Godkjenning av utenlandsk utdanning gjøres i samsvar med norske lover og internasjonale avtaler som Norge har ratifisert.
De viktigste norske lovene i denne sammenhengen er:
- Lov av 01.04. 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
Forskrift om opptakskrav til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler
Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler.
- Lov av 10.02.1967 nr 00: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Generell godkjenning av utdanning omhandles i universitets- og høyskoleloven, kapittel 3, § 3-4
§ 3-4. Generell godkjenning
NOKUT avgjør, etter søknad fra enkeltpersoner, om utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk institusjon som ikke går inn under loven, skal gis generell godkjenning slik at utdanningen i nivå og omfang godkjennes som likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning. Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og klageadgang etter denne bestemmelsen.
Vedtak om godkjenning av utdanning etter universitets- og høskolelovens kapittel 3 samt opptak og innpassing i utdanning er enkeltvedtak som kan påklages, og saksbehandlingen skal foregå i tråd med forvaltningsloven.
Viktige paragrafer i kapittel III:
- § 11, veiledningsplikt:
Forvaltningsorganet har alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Dette betyr for eksempel at henvendelser til organet SKAL besvares, og at organet uoppfordret skal ivareta partens behov for informasjon.
- § 11a, saksbehandlingstid, foreløpig svar:
Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom en sak vil ta uforholdsmessig lang tid, skal det sendes et foreløpig svar (forsinkelsesmelding) innen én måned. Forsinkelsesmeldingen skal opplyse om grunnen til at saken ikke kan avgjøres tidligere, og så vidt mulig angi når svar kan ventes.
- § 11d, muntlige konferanser og nedtegning av opplysninger:
En søker kan ikke kreve å få snakke med saksbehandler, men hvis en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorganet som behandler saken. Dersom det fremmes nye opplysninger i saken, skal de så vidt mulig nedtegnes og protokolleres.
Viktige paragrafer i kapittel IV:
- § 17, forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt:
Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig, før vedtak treffes.
Viktige paragrafer i kapittel V:
- § 23, formene for enkeltvedtak:
Et enkeltvedtak skal normalt være skriftlig.
- §§ 24-25, begrunnelsens innhold: Enkeltvedtak skal grunngis. Det skal vises til de regler vedtaket bygger på. Ved utøving av forvaltningsmessig skjønn bør en nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende.
Viktige paragrafer i kapittel VI:
- § 28, vedtak som kan påklages, klageinstans:
Enkeltvedtak kan påklages til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket.
- § 29, klagefrist:
Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.