– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Om Studiebarometeret

Studiebarometeret.no viser data fra en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst.

Studiebarometeret viser studentenes oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. På Studiebarometeret.no kan du enkelt

  • finne studentenes vurderinger av ulike studieprogrammer
  • sammenligne resultater mellom ulike studieprogrammer
  • se utvikling over tid for et studieprogram
  • Portalen er nyttig for studiesøkere, studenter, tilsatte ved høyskole eller universitet, og andre med interesse for høyere utdanning.

    Oppdaterte resultater publiseres i portalen i februar hvert år. Studiebarometeret er initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT.

    Studiebarometeret.no

    Justering av spørreskjema

    Vi endrer spørreskjemaet hver år. I 2016 innførte vi tre nye spørsmålsbatterier; Internasjonalisering, Bruk av digitale verktøy/medier og Forventninger til studentene. Noen av batteriene fra 2015 ble ikke videreført. Vi endret også ordlyden på noen spørsmål. Dette gjør at en del spørsmål ikke kan sammenlignes over tid. For mer om endringer i spørreskjema, se under overskriften "Spørreskjemaet" lenger ned på siden.

    [ - ]

    Studiebarometeret inneholder studentenes vurdering av kvaliteten på 1800 studieprogrammer. Studentene svarer på hvert spørsmål ved bruk av en skala fra 1-5, der 5 angir best score. For hvert studieprogram inneholder Studiebarometeret følgende informasjon:

    • Gjennomsnittlig score per spørsmål, beregnet ut fra svarene til studentene på de aktuelle studieprogrammene. Resultatene vises både i form av indekser (grupper av beslektede spørsmål) og for enkeltspørsmål. Les mer om indekser nedenfor.
    • Detaljerte resultater per spørsmål for hvert studieprogram. Her finnes svarfordeling, antall svarende og standardavvik.
    • Historiske data for de opp til fire siste undersøkelsene. Vi viser ikke tidsserier for programmer der vi har slått sammen svardata.
    • Gjennomsnittsresultatene innen samme faggruppe/utdanningsgruppe det valgte studieprogrammet tilhører.
    • I tillegg inneholder nettsidene:

    • Fakta om studieprogrammene hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Disse er blant andre antall studiepoeng, antall studenter totalt, om studieprogrammet tilbyr praksis, undervisningsspråk og organisering (campusbasert, desentralisert utdanning, nettbasert).
    • Lenke til høyskolen, den vitenskapelige høyskolen eller universitetet som tilbyr det aktuelle studieprogrammet.
    [ - ]

    Terskelverdier for visning i portalen

    NOKUTs terskelverdier for å publisere data på portalen er at studieprogrammet har flere enn 9 svarende og mer enn 19,5 % svar, eller at studieprogrammet har mellom 6 og 9 svarende og mer enn 49,5 % svar. Terskelverdiene eksisterer for at tallene som presenteres skal være robuste og for å sikre anonymisering av de studentene som har svart på undersøkelsen.

    Sammenslåing av resultater

    Det er mange studieprogrammer som er veldig små, og som derfor sjeldent oppnår terskelverdiene. For å øke antall studieprogrammer som vises på studiebarometeret.no legges resultater for de to siste årene sammen, gitt at studieprogram hadde minst én svarende i siste år. Dersom sammenslåingen av resultatene for slike program gjorde at programmet nådde terskelverdiene, vises resultatene fra disse programmene i portalen.

    På studiebarometeret.no informerer vi om sammenslåing av data ved å legge inn teksten «Tallene for 201# og 201# er slått sammen, pga få svarende i 201#». Antall respondenter og svarandel er basert på begge årene når tallene er slått sammen. Vi viser derimot ikke tidsserier for sammenslåtte data, ettersom programmene ikke vil nå terskelverdiene i hvert enkelt år

    Se «Svarinngang» for en kort beskrivelse om hvordan sammenslåingen påvirket antall programmer som vises på studiebarometeret.no

    Sammenslåing av resultater fra 2014 og 2015

    I 2015 var det ved 26 % av studieprogrammene 10 eller færre mottagere, noe som gjør det vanskelig for disse å nå terskelverdiene. Basert på bare 2015-data hadde 55 % av programmene nok svarende til at vi kunne vise svardata, mens etter sammenslåing med 2014-data kunne vi publisere data for 72 % av programmene.

    Endringer i spørreskjema

    På grunn av endringer i spørreskjemaet i 2015, kan vi ikke vise resultater på alle spørsmål når vi slår sammen data fra 2014 og 2015. Dette gjelder spørsmål om eksamen, spørsmål om tidsbruk, spørsmål om praksis og en del enkeltspørsmål. For de programmene der vi har slått sammen data fra 2014 og 2015 vil det kun stå en strek ‘-‘ ved disse spørsmålene.

    [ - ]

    Studiebarometeret inneholder sju indekser som viser resultater samlet for spørsmål om beslektede tema. Disse er: læringsmiljø, medvirkning, engasjement, yrkesrelevans, undervisning, eksamen og læringsutbytte. Hvilke enkeltspørsmål som inngår i hver indeks framkommer ved å klikke på indeksnavnet på Studiebarometerets resultatside.

    Resultatscoren for indeksene er gjennomsnittet av scoren for hvert enkeltspørsmål. Det er ingen vekting mellom spørsmålene. Vurdering av hvilke enkeltspørsmål som inngår i indeksene er basert på beslektet tematikk og statistiske analyser.

    Dersom spørreskjemaet endres vesentlig fra år til år, er ikke indeksene sammenlignbare over tid. I visningen for "historiske data", vil det i slike tilfeller gis en kort og forklarende tekst i stedet for en svarverdi (tall) i diagrammet, en strek "-" for hvert enkelt spørsmål. Pga endringer i spørsmålene som utgjør indeksen Eksamen, presenteres ikke 2013-tall for denne.

    [ - ]

    Ekstremverdier

    Studentene anslår sin tidsbruk ved å skrive inn tall i fritekstfelt. Dette gjør disse spørsmålene annerledes enn de andre, der det kun er mulig å svare langs et trangere intervall (1-5) eller "vet ikke". I skjemaet var det ikke mulig å taste inn tall som verdier over 80, NOKUT har ikke fjernet ekstremverdier eller manipulert data på noen måte.

    Utvikling over tid

    I 2013 ble disse spørsmålene utformet annerledes, og tallene for 2013 er ikke sammenlignbare med senere tall. Vi viser derfor ikke 2013-tallene i tidsseriemodus.

    [ - ]

    I 2014 inkluderte NOKUT en gruppe av spørsmål om studentenes erfaringer med praksis i spørreundersøkelsen.

    Hvem har hatt praksis?

    Vi spør, fra og med 2016, alle studentene om de har hatt praksis (Ja/Nei) i skjemaet. Bare de som svarer Ja får de påfølgende spørsmålene om sine opplevelser med praksis.

    Praksis gjelder studieprogram med rammeplanstyrte praksisperioder og/eller veiledet praksis. Praksisen må også være en del av studieprogrammet og institusjonen må være ansvarlig for kvalitet og veiledning. Dette forklarer vi respondentene ved hjelp an en "info-knapp"

    Regel for visning av praksissvar i portalen

    Én og samme studentgruppe kan ha ulike oppfatninger av hva som er praksis og om de dermed har hatt praksis.

    For å sikre oss at bare studieprogram der studentene faktisk har hatt organisert praksis fremstår med verdier på disse spørsmålene, bruker NOKUT følgende regel: minimum 6 individer på et studieprogram må har svart på minst 3 av 7 praksisspørsmål og disse individene må utgjøre minimum 49,5 % av individene som har svart på Studiebarometeret. Altså: Minst halvparten av respondentene på et program må ha valgt Ja på inngangsspørsmålet «Har du hatt praksisperiode organisert av studieprogrammet ditt?» I tillegg må minst 6 av disse ha svart på minst 3 av 7 spørsmål om praksis. Regelen er testet opp mot annen tilgjengelig informasjon, og er robust.

    Program uten data på praksis i portalen

    Studieprogram der vi av ikke oppgir tall på praksis, får teksten «Vi har ikke (nok) data på praksis på studieprogrammet(ene) du har valgt.» i portalen. (I sammenligningsmodus får man i slike tilfeller teksten "Mangler data/ikke praksis".)

    Hvordan ble dette løst i 2015?

    I 2015 spurte NOKUT institusjonene om hvilke studieprogram der studentene i populasjonene hadde hatt praksis. Basert på institusjonenes svar, fikk studentene ved slike studieprogram spørsmål om praksisperioden. Denne metoden hadde en del svakheter, og regelen omtalt ovenfor ble derfor etablert.

    . [ - ]

    Den nasjonale studentundersøkelsen og dens nettportal studiebarometeret.no utføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Studiebarometeret.no skal gi enkel og brukervennlig informasjon om opplevd studiekvalitet på studieprogrammer som tilbys av norske høyere utdanningsinstitusjoner. Informasjonen skal bidra til å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi studiesøkere nyttig informasjon for å velge studieprogram og studiested.

    Målgruppene for Studiebarometeret er:

    • institusjoner som tilbyr høyere utdanning
    • studiesøkere
    • studenter
    • myndigheter
    • andre som er interessert i høyere utdanning

    Ett av NOKUTs formål er å fremme kvalitet i høyere utdanning. NOKUTs arbeid skal også bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning. Studiebarometeret er et viktig hjelpemiddel for å spre kunnskap om studiekvalitet.

    [ - ]

    Spørsmål eller kommentarer om Studiebarometeret kan sendes til denne e-postadressen: Studiebarometeret@nokut.no

    Følgende personer kan kontaktes:


    Ole-Jacob Skodvin
    analysedirektør
    Telefon: 21 02 18 29


    Pål Bakken
    seniorrådgiver, avdeling for utredning- og analyse
    Telefon: 92 08 46 71


    Marie-Louise Damen
    seniorrådgiver, avdeling for utredning- og analyse
    Telefon: 48 66 93 27


    Magnus Strand Hauge
    rådgiver, avdeling for utredning- og analyse
    Telefon: 90 10 34 28

    [ - ]

    Om den nasjonale studentundersøkelsen

    Spørreskjemaet inneholder spørsmål om studentenes oppfatninger av kvalitet ved ulike sider av studieprogrammene. Spørsmålene er rettet mot studieprogramnivå, ikke emne- eller institusjonsnivå. Spørreundersøkelsen stiller de samme spørsmålene til alle studenter, uavhengig av type studieprogram. Det tar 10-12 minutter å besvare skjemaet, dersom studenten ikke bruker tid på å kommentere underveis. Undersøkelsen kan besvares på bokmål, nynorsk, engelsk eller samisk (fra og med 2016).

    Tema

    • undervisning og veiledning
    • studie- og læringsmiljø
    • arbeidslivsrelevans
    • praksis
    • medvirkning
    • eksamens- og innleveringsoppgaver
    • eget læringsutbytte
    • studieinnsats
    • forventninger
    • motivasjon

    Skjema

    Spørreskjemaene for høsten 2016 i sin helhet:

    Om endringer i skjemaet

    Vi har kontinuerlig fokus på å forbedre spørsmålene, for å gjøre dem presise og enkle. Så langt det er mulig ønsker vi samtidig å beholde dem fra år til år for å skaffe et grunnlag for sammenlikning og analyse av utvikling over tid. Skjemaets kjernespørsmål gjenfinnes som søylediagram på studiebarometeret.no.

    Vår modell er at ca. 2/3 av spørreskjemaet ikke endres fra år til år, mens ca. 1/3 kan endres. Dette gjøres ved at hele spørsmålsbatterier tas ut og inn, avhengig av hva vi ønsker å fokusere på. Et slikt system, med alternerende batterier, gjør også at vi kan stille en del av de samme spørsmålene med ulike års mellomrom.

    Endringer gjøres i samråd med sektoren, blant annet gjennom referansegruppen. I 2015 bidro en arbeidsgruppe, med tre deltagere fra UHR, til endringer i skjemaet, blant annet med tanke på større nytte i kvalitetsarbeidet ved institusjonene. Vi validerer også de nye spørsmålene i møter med studenter.

    Endringer i 2016

    Mesteparten av spørreskjemaet ble ikke endret i 2016. NOKUT gjorde likevel noen endringer, basert på egne validitetsanalyser og innspill fra institusjonene og Studiebarometerets referansegruppe. Noen spørsmål gikk ut, andre inn. I sum er skjemaet noe kortere enn i i 2015.

    Følgende, større endringer ble gjennomført:

    • Vi hadde et pilotprosjekt sammen med Norgesuniversitetet, der vi inkluderte et spørsmålsbatteri om teknologi i utdanningen. I tillegg tilbød vi respondentene å svare på flere spørsmål fra Norgesuniversitetets "Digital tilstand" via en egen lenke (se under spørsmålsbatteri 16 i skjemaet).
    • Vi inkluderte et batteri av spørsmål om internasjonalisering. Spørsmålene ble utviklet i dialog med SIU. Disse spørsmålene måler i stor grad omfang, ikke opplevd kvalitet som de fleste andre spørsmålene i skjemaet. De bør derfor ikke sammenlignes direkte med de andre spørsmålene.
    • De to store gruppene av spørsmål om "omfang av tilbakemelding og veiledning" og "tilfredshet ned tilbakemelding og veiledning" ble tatt ut. Batteriet "viktigst for min overordnede vurdering" ble også tatt ut.
    • Spørsmålene om "studentenes forventninger til studiet" fra 2015 ble endret til "(studentenes oppfatning av) forventninger fra de faglig ansatte".
    • I batteriet yrkesrelans ble det gjort noen endringer, som gjør at indeksverdien jevnt over er lavere enn årene før. Vi inkluderte spørsmålet "Har godt samarbeid med arbeidslivet". Vi slo sammen de to spørsmålene om kunnskap og ferdigheter til "Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet". Vi mener indeksen nå er bedre, og dekker større områder av yrkesrelevans.
    • Indeksen som før het Engasjement heter nå Inspirasjon. I beregningen av indeksverdien (i portalen) har vi nå ikke lenger med spørsmålet "Består av emner som henger godt sammen". Vi har - i beregningen - lagt til spørsmålet "Bidrar til min motivasjon for studieinnsats". Dette spørsmålet har vi alltid hatt med, og nye verdier for indeksen er beregnet for alle år.

    Endringer i 2015

    I spørreskjemaet for 2015 ble følgende, større endringer gjennomført:

    • Tre spørsmålsbatterier (grupper av spørsmål) ble fjernet; Bakgrunn for valg av studieprogram, Utvekslingsopphold i utlandet og Arbeidets relevans (om «...arbeidet ditt er relevant for utdanningen»).
    • Fire spørsmålsbatterier ble inkludert; Omfang av tilbakemelding og veiledning, Tilfredshet med tilbakemelding og veiledning, Forventninger og Viktigst for overordnet vurdering av studieprogrammet.
    • Tidsbruk, tre spørsmål ble fjernet: Studier totalt, Ubetalt arbeid i tilknytning til studier og Annet ubetalt arbeid.
    • Studie- og læringsmiljø, to spørsmål ble lagt til: Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte og Studieadministrasjon og informasjon.
    • NOKUT har endret begrepet «Faglærerne» til «Faglig ansatte», og tydeliggjort (i hjelpetekst) begrepet: «Med faglig ansatte mener vi faglærere, studentassistenter, laboratorieassistenter og andre faglig ansatte som bidrar i undervisningen.»

    Se tidligere spørreskjemaer

    [ - ]

    Deltagelse i den nasjonale studentundersøkelsen er frivillig for institusjonene. Målet vårt er at alle studieprogrammer på bachelor- og mastergradsnivå med varighet på minst tre semester skal inngå, inkludert 4-, 5- og 6-årige profesjonsutdanninger som grunnskolelærer, 5-årige lektorprogram, sivilingeniørutdanning, medisin, veterinær med flere.

    Undersøkelsen omfatter så og si alle norske institusjoner som har bachelor og/eller mastergradsprogrammer. Noen få, små private institusjoner og de militære høyskolene deltar ikke.

    Undersøkelsen går årlig ut til 2. års bachelorstudenter, til 2. års masterstudenter og til 2. og 5. års studenter på mastergradsutdanninger som er fem år eller lengre. Også studenter på 4-årige lærerutdanninger omfattes av undersøkelsen. Unntakene er de som er i permisjon.

    Hvert år spør vi studenter som er inne i sitt 2. (5.) studieår på studieprogrammet, dette er altså ingen følgestudie.

    Høsten 2016 omfattet undersøkelsen ca. 64 000 studenter fordelt på ca. 1 800 studieprogrammer.

    [ - ]

    Undersøkelsen gjennomføres årlig i oktober-november. Resultatene fra undersøkelsen gjøres tilgjengelige på studiebarometeret.no i begynnelsen av februar hvert påfølgende år.

    NOKUT innhenter studentenes kontaktinformasjon og data om studieprogramtilhørighet fra institusjonene. Lenke til den enkelte students eget spørreskjema spres via e-post og SMS. I tillegg kan studenter logge på sitt skjema, med hjelp av passord, på lenker som spres på læringsplattformer som Fronter og It’s learning, og via sosiale medier som Facebook. Undersøkelsen kan besvares på både datamaskin, nettbrett og smarttelefon.

    Etter datainnhentingen blir svarene bearbeidet, kvalitetssikret og tilrettelagt for publisering.

    [ - ]

    Totalt sett besvarte nesten 29 000 studenter undersøkelsen høsten 2016, noe som utgjør 45 % av populasjonen. I 2014 oppnådde vi 47 %, i 2014 42 % og i 2013 oppnådde vi 32 %. Studieprogram med få svarende viser vi ikke resultater fra undersøkelsen for. I 2015 tilfredsstilte ca. 72 % av alle studieprogram våre krav til terskelverdier, og blir dermed presentert med resultater i portalen.

    Nesten alle de største studieprogrammene har mange nok svar og høy nok svarprosent til at deres resultater vises i portalen. Det er de små programmene (de med få mottagere og svarende) vi ikke kan vise tall for i portalen. Siden studieprogram med mange studenter kan presenteres resultater for, men ikke de med få studenter, medfører dette i praksis at 90 % av populasjonen (de som fikk tilsendt spørreskjema) går på studieprogram som tilfredsstiller grenseverdiene. «Oversatt» til studentopptak, så kan man si at ca. 90 % av studentene som begynner i høyere utdanning til høsten har muligheten til å finne svardata på det programmet de er mest interessert i.

    Studieprogram med få svarende i siste år, slår vi sammen resultatene fra det nest siste året for. En del av disse vil da få mange nok svar sammenlagt til å kunne vises i nettportalen.

    [ - ]

    NOKUT jobber kontinuerlig med videreutvikling og forbedring av gjennomføringen av den nasjonale studentundersøkelsen og studiebarometeret.no.

    Vi setter pris på alle innspill til forbedringer! Spørsmål eller kommentarer om Studiebarometeret kan sendes til denne e-postadressen: Studiebarometeret@nokut.no

    Spørreskjemaet

    For endringer i spørreskjemaet, se under overskriften "Spørreskjemaet".

    [ - ]

    I 2016 svarte ca. 29 000 studenter på spørreskjemaet, noe som utgjør 45 % av hele populasjonen.

    I 2015 svarte (også) ca. 29 000 studenter på spørreskjemaet, noe som utgjorde 47 % av hele populasjonen. Denne svarfrekvensen innebærer at Studiebarometeret kan vise resultater for 72 % av studieprogrammene. Blant disse er studieprogrammer med sammenslåtte data fra de to siste årene.

    NOKUTs grenseverdier for å publisere data er flere enn 9 svarende og mer enn 19,5 % svar, eller at studieprogrammet har mellom 6 og 9 svarende og mer enn 49,5 % svar. Det er de store studieprogrammene som i klart størst grad tilfredsstiller disse grenseverdiene. Dermed er det også slik at 90 % av alle studenter går på de 72 % studieprogrammene som vi viser resultater for (i portalen). Det er nesten utelukkende små programmer vi ikke viser data for. I vår populasjon, har 26 % av studieprogrammene 10 eller færre mottagere, noe som gjør det vanskelig å møte terskelverdiene.

    Svarinngang på institusjonene

    På institusjonsnivå varierer svarprosenten sterkt, i 2015 fra 20 % til 91 %. De mindre institusjonene dominerer blant de med høyest svarprosent.

    Studiebarometeret viser antall og andel svarende for hvert studieprogram. Jo høyere andel svarende, jo mer representative er svarene for studenter på det aktuelle studieprogrammet. I 2015 (basert bare på 2015-data) var det 55 % av programmene som ikke nådde grenseverdiene beskrevet over.

    Sammenslåing av data

    For å kunne vise resultater for flere (studie)program i portalen slår NOKUT sammen data fra nest siste år i tilfeller der studieprogrammet har for få svarende i siste år. Disse programmene vises dermed med svardata, gitt at de sammenslåtte tallene tilfredsstiller grenseverdiene beskrevet over. Studieprogram med lavere svarinngang er fortsatt synlige og søkbare i Studiebarometeret, men vises ikke med resultater fra undersøkelsen. I 2015 gjelder dette nesten utelukkende små programmer, som har 10 eller færre mottakere.

    Etter sammenslåingen av 2014- og 2015-data, vises nå resultater for ca. 1300 studieprogram på studiebarometeret.no, noe som utgjør 72 % av alle program i undersøkelsen. I disse programmene svarte i gjennomsnitt 23 studenter på undersøkelsen. Gjennomsnittlig svarprosent i disse programmene var 54 %.

    [ - ]

    Personvern, kvalitetssikring og tilgang på data

    NOKUT ivaretar alle personvernhensyn. Gjennomføring av den nasjonale studentundersøkelsen er godkjent av personvernombudet vårt, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Studiebarometeret.no vil ikke inneholde data på individnivå.

    All informasjon vil bli behandlet konfidensielt, og det offentliggjøres ikke informasjon som gjør det mulig å identifisere den som svarer. NOKUT sletter all informasjon som kan gjør det det mulig å identifisere den som svarer etter at undersøkelsen er gjennomført.

    [ - ]

    For å sikre høy kvalitet på gjennomføringen av den nasjonale studentundersøkelsen og presentasjonen av resultatene i Studiebarometeret, opprette NOKUT en referansegruppe. Denne gruppen består av representanter fra:

    • Kunnskapsdepartementet (KD)
    • Universitets- og høyskolerådet (UHR)
    • Norsk studentorganisasjon (NSO)
    • Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
    • Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)
    • Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus

    NOKUT orienterte seg tidlig om aktører med erfaringer fra liknende undersøkelser og portaler i både inn- og utland, og har trukket veksler på deres kompetanse og erfaring.

    Vår løpende dialog med sektoren, blant annet Studiebarometeret sine kontaktpersoner på hver institusjon, er også med på å forbedre dette prosjektet.

    [ - ]

    Resultatene som vises på studiebarometeret.no er åpent tilgjengelig for alle.
    I tillegg sender vi ikke-identifiserbare rådata (detaljert informasjon om egen institusjon) fra undersøkelsen til hver enkelt utdanningsinstitusjon.

    Forskningsmiljøer kan få data fra undersøkelsen ved å henvende seg til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Se: http://www.nsd.uib.no/nsddata/serier/studiebarometeret.html

    NOKUT vil selv anvende data fra undersøkelsen i analyser og rapporter.

    [ - ]

    Bearbeiding av datagrunnlaget

    Før utsending kontrollerte vi kvaliteten på data om studentenes kontaktadresser, studieprogramtilhørighet etc. (listegrunnlaget) som var innhentet via USIT eller institusjonene. Følgende bearbeiding har blitt gjort:

    Hvert år er det ca. 300 dubletter (forekomster av personer med samme e-postadresse og/eller telefonnummer) innad ved én og samme institusjon. Her ble den ene av forekomstene fjernet etter følgende prioritering:

    1. Gradsnivå: mastergrad beholdes, bachelor slettet.
    2. Om likt gradsnivå: forekomst med lavest antall avlagte studiepoeng ble fjernet.

    I tillegg er det nesten 200 dubletter mellom institusjoner. Halvparten av disse er studenter som er registrert på ulike studieprogram ved to institusjoner. Her blir den ene av forekomstene fjernet etter samme kriterier som over.

    Den andre halvparten er studenter som er registrert på tilsvarende studieprogrammer ved to institusjoner og skyldes at institusjonene tilbyr fellesgrader eller på andre måter samarbeider om utdanningen. Disse institusjonene kontaktes direkte for å avklare ved hvilken institusjon svarene på undersøkelsen skal være tellende. Der det er naturlig gjelder svarene for programmene ved begge institusjoner. I andre beholdes bare svarene fra den institusjonen der studenten har utført hoveddelen av studieprogrammet. Denne vurderingen gjøres i samråd med institusjonene.

    [ - ]

    Y-vei er et studieopplegg som tilbyr treårig bachelor i ingeniørfag til studenter med eksamen fra yrkesfaglig studieretning på videregående skole og relevant fagbrev. Ved noen institusjoner som tilbyr Y-vei er disse registrert som egne studieprogram, ved andre skilles det ikke på studieprogramnivå mellom opptak via Y-vei og generelt opptak (A-vei). Der Y-vei utgjør egne studieprogrammer omfatter dette normalt et lite antall studenter. For å få til en enhetlig løsning ble studieprogram med Y-vei slått sammen i listegrunnlaget med tilsvarende studieprogram med A-vei der dette ikke allerede var gjort.

    [ - ]

    I samråd med institusjonene har vi i noen tilfeller justert studieprogramnavn for å få unikt navn på hvert studieprogram innen hver institusjon.

    [ - ]