England, Wales og Nord-Irland

Spørreundersøkelse: Hvordan kan landdatabasen bli bedre?

NOKUT arbeider med å oppgradere landdatabasen. I den anledning ønsker vi å høre litt om hvordan du bruker landdatabasen, og hvordan den kan bli bedre. Klikk her for å gi dine innspill.


1. Godkjenning i Norge

1.1 Minstekrav for godkjenning som høyere utdanning i Norge
1.2 Utdanning som godkjennes som likestilt med norsk høyere utdanning
1.3 Utdanningsdokumenter


2. Hovedtrekk i utdanningssystemet

2.1 Grunn og videregående skole
2.2 Mellomnivå
2.3 Høyere utdanning
2.4 Lærerutdanning
2.5 Større utdanningsreformer
2.6 Kvalitetssikring/akkreditering av høyere utdanning


3. Lenker og kilder
 

1. Godkjenning i Norge

1.1 Minstekrav for godkjenning som høyere utdanning i Norge

(se også pkt. 2.1.2)

Utdanning som gir adgang til universitetsutdanning i hjemlandet. Høyere utdanning som bygger på dette nivået kan normalt godkjennes som høyere utdanning i Norge.

1.2 Utdanning som godkjennes som likestilt med norsk høyere utdanning

Høyere utdanning godkjennes vanligvis fullt ut etter tid-for-tid-prinsippet.

  • 3-årig bachelorgrad gis normalt generell godkjenning som likestilt med akkreditert norsk bachelorgrad / 3 års høyere utdanning / 180 studiepoeng.
  • 4-årig bachelorgrad gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk bachelorgrad (180 studiepoeng) og i tillegg 60 studiepoeng på bachelorgradsnivå.
  • Postgraduate Diploma gis normalt generell godkjenning som 1 år / 60 studiepoeng på mastergradsnivå.
  • Postgraduate Certificate of Education (PGCE) er en kvalifikasjon som fyller samme funksjon som praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i Norge. Den gis normalt generell godkjenning som 60 studiepoeng.
  • 4-årig Master of Engineering gis normalt generell godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk bachelorgrad (180 studiepoeng) og i tillegg 60 studiepoeng på mastergradsnivå.
  • 1-årig mastergrad (1 akademisk år=10 mnd) gis normalt generell godkjenning som 1 års høyere utdanning / 60 studiepoeng på mastergradsnivå. 
  • 12 måneders mastergrad gis normalt generell godkjenning som 1 kalenderårs høyere utdanning / 75 studiepoeng på mastergradsnivå i Norge.
  •  2-årige mastergrader gis normalt godkjenning som likestilt med akkreditert norsk mastergrad / 2 års høyere utdanning / 120 studiepoeng, hvis mastergraden inneholder en tilstrekkelig stor skriftlig oppgave. 
  • Ph.D/Doctor of Philosophy kan normalt godkjennes som likestilt med en akkreditert norsk doktorgrad hvis kriteriene er oppfylt.

1.3 Utdanningsdokumenter

  • Vitnemål: Diploma
  • Karakterutskrifter: Academic Transcript, Student Record eller lignende.

2. Hovedtrekk i utdanningssystemet

Det britiske utdanningssystemet dekker England, Nord-Irland og Wales. Skottland har sitt eget utdanningssystem som skiller seg fra dette. Det finnes flere kvalifikasjonsrammeverk for ulike typer kvalifikasjoner for de ulike landene i Storbritannia.

Kvalifikasjoner i England, Wales og Nord-Irland er enten plassert i:

  • Regulated Qualifications Framework (RQF) eller
  • Framework for Higher Education Qualifications (FHEQ)

Du kan lese mer på myndighetenes nettside: Compare different qualifications. GOV.UK 

Kvalifikasjoner som er plassert i rammeverket for høyere utdanning, Framework for Higher Education Qualifications (FHEQ), kan vurderes av NOKUT for generell godkjenning.

2.1 Grunn- og videregående skole


2.1.1 Utdanningsstruktur i grunn- og videregående skole

  • Alder ved skolestart: 5 år
  • 5–11 år: 6-årig Primary Education
  • 11–16 år: 5-årig Secondary Education
  • 16–18 år: enten 2-årig Senior Secondary Education / Pre-University Education (GCE A-levels/Cambridge Pre-U) eller  såkalt further education (BTEC Level 3 Diploma) 

Oversikt over systemet for grunnutdanningen i England og Wales

2.1.2 Avsluttende eksamen/vitnemål som gir rett til å søke høyere utdanning i hjemlandet
Lærestedene er autonome og setter sine egne opptakskrav. Det er mange ulike kvalifikasjoner og kombinasjoner som kan gi adgang til ulike studier.

De vanligste opptakskravet til høyere utdanning er:

  • To eller tre beståtte eksamener fra General Certificate of Education Advanced-level (GCE A-level) eller BTEC Level 3 Diploma i kombinasjon med
  • Et minimum antall bestått General Certificate of Secondary Education (GCSE) med karakteren C eller bedre.

Mer informasjon kan finnes på hjemmesiden til The Universities and Colleges Admissions Service (UCAS).

2.2 Mellomnivå

Higher National Certificates (HNC) og Higher National Diplomas (HND) er såkalte BTEC-kvalifikasjoner som gis av Edexcel. BTEC (Business & Technology Education Council) tildelte tidligere yrkesrettede kvalifikasjoner i den såkalt “further education”-sektoren. I dag er det Edexcel (Pearson Edexcel - London Examinations)  som tatt over denne rollen, men navnet BTEC er beholdt for de yrkesrettede kvalifikasjonene som Edexcel tildeler. Edexcel tildeler også andre kvalifikasjoner.

HNCs er normalt 1-årige programmer (hvis de er studert fulltid), mens HNDs er 2-årige programmer. Studiepoeng fra disse programmene kan innpasses i høyere utdanning. NOKUT godkjenner ikke disse kvalifikasjonene som høyere utdanning i seg selv, men de kan bli godkjent når de er innpasset i en fullført grad.

2.3 Høyere utdanning

2.3.1 Institusjonstyper innen høyere utdanning

Det finnes læresteder som kan tilby godkjente grader, såkalte Recognised Bodies og det finnes læresteder som kan tilby undervisning som kan lede til en grad, såkalte Listed Bodies. Undervisning ved Listed Bodies må valideres av et lærested som er på listen over Recognised Bodies. Det er da sistnevnte lærested som vil utstede vitnemålet. Listed Bodies har ikke rett til å utstede grader, men det har Recognsed Bodies. I tillegg finnes andre læresteder som inngår samarbeid med en Recognised Body, der sistnevnte utsteder graden. NOKUT gir kun generell godkjenning av grader utstedt av en Recognised Body.

Her finner du oversikten over Recognised og Listed Bodies

Britiske læresteder tilbyr også transnasjonale utdanninger i samarbeid med utenlandske tilbydere. Slike samarbeidsprogrammer er basert på mange ulike type avtaler, men det mest vanlige er franchising og validering. 


2.3.2 Utdanningsstruktur i høyere utdanning

2.3.3 System for studiepoeng

  • Universitetene bruker ofte CATS (Credit Accumulation Transfer System). 120 CATS tilsvarer ett års studier / 60 studiepoeng.
  • Enkelte universiteter bruker studiepoeng (ECTS) i forbindelse med internasjonalisering, men dette er ennå ikke vanlig.
  • Enkelte andre bruker CATS (Credit Accumulation Transfer System), 120 credit points tilsvarer et års studier / 60 studiepoeng.
  • I Storbritannia gis det ofte 180 CATS for en 1-årig mastergrad som er normert i 12 måneder (1 kalenderår og ikke 1 akademisk år, som består av 10 måneder). En rekke britiske læresteder omregner selv sine 180 CATS til 90 ECTS. Dette er lærestedenes egne omregninger og er ikke en offisiell britisk omregning. Omregningen følger således ikke de øvrige europeiske lands omregninger etter normene i EU-kommisjonens ECTS Users Guide (2015). Slike 12 måneders mastergrader gis normalt generell godkjenning som 1 kalenderårs høyere utdanning / 75 studiepoeng på mastergradsnivå.
  • 1 Stirling Credit tilsvarer 22 SCQF credits eller 22 CATS. Stirling Credits er ikke lenger i bruk i Storbritannia.

2.3.4 Karaktersystem
I videregående skole er det vanlig med alfabetisk system, A til E.  Men tallkarakterer brukes også.

  • A = excellent/outstanding
  • B = above average
  • C = average
  • D = below average
  • F = fail

 

Karaktersystem som gjelder for bachelorgrader:

Class Range of Marks
First Class 70–100%
Upper Second 60–69%
Lower Second 50–59%
Third 40–49%
Pass 35–39%
Fail Below 35%

 

Mange universiteter bruker følgende system:

Karakter I prosent
A 70% eller høyere
B 60–69%
C 50–59%
D 40–49%

2.4 Lærerutdanning

  • For å kunne undervise i statlige skoler som kvalifisert lærer, en trenger QTS (Qualified Teacher Status). Det er flere veier til å oppnå QTS: gjennom bachelorgradsstudier, påbyggingstudier etter en bachelorgrad og via arbeid i skolen.
  • Den vanligste lærerutdanningen er en Bachelor of Education (BEd). Dette er et integrert løp over 4 år som kombinerer akademiske studier og 18 ukers praksis i klasserom.
  • Postgraduate Certificate of Education (PGCE) er en 1-årig overbygningsutdanning, som kan tas etter en bachelorgrad. Den retter seg enten mot undervisning fra 1. til 6. trinn eller fra 7. til 13. klassetrinn. 

2.5 Større utdanningsreformer

Siden 1992 har det britiske høyere utdanningssystemet hatt et såkalt enhetlig system der alle høyere utdanningsinstitusjoner ble samlet under samme lov og fikk benevnelsen universitet. For eksempel var det en rekke «Polytecnics» som i 1992 fikk universitetsstatus. 

2.6 Kvalitetssikring/akkreditering av høyere utdanning

Man har ikke et akkrediteringssystem i Storbritannia slik vi kjenner det i Norge. Universiteter er autonome, selvstyrte institusjoner som bestemmer over alle sine aktiviteter, utdanninger de gir og diplomer de utsteder. De får sine rettigheter via Royal Charter, Act of Parliament eller fra the Privy Council.

Quality Assurance Agency for Higher Education (QAA) ble opprettet i 1997 og har ansvaret for akkreditering og kvalitetssikring i England og Nord-Irland (felles), Skottland samt Wales. QAA har to prinsipielle oppgaver:

  1. Å definere klare standarder og referansepunkter for kvalitetssikring. Dette skal bidra til å tydeliggjøre standarder innen utdanning, både generelt og som et verktøy for universitetene i deres egne interne kvalitetsprosedyrer. 
  2. Å gjennomføre tilsyn av institusjonene og programmene deres.

QAAs Quality Code er et verktøy som er utviklet i samarbeid mellom QAA og universitetssektoren i landet. Dette skal bidra til å hjelpe institusjonene med å sikre standarder, nivå og kvalitet i britisk høyere utdanning. 

The UK Quality Code for Higher Education

 

3. Lenker og kilder


Sist oppdatert: 07.06.2018


Relatert informasjon

Hos ANSA kan du lese erfaringsrapporter fra studiesteder i Storbritannia. I rapportene kan du lese om bolig, undervisning, studentliv osv. Rapportene er skrevet av norske studenter ved det aktuelle lærested eller av ansatte ved ANSAs infosenter for utdanning i utlandet.
Les mer hos ANSA