De viktigste norske lovene i denne sammenhengen er:
1. Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
Lov av 1.4.2005
Forskrift om opptakskrav til grunnutdanninger ved universiteter og høyskoler
Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler
2. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Lov av 10.2.1967
Universitets- og høyskoleloven
Godkjenning av utdanning omhandles i Universitetsloven, Kapittel 3, § 3-4 og § 3-5
§ 3-4. Generell godkjenning
NOKUT avgjør, etter søknad fra enkeltpersoner, om utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk institusjon som ikke går inn under loven, skal gis generell godkjenning slik at utdanningen i nivå og omfang godkjennes som likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning. Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og klageadgang etter denne bestemmelsen.
§ 3-5. Godskriving og faglig godkjenning
(1) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, skal godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier med samme antall studiepoeng i den utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved institusjonen. Vedkommende institusjon skal påse at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.
(2) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, kan gi fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis.
(3) Universiteter og høyskoler som er akkrediterte etter denne lov avgjør selv søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved den enkelte institusjon. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett til å bruke den tittel som er fastsatt for den utdanningen det er jevnført med.
(4) I særlige tilfeller kan godkjenning etter tredje ledd gis helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Prøve til kontroll av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve kan kreves avlagt.
(5) NOKUT har ansvar for å formidle informasjon om institusjonenes vedtak om godkjenning av høyere utdanning etter tredje ledd og skal legge til rette for en samordnet nasjonal praksis. Departementet kan i forskrift gi regler om NOKUTs ansvar og myndighet.
(6) For vurdering av utenlandsk doktorgrad i andre tilfeller enn ved søknad på utlyst stilling ved institusjonen, kan styret ved institusjonen fastsette at søkeren skal betale et vederlag som dekker institusjonens utgifter for vurderingen.
Forvaltningsloven
Vedtak om godkjenning av utdanning etter UH-lovens Kapittel 3 samt opptak og innpassing i utdanning er enkeltvedtak som kan påklages, og saksbehandlingen skal foregå i tråd med forvaltningsloven.
Viktige paragrafer i kapittel III:
§ 11. veiledningsplikt:
Forvaltningsorganet har alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Dette betyr for eksempel at henvendelser til organet SKAL besvares, og at organet uoppfordret skal ivareta partens behov for informasjon.
§ 11a. saksbehandlingstid, foreløpig svar:
Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom en sak vil ta uforholdsmessig lang tid, skal det sendes et foreløpig svar (forsinkelsesmelding) innen én måned. Forsinkelsesmeldingen skal opplyse om grunnen til at saken ikke kan avgjøres tidligere, og så vidt mulig angi når svar kan ventes.
§ 11d. muntlige konferanser og nedtegning av opplysninger:
En søker kan ikke kreve å få snakke med saksbehandler, men hvis en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorganet som behandler saken. Dersom det fremmes nye opplysninger i saken, skal de så vidt mulig nedtegnes og protokolleres.
Viktige paragrafer i kapittel IV:
§ 17. forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt:
Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig, før vedtak treffes.
Viktige paragrafer i kapittel V:
§ 23. formene for enkeltvedtak:
Et enkeltvedtak skal normalt være skriftlig.
§§ 24-25. begrunnelsens innhold: Enkeltvedtak skal grunngis. Det skal vises til de regler vedtaket bygger på. Ved utøving av forvaltningsmessig skjønn bør en nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende.
Viktige paragrafer i kapittel VI:
§ 28. vedtak som kan påklages, klageinstans:
Enkeltvedtak kan påklages til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket.
§ 29. klagefrist:
Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.