USA

Spørreundersøkelse: Hvordan kan landdatabasen bli bedre?

NOKUT arbeider med å oppgradere landdatabasen. I den anledning ønsker vi å høre litt om hvordan du bruker landdatabasen, og hvordan den kan bli bedre. Klikk her for å gi dine innspill.


1. Godkjenning i Norge

1.1 Minstekrav for godkjenning som høyere utdanning i Norge
1.2 Utdanning som godkjennes som likestilt med norsk høyere utdanning
1.3 Akkreditering i USA
1.4 Opplæring som godkjennes som sidestilt med norsk fag- og yrkesopplæring
1.5 Utdanning som godkjennes som sidestilt med norsk høyere yrkesfaglig utdanning
1.6 Utdanningsdokumenter


2. Hovedtrekk i utdanningssystemet

2.1 Grunnskole og videregående skole
2.2 Mellomnivå
2.3 Høyere utdanning
2.4 Kvalitetssikring/akkreditering av høyere utdanning

3. Lenker og kilder

1. Godkjenning i Norge

1.1 Minstekrav for godkjenning som høyere utdanning i Norge

(se også pkt. 2.1.2)
Fullført og bestått videregående skole og ett års høyere utdanning. Høyere utdanning som bygger på dette nivået kan normalt godkjennes som høyere utdanning i Norge.

Lånekassen gir støtte til første året av en bachelorutdanning (Freshman), selv om dette året ikke regnes som høyere utdanning på bachelorgradsnivå i Norge. NOKUTs praksis er ikke endret, og Freshman-året blir ikke godkjent som høyere utdanning av Norge. 

1.2 Utdanning som godkjennes som likestilt med norsk høyere utdanning

NOKUT har endret retningslinjene for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning med virkning fra 1. juni 2020. Dette medfører en endring av hva enkelte utenlandske grader normalt blir godkjent som. Etter innføring av de nye retningslinjene for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning vil NOKUT gradvis oppdatere landdatabasen med ny informasjon tilpasset de nye retningslinjene. I en overgangsfase vil derfor informasjon om hva utenlandske grader normalt godkjennes som dessverre ikke være tilgjengelig.

Her kan du lese mer om NOKUTs nye retningslinjer for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.

1.3 Akkreditering i USA i forhold til godkjenning i Norge

Bare institusjoner som er akkreditert av følgende regionale akkrediteringsorganer i USA er godkjent i Norge:

  • Middle States Commission on Higher Education (MSCHE)
  • Higher Learning Commision (HLC)
  • New England Commission of Higher Education (NECHE)
  • Northwest Commission on Colleges and Universities (NWCCU)
  • Southern Association of Colleges and Schools Commission on Colleges (SACSCOC)
  • Accrediting Commission for Community and Junior Colleges (ACCJC)
    Western Association of Schools and Colleges 
  • WASC Senior College and University Commission (WSCUC)

For mer informasjon om akkreditering i USA se punkt 2.6.

1.4 Opplæring som godkjennes som sidestilt med norsk fag- og yrkesopplæring

For tiden kan ikke NOKUT vurdere fag- og yrkesopplæring fra dette landet opp mot norsk fag- og yrkesopplæring. Du kan lese mer om godkjenningsordningen her.

1.5 Utdanning som godkjennes som sidestilt med norsk høyere yrkesfaglig utdanning

  • Yrkesfaglige Associate degrees som ikke kan direkte innpasses i et bachelor program i USA kan normalt sett sidestilles med norsk høyere yrkesfaglig utdanning.
  • Post-sekundære Certificate og Diploma programmer kan også i enkelte tilfeller sidestilles med norsk høyere yrkesfaglig utdanning.

Det kan søkes om godkjenning av utenlandsk høyere yrkesfaglig utdanning som sidestilt med norsk høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) her.

1.6 Utdanningsdokumenter

  • Associate Degree Certificate/Diploma
  • Bachelor Degree Certificate/Diploma
  • Master Degree Certificate/Diploma
  • PhD Degree Certificate/Diploma
  • Karakterutskrifter /Transcript of Records

På amerikanske transcripts/karakterutskrifter er baksiden viktig. Her finnes informasjon om akkreditering, karaktersystem, semesterordning osv. NOKUT krever at karakterutskrifter blir sendt fra lærestedet i en forseglet konvolutt direkte til NOKUT, noe som er i tråd med amerikansk praksis.

Diploma Supplement utstedes ikke.

2. Hovedtrekk i utdanningssystemet

2.1 Grunnskole og videregående skole

2.1.1 Utdanningsstruktur i grunnskole og videregående skole

  • Alder ved skolestart: 6 år
  • Elementary/Primary school: varighet 6 år
  • Junior High School: varighet 3 år
  • High School: varighet 4 år

Skolesystemet er organisert på delstatsnivå. Forskjeller i oppbygging kan variere noe mellom de ulike delstatene.

2.1.2 Avsluttende eksamen/vitnemål som gir rett til å søke høyere utdanning i hjemlandet

  • High School Graduation Diploma

Lærestedene har autonome opptak og bestemmer selv hvilke kriterier som gjelder. Mange læresteder har krav om ulike tester, som f.eks.SAT (Suite of Assessments), AP, The ACT Test, opptaksprøver, intervjuer og lignende, i tillegg til High School Graduation Diploma.

2.2 Mellomnivå

Associate degrees har som regel enten et bredt allmennfaglig preg (liberal arts) eller yrkesrettet (applied) fokus. Yrkesfaglige associate degrees er spesialiserte i ett fagområde og er ofte fokuserte på å forberede studenter til å utføre et bestemt yrke. Studenter må normalt sett studere to år på fulltid etter high school for å oppnå en associate degree i USA.

Postsekundær career and technical education (CTE) fører ofte til et Certificate eller Diploma og krever fullført videregående opplæring i form av et high school graduation diploma eller GED, men det er mulig at realkompetanse kan kompensere for manglende akademiske opptakskrav. Lengden på slike postsekundære opplæringsprogrammer varierer fra noen få uker til 18 måneder, men programmer som kvalifiserer en person til å utøve et yrke varer som regel ett år eller mer.

2.3 Høyere utdanning

2.3.1 Institusjonstyper innen høyere utdanning

  • University
  • College
  • Institute
  • Academy

2.3.2 Utdanningsstruktur i høyere utdanning

Høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr både akademisk utdanning (Associate Degrees, Bachelor Degrees, Master Degrees og PhD Degrees) og høyere profesjonsutdanning (medisin, juss, teologi, arkitektur, ingeniørfag osv.), såkalt First Professional Degree. En First Professional Degree har som regel bestått bachelorgrad i annet fagområde som opptakskrav, og er hovedsakelig normert til 3–4 år.

2.3.3 System for studiepoeng
Det finnes ikke noe nasjonalt system for studiepoeng, og hvert lærested kan avgjøre hva slags system de ønsker å bruke. De mest utbredte systemene for studiepoeng i dag er Semester Hour Credits og Quarter Credits. De viser til oppbygging av studieåret. Semestersystemet har to semestre (høst og vår), mens quartersystemet har tre til fire studieperioder i året (høst, vinter, vår og eventuelt sommer). I semestersystemet er kravet til full arbeidsbelastning per år normalt 30 credits på bachelorgradsnivå, dvs. at 1 Semester Hour Credits kan omregnes til 2 norske studiepoeng. I quartersystemet er tilsvarende krav til årlig studiebelastning normalt 45 credits.

I tillegg finnes også andre typer credits. Lærestedene kan ha ulik vekting av credits på bachelornivå og masternivå ved at det er krav om færre credits per semester i en mastergrad. Karakterutskriftene har som oftest en forklaring av studiepoengsystemet ved institusjonen på baksiden.

2.3.4 Karaktersystem
Høyere utdanningsinstitusjoner bruker hovedsakelig følgende karaktersystem:

  • A excellent 4.0 (beste karakter)
  • B good  3.0
  • C average 2.0
  • D pass 1.0 (laveste ståkarakter)
  • F fail 0 (stryk)                               

Karakterutskrifter har vanligvis en forklaring av karaktersystemet ved institusjonen på baksiden.

2.4 Kvalitetssikring/akkreditering av høyere utdanning

Det føderale ansvaret for utdanning ligger i U.S.Department of Education og strekker seg til å sikre lik adgang til utdanning, først og fremst gjennom finansiering i form av lån og stipend samt ”to promote educational excellence throughout the nation”. Ellers er ansvaret sterkt desentralisert: Delstatene har ansvaret for grunnutdanning og videregående utdanning, mens høyere utdanning styres av delstatene og privat sektor. For at vi skal kunne godkjenne amerikansk høyere utdanning må lærestedet være akkreditert gjennom et av de regionale akkrediteringsorganer, som utgjør et ikke-statlig, men føderalt godkjent kvalitetssikringssystem. De regionale akkrediteringsorganene tar en kvalitetssikring og evaluering av lærestedene og deres utdanningsprogrammer.

  • Middle States Commission on Higher Education (MSCHE)
  • Higher Learning Commision (HLC)
  • New England Commission of Higher Education (NECHE)
  • Northwest Commission on Colleges and Universities (NWCCU)
  • Southern Association of Colleges and Schools Commission on Colleges (SACSCOC)
  • Accrediting Commission for Community and Junior Colleges (ACCJC)
    Western Association of Schools and Colleges 
  • WASC Senior College and University Commission (WSCUC)

I tillegg finnes en rekke statlige akkrediteringsorganer som kvalitetssikrer læresteder/programmer med en bestemt fagretning (f.eks. Accreditation Commission for Education in Nursing) eller religiøse læresteder (f.eks. Association for Biblical Higher Education).

På nettsiden til Council for Higher Education Accreditation finnes en database over akkrediterte læresteder og programmer og oversikt over ulike akkrediteringsorganer.

3. Lenker og kilder

 

Sist oppdatert: 11.05.2020


Relatert informasjon

Hos ANSA kan du lese erfaringsrapporter fra studiesteder i USA. I rapportene kan du lese om bolig, undervisning, studentliv osv. Rapportene er skrevet av norske studenter ved det aktuelle lærested eller av ansatte ved ANSAs infosenter for utdanning i utlandet.
Les mer hos ANSA