Frankrike

1.Godkjenning i Norge

1.1 Minstekrav for godkjenning som høyere utdanning i Norge
1.2 Utdanning som godkjennes som likestilt med norsk høyere utdanning
1.3 Franske studieprogrammer som ikke gis generell godkjenning av NOKUT
1.4 Utdanningsdokumenter


2. Hovedtrekk i utdanningssystemet

2.1 Grunnskole og videregående skole
2.2 Mellomnivå
2.3 Høyere utdanning
2.4 Lærerutdanning
2.5 Større utdanningsreformer
2.6 Kvalitetssikring/akkreditering av høyere utdanning


3. Lenker og kilder

 

1. Godkjenning i Norge


1.1 Minstekrav for godkjenning som høyere utdanning i Norge

(se også pkt. 2.1.2)

Utdanning som gir adgang til universitetsutdanning i hjemlandet. Høyere utdanning som bygger på dette nivået kan normalt godkjennes som høyere utdanning i Norge.
 

1.2 Utdanning som godkjennes som likestilt med norsk høyere utdanning

Høyere utdanning godkjennes vanligvis fullt ut etter tid-for-tid-prinsippet.

Nytt system (innført i 2002):

  • 2-årig Brevet de Technicien Supérieur (BTS) fra 2007 gir utdanningen 120 studiepoeng i Frankrike. BTS utstedt etter 2007 gis normalt generell godkjenning som likestilt med en norsk høgskolekandidatgrad / 2 års høyere utdanning / 120 studiepoeng.
  • 2-årig Diplôme d'Etudes Universitaires Générales (DEUG): Den gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk høgskolekandidatgrad / 2 års høyere utdanning / 120 studiepoeng.  
  • 2-årig Diplôme Universitaire de Technologie (DUT): Den gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert høgskolekandidat / 2 års høyere utdanning / 120 studiepoeng.
  • 3-årig Licence og Licence Professionnelle: Den gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk bachelorgrad / 3 års høyere utdanning / 180 studiepoeng. 
  • 2-årig Master recherche og Master professionel: Den gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk mastergrad / 2 års høyere utdanning / 120 studiepoeng. 
  • 3-årig Doctorat: Den gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk doktorgrad (ph.d.).

Gammelt system (faset ut i 2010):

  • Diplôme d'Etudes Universitaires Générales (DEUG): 2-årig grad. Den gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk høgskolekandidatgrad / 2 års høyere utdanning / 120 studiepoeng. 
  • Diplôme Universitaire de Technologie (DUT): 2-årig grad. Den gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert høgskolekandidat / 2 års høyere utdanning / 120 studiepoeng.
  • Diplôme d'Etudes Universitaires de Sciences et Techniques (DEUST): 2-årig grad. Den gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert høgskolekandidat / 2 års høyere utdanning / 120 studiepoeng.
  • Licence: 1-årig grad som bygger på DEUG / andre grunnutdanninger. Totalt 3-årig studieløp. Samlet utdanning gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk bachelorgrad / 3 års høyere utdanning / 180 studiepoeng. 
  • Maîtrise: 1-årig grad som bygger på Licence. Totalt 4-årig studieløp. Samlet utdanning gis normalt generell godkjenning som likestilt med en bachelorgrad og i tillegg 60 studiepoeng på mastergradsnivå / 4 års høyere utdanning / 240 studiepoeng.
  • Diplôme d'Etudes Approfondies (DEA): 1-årig grad som bygger på Maîtrise. Totalt 5-årig studieløp. Samlet utdanning gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk mastergrad / 5 års høyere utdanning / 300 studiepoeng. 
  • Diplôme d'Etudes Supérieures Spécialisées (DESS): 1-årig grad som bygger på Maîtrise. Totalt 5-årig studieløp. Samlet utdanning gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk mastergrad / 5 års høyere utdanning / 300 studiepoeng.
  • Doctorat d'Université: 3-årig doktorgrad som bygger på DEA. Den gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk doktorgrad / ph.d.

Det utstedes mer enn 40 forskjellige grader i Frankrike, de som er nevnt her er de vanligste.

1.3 Franske studieprogrammer som ikke gis generell godkjenning av NOKUT

Franske læresteder har også mulighet til å tilby egne studieprogrammer som fører fram til et «diplôme université» eller et «certificat d’école». Slike programmer er ikke kvalitetsikret av myndighetene i Frankrike og er ikke en del av det offisielle gradssystemet. NOKUT gir ikke generell godkjenning av disse programmene. For mer informasjon, se avsnitt 2.6

1.4 Utdanningsdokumenter

  • Diplom. Læresteder utsteder i tillegg en bekreftelse på gjennomført studium. Attestation de réussite eller Attestation de Diplôme i påvente av at diplom utstedes.  
  • Karakterutskrifter er ikke så vanlig i eldre utdanninger. Nyere utdanninger har normalt karakterutskrifter.
  • Diploma Supplement: utstedes i liten grad og er ikke obligatorisk.

2. Hovedtrekk i utdanningssystemet

 

2.1 Grunn- og videregående skole


2.1.1 Utdanningsstruktur i grunn- og videregående skole

  • Alder ved obligatorisk skolestart: 6 år
  • L'école élémentaire: varighet 5 år
  • Le Collège: varighet 4 år
  • Lycée d'enseignement général et technologique: varighet 3 år

2.1.2 Avsluttende eksamen/vitnemål som gir rett til å søke høyere utdanning i hjemlandet

  • Diplôme de Baccalauréat Général (etter 1995)
  • Diplôme de Baccalauréat Technologique (fra 1986)
  • Diplôme de Baccalauréat de l'Enseignement du Second Degré (1986-94)
  • Diplôme de Bachelier de l'Enseignement du Second Degré  (til 1985)

2.2 Mellomnivå

Frankrike har et omfattende utvalg av ulike kortere postsekundære, yrkesfaglige utdanninger. Yrkesfaglige kvalifikasjoner står oppført i Répertoire National des Certifications Professionnelles, RNCP.


2.3 Høyere utdanning

2.3.1 Institusjonstyper innen høyere utdanning

  • Universiteter: Universitetene er statlige og hører under Utdanningsdepartementet. Administrativt ligger de under regionale Academies.
  • Statlige institusjoner/høyskoler: En mangfoldig gruppe læresteder som sorterer under flere forskjellige departementer. Eksempler er Grandes Ecoles, Ecoles normales supérieures, Ecole nationale d'administration, kunsthøgskoler, arkitekthøgskoler.
  • Private læresteder: Her finnes alt fra godkjente læresteder som tilbyr statlige anerkjente grader (eksempelvis Grandes Ecoles innen økonomi og ledelse) til uavhengige læresteder som tildeler egne vitnemål.

Lister over utdanningsinstitusjoner i høyere utdanning (kun på fransk)

Lister over private institusjoner som tilbyr statlig godkjente diplomer (kun på fransk) 

OBS! Listene er ikke uttømmende.


2.3.2 Utdanningsstruktur i høyere utdanning

2.3.3 System for studiepoeng
Fra ca 2003 brukes ECTS-credits i karakterutskrifter. Ett studieår=60 ECTS-credits=60 norske studiepoeng.


2.3.4 Karaktersystem

Skalaen nedenfor brukes både i videregående skole og i høyere utdanning:

  • 16–20: Très-Bien (20 er beste karakter)
  • 14–16: Bien
  • 12–14: Assez Bien
  • 10–12: Passable (10 er laveste ståkarakter)
  • 0–9: (Ikke bestått)

I Frankrike brukes den øverste delen av skalaen relativt sjelden. Det hender at karakterer under 10 godkjennes for enkelteksamener dersom gjennomsnittskarakteren for hele modulen er over 10.


2.4 Lærerutdanning

Fra 1991 ble lærerutdanningen gjennomført ved "Instituts universitaires de formation des Maîtres" (IUFM). Studiet er på to år og bygger på en Licence. Etter det første året avlegges en statlig eksamen (CPRE, CAPES, CAPET osv). Mye av det andre studieåret er praksis.
 
Etter en reform i 2010 er lærerutdanningen omgjort til mastergrader. IUFM er erstattet av ESPÉ – École supérieure du professorat et de l'éducation, som er en integrert del av universitetene. ESPE tilbyr toårige mastergrader i pedagogikk for lærere.

Les mer om ESPE

2.5 Større utdanningsreformer

  • 1984: Ny doktorgrad (Docteur de l'Université) erstatter de gamle gradene Doctorat de Troisième Cycle og Doctorat d'Etat.
  • 1990: "Université 2000" innebar først og fremst en utbygging og oppgradering av universitetsområdene.
  • 2002: Gradvis overgang til et system med Licence, Master, Doctorat (LMD) i tråd med den europeiske Bolognaprosessen.

2.6 Kvalitetssikring/akkreditering av høyere utdanning

Siden november 2014 har HCERES (Haut Conseil de l'évaluation de la recherche et de l'enseignement supérieur) tatt over AERES’ arbeid med evaluering og kvalitetssikring av utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitusjoner. 

Franske institusjoner har stor frihet når det gjelder hva de kan tilby av høyere utdanning, men bare diplomer som er akkreditert av et departement kan godkjennes i Norge. Både statlige og private læresteder kan tilby godkjente og ikke-godkjente diplomer. Diplôme d’université og Certificat d’école er eksempler på ikke-godkjente diplomer. En bør derfor sjekke status på det enkelte diplom. Den statlige studieportalen ONISEP inneholder som regel informasjon om status på det enkelte diplom.


3. Lenker og kilder


Sist oppdatert: 24.01.2017


Relatert informasjon

Hos ANSA kan du lese erfaringsrapporter fra studiesteder i Frankrike. I rapportene kan du lese om bolig, undervisning, studentliv osv. Rapportene er skrevet av norske studenter ved det aktuelle lærested eller av ansatte ved ANSAs infosenter for utdanning i utlandet.
Les mer hos ANSA