– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Spørsmål og svar

Her finner du spørsmål og svar som er relevante for deg som ønsker å være sakkyndig ved akkreditering av studietilbud på ph.d-nivå.

Å være sakkyndig innebærer å utforme en skriftlig vurdering og eventuelt en kortere tilleggsvurdering (se nedenfor), basert på en søknad om akkreditering av ph.d-studium og et besøk ved søkerinstitusjonen. Hver søknadsprosess involverer vanligvis fire sakkyndige, hvorav minst én må komme fra en institusjon utenfor Norge og én må være stipendiat. For søknader om studier på doktorgradsnivå innebærer dette et to-dagers institusjonsbesøk. De sakkyndige møtes også på et dagsmøte (skrivemøte) hos NOKUT.

Hver sakkyndig får utbetalt et honorar på 30 000,- når vedtak er fattet i saken, og komitéens leder får i tillegg 10,000,-. Vi betaler reise og opphold i forbindelse med dagsmøtet og institusjonsbesøket.

[ - ]

De sakkyndiges vurdering er basert på søknaden om akkreditering av ph.d-studium som institusjonen har sendt til NOKUT og på institusjonsbesøket. I søknaden beskriver og begrunner institusjonen hvordan de mener at de oppfyller NOKUTs krav (se søkerhåndbøkene). Under institusjonsbesøket utdyper de sakkyndige det inntrykket de har fått fra søknaden, og har anledning til å stille spørsmål til ansatte og studenter ved studiestedet. De sakkyndige skal vurdere om institusjonen har redegjort for at studiet oppfyller NOKUTs minstekrav til studiekvalitet, samt kravene i andre aktuelle lover og forskrifter. Samtidig kan de sakkyndige gi råd til videre utvikling av studiet.

[ - ]

Sakkyndige skal gi synspunktene sine i en samlet skriftlig vurdering. Denne rapporten er ofte ca. 20-25 sider lang og er basert på en mal som de sakkyndige får fra oss. For hvert kriterium (se søkerhåndbøkene) skal de sakkyndige sammenfatte noe av hva institusjonen har skrevet, gi sin vurdering av dette, og så konkludere med om institusjonen har redegjort for at studiet oppfyller NOKUTs minstekrav til studiekvalitet eller ikke.

Ved positiv konklusjon kan de sakkyndige skrive noe om hva institusjonen bør gjøre for å utvikle kvaliteten på studiet videre. Ved negativ konklusjon skal de sakkyndige skrive hva institusjonen må gjøre for å oppfylle dette kravet.

I de tilfellene hvor det konkluderes negativt, får institusjonen muligheten til å kommentere på eventuelle misforståelser i de sakkyndiges vurdering og/eller imøtekomme komiteenes krav. Etter dette kan vi be de sakkyndige om å skrive en tilleggsvurdering basert på kommentaren fra institusjonen, hvor de sakkyndige bestemmer om de vil opprettholde eller endre konklusjon. Tilleggsvurderingen er som regel vesentlig kortere enn den første vurderingen.

[ - ]

Oppdraget begynner med at de sakkyndige leser gjennom søknaden de skal vurdere. Hver sakkyndige komité møtes så på skrivemøte hos NOKUT i Oslo. På dette møtet, som varer ca. én arbeidsdag, går saksbehandlerne våre gjennom kriteriene de sakkyndige skal vurdere og de sakkyndige får tid til å jobbe med rapporten og forberede spørsmål til institusjonsbesøket.

Institusjonsbesøket strekker seg over to arbeidsdager. Det er også vanlig å samle inntrykkene etter første dag over en felles middag. Én eller flere av NOKUTs saksbehandlere er med under besøket, og holder også kontakten per e-post eller telefon mens de sakkyndige jobber videre med rapporten. Komitéens leder har ansvaret for å organisere skriveprosessen.

Det varierer hvor lang tid et oppdrag som sakkyndig tar.

[ - ]

Det er viktig at sakkyndige ikke har oppgaver ved institusjonen eller studiet de skal akkreditere, eller andre tilknytninger som gjør dem inhabile. Dette er fastsatt i lov og forskrift, og er viktig for at samfunnet kan ha tillit til vurderingene. Det finnes ingen klar fasit for hvilke tilknytninger som gjør en sakkyndig inhabil, og vi ønsker at sakkyndige tar opp spørsmål om habilitet med NOKUTs saksbehandlere.

[ - ]