vurdering
      Før NOKUT oppnevner sakkyndige til å vurdere de faglige kriteriene ved utdanningstilbudet, får dere anledning til å uttale dere om aktuelle kandidater til den sakkyndige komiteen. De sakkyndige vil deretter vurdere de faglige kravene i forskriften. Alle kravene må være oppfylt på en tilfredsstillende måte for at et utdanningstilbud skal akkrediteres. Hvis komiteen finner at ikke alle kravene er oppfylt, mottar dere rapportutkastet og gis anledning til å komme med et tilsvar; tilsvaret kan inneholde tilbakemeldinger på rapportutkastet og mindre justeringer. De sakkyndige gjør så en vurdering av tilsvaret deres og anbefaler NOKUT å enten akkreditere eller ikke akkreditere utdanningen. NOKUT fatter vedtak om avslag eller akkreditering på grunnlag av vurderingene i rapporten. 

  • NOKUT har som mål å ferdigstille en sak før neste søknadsfrist.

    Den kortest mulige tiden for behandling av en søknad om akkreditering, som ender med et positivt vedtak, er i overkant av fire måneder. Dette forutsetter at alle kriteriene er tilfredsstilt. Hvis ikke alle kriteriene er tilfredsstilt, sender NOKUT en foreløpig rapport til søker. Dere vil da ha mulighet til å uttale dere om de sakkyndiges vurderinger og til å gjøre mindre justeringer. Svarfristen er cirka seks uker.

    Dersom den sakkyndige komiteen og NOKUT finner at alle kriterier er tilfredsstilt etter tilsvarsrunden, vil vi fatte vedtak om akkreditering. For de av dere som får rapporten til uttalelse, vil den samlede saksbehandlingstiden være cirka seks måneder.

  • Erfaringsmessig får mange søkere avslag etter NOKUTs innledende vurdering av styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring. I de to søknadsrundene i 2010 har kun en tredjedel av fagskolene fått søknadene sine vurdert av sakkyndige.

    Vi anbefaler derfor at også dere som har drevet fagskole en stund, kontrollerer at bestemmelsene tilfredsstiller NOKUTs krav. I Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning (pdf) vil dere finne mange gode tips og råd for utforming av reglement. Veiledningen er basert på NOKUTs erfaring med hvor søkerne ofte gjør feil.

  • Loven stiller krav om at alle fagskoler skal være organisert som et selvstendig rettssubjekt med et styre som øverste ansvarlige styringsorgan. Dette innebærer at fagskoler – også statlige, fylkeskommunale eller kommunale – skal være registrert i Enhetsregisteret med et selvstendig organisasjonsnummer.

    Fagskoleloven pålegger styret for fagskolen en rekke krav. Styrevedtektene skal beskrive det ansvar styret har for fagskoleutdanningen. Det er ikke tilstrekkelig bare å henvise til loven.

    Fagskoleloven beskriver også forhold som fagskolen er ansvarlig for. I søknaden skal det beskrives hvem som har ansvaret for disse oppgavene. Det kan enten være styret, eller den administrative og faglige ledelse. Dersom styret har ansvar for noen av disse oppgavene, må styrevedtektene også vise dette. Det må fremkomme av styrevedtektene både når disse er vedtatt og hvem som har vedtatt dem.

  • Sørg for at reglementet er så klart og tydelig formulert at studentene kan forstå om de er rett behandlet eller ikke. Det er visse forhold som må være dekket i et reglement. Disse er beskrevet i loven og bør brukes som en sjekkliste på om alle forhold er dekket.

    Det må fremgå av reglementet når dette ble vedtatt av styret.

  • Vilkårene som gjøres gjeldende i avtaleforholdet mellom skole og student er ofte spredt i brosjyrer, søknadsskjema, bekreftelsesbrev, reglement og i mer generell studieinformasjon fra skolen. Kontraktsvilkårene bør presenteres samlet i en ”Studiekontrakt”, slik at det oppnås klarhet i avtaleforholdet. Særlig er forhold knyttet til økonomi og egenbetaling viktig å regulere i studiekontrakten. NOKUT vurderer ikke studiekontrakten. Det er Forbrukerombudet som, ut fra hensynet til forbrukerne, fører tilsyn med at skolens markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår er i samsvar med markedsføringsloven.

    Forbrukerombudet har utarbeidet standard kontraktsvilkår, som er blitt tatt i bruk av flere skoler.

    Lenker til standardkontrakt og veiledning finner du under:

    Standardkontrakt for privatskole

    Forbrukerombudets veiledning for privatskolers kontraktsvilkår

  • Alle tilbydere av fagskoleutdanning skal ha et system for kvalitetssikring. NOKUT godkjenner systemet for kvalitetssikring.

    Systemet for kvalitetssikring er fagskolenes verktøy for å sikre at utdanningstilbudet til enhver tid holder tilfredsstillende kvalitet og er yrkesrelevant. NOKUTs retningslinjer, kapittel 6, angir krav til hva systemet skal inneholde. Det må foreligge en systembeskrivelse som viser når, på hvilken måte, og hvem som er ansvarlig for å innhente vurderinger og evalueringer fra studentene, undervisningspersonalet og sensorene samt eksterne interessenter.

    Ledelsen skal årlig foreta en samlet analyse og vurdering av kvaliteten, basert på den informasjon systemet genererer. Den årlige rapporteringen til styret (årsrapporten) sendes NOKUT. Det må fremgå av systembeskrivelsen hvordan den kunnskapen systemet fremskaffer brukes til å forbedre kvaliteten. Beskriv gjerne saksgangen fra ulike gruppers vurderinger til ledelsens analyse, og tiltak for forbedring av kvaliteten, i et årshjul.

    Se også NOKUTs veiledning til system for kvalitetssikring

  • Utdanningsplanen utgjør kjernen i vurderingen vår av utdanningstilbudet. En god utdanningsplan er en forutsetning for å kunne gi en utdanning av god kvalitet.

    Utdanningsplanen skal være tilgjengelig for studentene og utformet slik at de kan kontrollere at de får det utdanningstilbudet de er lovet.

    Det er imidlertid andre forhold som også er viktige. Fagskoletilsynsforskriften beskriver alle standarder og kriterier som utdanningstilbudet blir vurdert opp mot. NOKUT benytter sakkyndige til å vurdere disse kriteriene. For at et utdanningstilbud skal akkrediteres, må alle kriterier vurderes som tilfredsstillende. Ved utfylling av søknadsskjema er det viktig å sørge for at de sakkyndige har tilstrekkelig informasjon til å vurdere hvert enkelt kriterium. Det er også viktig at dere sikrer helhet og indre sammenheng i den informasjonen som gis i søknaden og utdanningsplanen.

  • Som regel vil en sakkyndig komité bestå av to medlemmer. Ifølge NOKUTs krav til sakkyndig kompetanse, er følgende tre kvalifikasjoner nødvendige: teoretisk kunnskap på tilstrekkelig høyt nivå, pedagogisk erfaring med undervisning og god kunnskap innen yrkesfeltet, inkludert relevant yrkeserfaring. Den sakkyndige komiteen skal til sammen ha en kombinasjon av disse kompetansene. De sakkyndige kan ikke ha noen tilknytning til søkerinstitusjonen eller andre interesser i utdanningen som fører til inhabilitet.

    Komiteens mandat er å vurdere utdanningstilbudet grundig og avgjøre om det tilfredsstiller NOKUTs standarder og kriterier. Vurderingene og konklusjonene samles i en rapport som danner grunnlag for NOKUTs videre behandling. NOKUT arrangerer skrivemøter for de sakkyndige der vi går igjennom alle kriteriene de sakkyndige skal vurdere etter. Vår oppgave i forhold til de sakkyndiges arbeid er blant annet å sørge for at rapportene er tydelige og har klare konklusjoner. Vi passer på at de sakkyndige forholder seg til oppdraget. All kontakt mellom tilbyder og sakkyndige, skal gå gjennom NOKUT.

    Dere har anledning til å foreslå sakkyndige eller henvise oss til miljøer der vi kan finne aktuelle fagpersoner til vurdering av søknaden deres.

  • Hvis NOKUT avslår søknaden om akkreditering, har dere anledning til å klage på vedtaket. Klagefristen er seks uker. Det er ikke anledning til å klage på de sakkyndige vurderingene, kun på eventuelle saksbehandlingsfeil.

  • NOKUT arrangerer søkerseminarer i god tid før hver søknadsfrist. Dette gjør vi for å veilede dere som er i en søkersituasjon. Informasjon om når søkerseminarene er, legges ut på hjemmesidene våre.

  • Alle vurderinger blir samlet i en skriftlig rapport. I rapporten er alle kriteriene vurdert, med en klar konklusjon på om hvert kriterium er tilfredsstilt eller ikke. Dersom det er forhold som vi mener at dere må rette opp, vil kriteriet ikke være tilfredsstilt. Forhold som vi anbefaler dere å endre, men som ikke er avgjørende for om kriteriet er tilfredsstilt, kaller vi bør-punkter. Dette er anbefalinger til forbedringer og videre utvikling av tilbudet som ikke er avgjørende for en akkreditering, men som vi ønsker at dere vurderer.

    Dersom alle kravene blir vurdert å være tilfredsstillende oppfylt, fatter NOKUT vedtak om akkreditering, uten at dere først får se rapporten. Dere får i så fall tilsendt rapporten sammen med vedtaket.

  • Når NOKUT finner at ikke alle kriteriene for akkreditering er tilfredsstilt, vil dere få anledning til å uttale dere om rapportutkastet. Formålet med dette er at dere skal kunne påpeke mangler eller misforståelser i NOKUTs vurderinger. NOKUT tillater i tillegg mindre justeringer i forhold til den opprinnelige søknaden. Dere har seks uker til å foreta eventuelle justeringer. Dersom dere har gjort endringer som påvirker utdanningsplanen, ønsker vi at også denne sendes inn på nytt.

    Når NOKUT mottar tilsvaret deres til rapporten, vil vi gjøre en ny vurdering av kravene som ble vurdert som ikke-tilfredsstillende i rapportutkastet. Dersom kravene blir vurdert å være tilfredsstillende oppfylt, fatter NOKUT vedtak om godkjenning.

    Dersom vi ikke mottar tilsvaret deres til rapporten innenfor den fristen som er satt, vil NOKUT fatte vedtak basert på den vurderingen som foreligger.
    I noen tilfeller finner NOKUT at det er behov for omfattende endringer i tilbudet. NOKUT anbefaler da å trekke søknaden og heller komme tilbake med en ny, omarbeidet søknad i en senere søknadsrunde. Dersom dere foretar omfattende endringer og sender dette inn som tilsvar til rapporten, kan NOKUT fatte vedtak om avslag.

  • NOKUT forventer at fagskolen sikrer at alle forutsetninger for å søke om akkreditering av høyere yrkesfaglig utdanning er tilfredsstilt før søknad sendes til NOKUT, jf. fagskoletilsynsforskriften, kapittel 3.

    Dersom en fagskole har fått en søknad om akkreditering avslått, kan NOKUT bestemme at en ny søknad om akkreditering av samme eller i det vesentlige samme fagskoleutdanning først kan fremmes etter inntil to år, jf fagskoleforskriften § 47 femte ledd. I de tilfellene NOKUT vurderer å gi karantene, vil dere motta varsel om dette i avslagsbrevet. Vi anbefaler at dere som har fått karantenevarsel foretar en grundig gjennomgang av tilbudet, søknaden og NOKUTs tilbakemeldinger, for å sikre at alle kravene er tilfredsstilt før dere sender ny søknad.

  • NOKUTs styre vedtok 27. januar 2011 at normert arbeidsmengde for fagskolestudenter skal ligge på mellom 1 500 og 1 800 timer per hele studieår. Totalt antall normerte arbeidstimer for studentene omfatter all lærerstyrt veiledning/undervisning, praksis og beregnet egenarbeid for studentene. 

    Det er naturlig at samme krav stilles for høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning i spørsmålet om normal arbeidsmengde. I merknadene til ny tilsynsforskrift for høyere utdanning er det vedtatt at forventet arbeidsmengde er på 1 500–1 800 timer. Dette er også det som er vanligst for høyere utdanning i Europa.

  • Læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte skal være målbart.

    Beskrivelsene deles inn i tre kategorier:

    1. Kunnskaper: forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
    2. Ferdigheter: evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.
    3. Generell kompetanse: det å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.

    Nytte for utdanningsinstitusjonen/fagskolen

    – Bidrar til utviklingen av studietilbud og studieplaner

    – Er verktøy for pedagogisk og metodisk utviklingsarbeid

    – Setter studenten i sentrum av egen læringsprosess

    – Er et redskap i godkjenningsarbeid og realkompetansevurderinger

    Nytte for yrkesfeltet

    – Gir bedre match mellom kvalifikasjoner og stillinger

    – Bidrar til å synliggjøre hva en ferdig uteksaminert kandidat forventes å kunne

    – Bidrar til å synliggjøre kvalifikasjonens innhold og nivå

    – Bidrar til å vurdere kvalifikasjoner utenfor det formelle utdanningssystemet

    – Gir bedre grunnlag for sammenligning av utdanninger mellom europeiske land

    Alle fagskoler må ha beskrevet utdanningenes læringsutbytte i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsprogram for livslang læring (NKR).

  • Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) beskriver det norske utdanningssystemet slik det er. Rammeverket gir, på de ulike nivåene, en generell beskrivelse av det læringsutbyttet alle kandidater med fullført kvalifikasjon skal ha. For hvert nivå beskrives de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som skal være nådd ved fullført kvalifikasjon.

    NKR er et overordnet rammeverk, som inneholder generiske læringsutbyttebeskrivelser. Studieplanen for en utdanning skal inneholde fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser.

    Formålet med å innføre Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) er å flytte fokus fra mål til resultat. Dette sikrer nivå og progresjon mellom nivåene, og gjør kvalifikasjonene mer forståelige for yrkesliv og samfunnet generelt. Det letter også godkjenning av tidligere avlagt utdanning eller utenlandsk utdanning.

    Les mer om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring