– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Nominasjoner 2016 – begrunnelser

Vinner:
NMBU – Action Learning Model for Sustainable Development

Juryen presenterer en meget spennende vinner av årets Utdanningskvalitetspris. Juryen vil spesielt trekke frem den innovative karakteren ved utdanningsmodellen som er gjennomgripende for hele dette utdanningsløpet. Les hele begrunnelsen


Høgskolen i Hedmark: BA i idrett – spesialisering i trenerrollen

Høgskolen i Hedmark har integrert Trenerløypa, et felles rammeverk for trenerutvikling innen norsk idrett i bachelorgradsstudiet i idrett – spesialisering i trenerrollen. Dette skal øke profesjonsnærheten og arbeidslivsrelevansen for kandidatene. For å oppnå ønsket effekt av tiltaket og øke kvaliteten i utdanningen på flere områder, beskrives samarbeidet med Norsk Golfforbund som avgjørende. Samspill med samfunns- og arbeidsliv har bidratt til å sikre uttelling og sertifisering i to kompetanseløp; universitets- og høyskolesektoren og idretten.

Juryen mener at Høgskolen i Hedmark har utviklet en interessant modell som er et godt bidrag til utviklingen av bachelorgradsstudiet i idrett. Tiltaket er godt forankret i samarbeid med yrkesfeltet. Å få til en felles utdanning mellom praksisfelt og akademia, er verdifullt. Det er positivt at samtlige kandidater har fått relevant arbeid etter studiet, men antallet det vises til er noe lite for å kunne fastslå effektene av tiltaket med sikkerhet. Det er i tillegg litt utydelig beskrevet hvordan tiltaket er kunnskapsbasert. Juryen vil oppfordre høyskolen til å arbeide videre med å dokumentere de gode resultatene av tiltaket og hvordan dette kan ha overføringsverdi til resten av sektoren.


Høgskolen i Lillehammer: Helsefremmende studentpraksis i nærmiljøet

I dette tiltaket får studentene ved bachelor i idrettsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer ansvar for oppfølging av helsefremmende tiltak i regionen i samarbeid med kommunen og foreninger. Formålet med tiltaket er å gi studentene en unik praksis hvor de har ansvar for oppfølging av personer og målgrupper som har økt risiko for sykdom eller som har utviklet sykdom, og som derfor trenger oppfølging for å endre levevaner og/eller mestre sykdommen.

Tiltaket fremmer samarbeid mellom studier og arbeidsliv på en god måte der høyskolen knytter sammen utdanning og praksis. Juryen mener at det er positivt at høyskolen knytter idrettsstudentene til arenaer de vanligvis ikke møter i studiet, som Demensforeningen og Frisklivssentralen, og dermed styrker studentenes sosiale ansvarlighet. Tiltaket har høy samfunnsrelevans. At tiltaket er initiert av studentene selv, gjør det særlig interessant. Juryen ønsker også å berømme verdien av at erfaringer som hentes fra praksisfeltet, brukes som kunnskapsgrunnlag for utdanningen. Imidlertid mener juryen at tiltaket ikke er tilstrekkelig nyskapende. I tillegg er det ganske nytt og fremdeles lokalt forankret. Derfor anbefaler juryen høyskolen å arbeide videre med å utvikle tiltaket og dokumentere resultatene.


Høgskolen Stord/Haugesund: UNDERVEGS

UNDERVEGS er en åpen forskerkonferanse som har vært arrangert for og av grunnskole- og barnehagelærerstudentene ved Høgskolen Stord/Haugesund. Høyskolen mener denne konferansen er den første i sitt slag i Norge og en lærings- og formidlingsarena for forsking og utvikling i utdanningen.  Konferanse som metode blir brukt for å gi studentene systematisk progresjon og innblikk i forskningsbasert kunnskap og kunnskapsutvikling. Studentene trenes i å ha et forskerblikk på sitt eget studium og yrke.

Juryen verdsetter progresjonstenkningen og det at studentene møter forskning fra første studieår. Det er positivt at studentene selv har ansvaret for forskningskonferansen, men det vurderes ikke som nyskapende. Tiltaket kan ha overføringsverdi til andre institusjoner når det gjelder denne måten å tenke forskningstilknytning på, særlig når det gjelder progresjons- og helhetsperspektivet. Juryen kunne ønsket en sterkere involvering av profesjonsfeltet og ser at et slikt samspill kunne løfte tiltaket. I tillegg ønsker juryen mer informasjon om i hvilken grad tiltaket har ført til positive resultater og ytterligere om hvordan dette påvirker studentenes læringsutbytte.


Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: NMBU Writing Centre

NMBU har gjennom de siste seks årene utviklet et studentdrevet Skrivesenter med henblikk på å forbedre akademisk skriving. Senteret er initiert og drevet av studenter. Fokuset på læring, mer enn undervisning, er bygget på ideen om at studentene hjelper hverandre. Senteret tilbyr en rekke aktiviteter som skrivekurs, workshops og veiledningstimer. Studentene har etablert et tidsskrift og et "Writing Fellow Program".

Juryen vurderer det som verdifullt at studentene brukes som en ressurs for hverandre i det akademiske skrivearbeidet. Tiltaket fremstår som en gjennomtenkt og systematisk tilnærming som treffer et behov i de fleste utdanninger. Det er tydelig at tiltaket er kunnskapsbasert ved at det gjennomføres systematiske evalueringer som danner grunnlag for vurderinger av tiltaket. Søknaden fremstår som godt begrunnet. Juryen vil også berømme de positive resultatene Writing Centre har medført. Likevel er juryen i tvil om hvorvidt skrivesenteret er tilstrekkelig nyskapende i nasjonal sammenheng. Juryen hadde også ønsket mer informasjon om hvorvidt studentene bidrar med kunnskapsdeling av felles fagspråk. Involvering av fagmiljøene og studenter fra samme fag vil kunne gi økt læringsutbytte for studentene og positive resultater for utdanningskvaliteten.


Norges Handelshøyskole: Sustainable Business Models

Sustainable Business Models er et mastergradsemne som skal gi studenter kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Hovedtanken bak emnet er at studentene bidrar aktivt til kunnskapsbasen om forholdet mellom samfunnsansvar og lønnsomhet gjennom en rekke komplementære studentaktiviteter. Emnets særpreg er bruken av varierte læringsformer som til sammen beskrives å bidra til et både helhetlig og allsidig læringsutbytte av høy samfunnsmessig relevans.

Juryen verdsetter det helhetlige grepet på undervisningen. Det er positivt at tiltaket bidrar til å løfte bærekraft som tematikk i siviløkonomstudiet og således tilnærmer seg ulike lærings- og undervisningsstrategier. Nominasjonen viser også at studentene er aktivt med på å skape fagfeltet sammen med fagmiljøet. Juryen er likevel ikke overbevist om at det å lage caser i samarbeid med næringslivet er nyskapende. I tillegg er det begrenset dokumentasjon når det gjelder hvordan tiltaket har medført positive resultater. Juryen savner tegn på at initiativet har påvirket de øvrige områdene i utdanningen og blant annet derfor er det uklart hvordan tiltaket har overføringsverdi til andre.


NTNU: Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL)

Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) er opprettet på initiativ fra NTNU og omfatter samarbeid mellom 19 lærerutdanningsinstitusjoner. Forskerskolen har en nettverksfunksjon som beskrives å ha ført til utvikling ved den enkelte institusjon, og til samarbeid mellom institusjonene. NAFOL representerer et supplement og støtteapparat til kandidatenes arbeid innenfor ph.d.-programmet og jobber for å styrke veilederkompetansen ved institusjonene gjennom opplæringstiltak.

Juryen mener at Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) er et viktig tiltak i lærerutdanningen. Denne utdanningen er kompleks, og juryen ser at tiltaket er kvalitetsfremmende og fyller et udekket behov. Det er fremragende å samle nesten alle lærerutdanningsinstitusjoner om ett tiltak. Dette bidrar til å sikre kvaliteten i flere fagmiljøer og skaper også et miljø for stipendiater ved de mindre institusjonene. Resultatene viser gode tall for gjennomstrømning. Tiltaket bidrar også til å styrke FoU-baseringen i lærerutdanningene. At tiltaket er basert på nasjonale og internasjonale utredninger anses som svært verdifullt, og juryen vil også fremheve viktigheten av de dokumenterte resultatene. Med tanke på kompleksiteten i lærerutdanningene kan tiltaket sies å være nyskapende, men juryen mener det ikke representerer noen pedagogisk innovasjon. Forskerskolen som konsept er ikke unikt eller nytt i nasjonal sammenheng. Det nyskapende elementet knyttes dermed først og fremst til lærerutdanningene, og overføringsverdien for andre utdanninger er følgelig noe begrenset.


UiT Norges arktiske universitet: Kompetanse og læringsutbytte

Våren 2015 startet Det juridiske fakultet på Universitetet i Tromsø et to-årig prosjekt kalt "Kompetanse og læringsutbytte". Målet er å bedre undervisningskvaliteten med særlig fokus på økt læringsutbytte for studentene og økt digital og pedagogisk kompetanse hos de ansatte. Kompetansehevingen for de ansatte handler også om økt bevissthet, holdninger og refleksjon rundt egen undervisningsfilosofi og -praksis. For delen som retter seg mot studentene, har masterstudiet i rettsvitenskap vært i fokus.

Det er positivt at initiativet viser en helhetlig strategi for å øke utdanningskvaliteten i jusstudiene. Juryen vil også trekke frem verdien av og det ganske nye ved å øke fokuset på pedagogikk og læringsutbytte i dette fagområdet. Juryen ser mange positive kvaliteter i et ellers tradisjonelt miljø. Studentene har vært aktive i utformingen av tiltaket og nominasjonen viser tydelig studentmedvirkning. Juryen verdsetter at tiltaket tar sikte på å bygge opp og skolere både fagmiljøet og studentene. Dette kan bidra til å styrke utdanningskvaliteten. Tiltaket startet opp i 2015 og er dermed relativt nytt. Dette kan være grunnen til at resultater ikke er tilstrekkelig dokumentert. I tillegg ser juryen en begrenset overføringsverdi og primært til utdanninger der det pedagogiske fokuset har særlig behov for å bli styrket.


Universitetet i Agder: Den nye musikerrollen

Opprettelsen av studiespesialiseringen "Laptop som hovedinstrument" er et tilbud både på bachelor- og mastergradsnivå. Tiltaket gir et utdanningstilbud til en ny gruppe som ikke ville tatt en tradisjonell musikkutdanning fordi de hverken har tradisjonelle musikkteoretiske forutsetninger eller behersker hva som normalt oppfattes som et musikkinstrument. Tiltaket ønsker å skape et større fellesskap bestående av studenter og undervisere på tvers av fagfelt.

Juryen ser at tiltaket er utformet proaktivt som en konsekvens av at musikkbransjen har forandret seg og at det henvender seg til en målgruppe som ikke tradisjonelt tas opp i akademia, hvilket er positivt. Endringene har fått gjennomgripende konsekvenser for organiseringen av utdanningen fra opptak til slutt. Tiltaket virker som et fruktbart samspill mellom musikere, festivalarrangører og publikum, og bidrar til at andre studenter på institusjonen kan ha glede av dette. At utdanningen endrer seg i takt med samfunnet kan være positivt for utdanningskvaliteten, men er ikke nødvendigvis nyskapende. I tillegg savner juryen mer dokumentasjon på at hvordan tiltaket har gitt positive resultater for studentenes læring.


Universitetet i Agder: T-FLIP (Testdrevet ferdighetslæring i programmering)

Prosjektet Testdrevet ferdighetslæring i programmering (T-FLIP) er et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Oslo og Akershus og Noroff University College. Prosjektet ønsker å forbedre kvaliteten i programmeringsfag gjennom å utvikle verktøy med en testdrevet, arbeidslivsnær undervisningsmetodikk. Studentene leverer programmeringsoppgaver ved å bruke versjonskontroll og byggeverktøy for programvare og verifiserer automatisk at innleveringene kjører korrekt og består forhåndsdefinerte automatiske tester utviklet av faglærerne. Studentene jobber slik programvareutvikling foregår i arbeidslivet og på den måten gir tiltaket studentene «industrierfaring» fra første dag.

Juryen ser det som positivt at tiltaket har ført til økt arbeidslivsrelevans for studentene. Samarbeid mellom studenter og aktører innenfor arbeidslivet er gunstig for utdanningen. Det er også verdifullt at tiltaket har utviklet en åpen og tilgjengelig løsning for andre lignende studieprogrammer. Imidlertid er ikke tiltaket nevneverdig nyskapende, og omfanget av dokumenterte resultater for studentenes læringsutbytte er lite. Juryen savner også mer utdypende informasjon om hvordan utformingen og utviklingen er kunnskapsbasert.


Universitetet i Bergen: Akademisk skrivesenter

Akademisk skrivesenter er et tiltak som tar sikte på å forbedre studentenes skriveferdigheter fra første semester på bachelorgraden til ph.d.-nivå. Skrivesenteret er et samarbeid mellom Det humanistiske fakultet og Bibliotek for humaniora, og sikter mot å fylle et viktig behov ved å gi studentene etterspurt skrivetrening. Tiltaket arbeider med å styrke studentenes ferdigheter til å skrive bachelor- og masteroppgaver og hjemme- og skoleeksamener.

Juryen mener det er positivt at studenter på alle utdanningsnivåer kan benytte seg av tiltaket. Kontinuitet gjennom hele utdanningen kan bidra til økt kompetanse hos studentene. Imidlertid er ikke dette tiltaket nyskapende, og juryen savner mer dokumentasjon når det gjelder både positive resultater og overføringsverdi. I tillegg mener juryen at det mangler et aktivt samarbeid med studentene og informasjon om hvilken kunnskapsbase tiltaket bygges på.


Universitetet i Oslo: Computational Physics

Computational Physics er en studieretning i mastergradsstudiet i fysikk ved Universitet i Oslo. Studieprogrammet har utviklet tre emner som lar studentene utvikle tekniske ferdigheter, undervisningskompetanse og egne problemstillinger gjennom hele studiet fra bachelorgrad til ph.d. Computational Physics har utviklet og anvendt nye undervisningsmetoder som beskrives å ha gjort emnene populære, læringsintensive og forskningsnære.

Juryen ser positivt på det sterke engasjementet blant både studenter og lærere. Tiltaket har en solid forankring i et godt etablert studieprogram og studentene har et sterkt eierforhold til utdanningen. Studenter og ansatte har gjennom en årrekke systematisk bygget opp en kultur for læring og et læringsfellesskap, noe som bidrar til den høye andelen av studenter som fortsetter til doktorgrad. Men juryen er usikker på hvor mye av de gode resultatene som kan tilskrives et fremragende utdanningsprogram som enkeltfaktor, eller om det også kan skyldes at studentenes inntakskvalitet er meget god. Tiltaket er tydelig kunnskapsbasert og viser gode resultater. Resultatene viser også at det har overføringsverdi til andre utdanninger, særlig biologiutdanninger. Det er helt klart at det gjøres mye bra for utdanningskvalitet gjennom dette programmet. Imidlertid er det ikke helt tydelig hva som er nyskapende med tiltaket utover at det viser en sterk forskningsbasert utdanning som produserer gode resultater.


Universitetet i Oslo: Flexphil

Flexphil er et nettvariant av Examen Philosophicum som er gratis og åpent for alle. Emnet er utviklet i samarbeid mellom Institutt for filosofi, ide- og klassiske språk og Gruppe for digitale medier og læring ved Universitetets senter for informasjonsteknologi, begge ved UiO. Som del av Flexphil kan studentene se videoer med filosofiske dialoger og få spørsmål og svar knyttet til lærebøkene, quiz og ulike tester hvor de selv kan måle sin framgang.

Juryen mener tiltaket er spennende fordi det innfører alternative metoder for å formidle et ellers tungt fagstoff. Fleksibilisering av emnet anses som et viktig supplement for studentene og overføringsverdien er også god. Likevel betrakter ikke juryen implementering av nettressurs i faget som nyskapende nok. Studentene er ikke aktivt med i utformingen av tiltaket, og det er lite informasjon om hvordan det er kunnskapsbasert. Nye metoder innebærer ikke nødvendigvis økt læringsutbytte. Juryen ønsker derfor mer systematisk dokumentasjon av resultater i forhold til studentenes læringsutbytte.