– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Store variasjoner i norske studenters faglige forutsetninger og studieinnsats

Undervisere ved norske universiteter og høyskoler mener at de store variasjonene blant studentene hindrer god kvalitet i utdanningen. De rapporterer også at de aldri har brukt mer tid på undervisning og at forelesning fremdeles er den dominerende undervisningsmetoden.

Dette kommer frem i en ny rapport basert på NOKUTs spørreundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte i utvalgte utdanninger, Underviserundersøkelsen.

– Vi har lenge jobbet for en nasjonal spørreundersøkelse som også viser undervisernes syn på kvaliteten i høyere utdanning. Undersøkelsen gir viktig innsikt i hvordan underviserne vurderer sin egen og studentenes innsats, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

Underviserundersøkelsen er i denne omgang en pilot og utgjør et viktig supplement til den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret.

Sliter med faglig heterogene studentgrupper

Underviserne hevder at mye av årsakene til utfordringer med kvaliteten i studiet skyldes variasjonene i studentenes faglige forutsetninger og innsats.

– I tillegg til ujevn eller svak studieinnsats fra studentenes side rapporteres det i stor grad om faglig heterogene studentgrupper, og vi kan anta at flere studenter har for dårlige faglige forutsetninger når de begynner å studere. Dette gjelder særlig bachelorgradstudenter. Det kan bidra til at underviserne må senke nivået på undervisningen sin for å treffe "alle studentene", forklarer Mørland.

En gjennomgående oppfatning blant de vitenskapelig ansatte er at kombinasjonen av høyere utdanning og masseutdanning er utfordrede, og at det derfor er krevende å oppnå høy kvalitet i studiene.

"Nye" undervisningsmetoder må vike for tradisjonell undervisning

Undersøkelsen viser også at det innenfor utvalgte utdanninger aldri har blitt brukt mer tid på undervisning og veiledning. I gjennomsnitt bruker faglig ansatte 54 % av arbeidstiden på undervisning, mot 30 % på forsknings- og utviklingsarbeid. 

De faglig ansatte mener at studentsentrerte undervisningsformer, som for eksempel prosjektarbeid,  laboratorieøving og datainnhenting, i større grad bidrar til å oppnå høyt læringsutbytte for den enkelte student. Undersøkelsen viser likevel at det er de tradisjonelle undervisningsformene, som for eksempel forelesninger, som i størst grad er i bruk.

Studentenes læringsutbytte får jevnt over positiv vurdering. Underviserne i samtlige av utdanningene mener at studentenes evne til kritisk refleksjon, samarbeid osv. er vel så god som studentenes faglig-teoretiske kunnskap og ferdigheter. Spesielt svakt vurderes studentenes læringsutbytte i kunnskaper og ferdigheter som går på forskning og vitenskapelighet.

Les hele rapporten fra Underviserundersøkelsen 2016 (pdf)


Fakta om Underviserundersøkelsen

Målet med Underviserundersøkelsen/prosjektet er å få fram de vitenskapelig ansattes vurderinger av utdanningskvaliteten i norsk høyere utdanning. Undervisernes oppfatninger vil kunne være til stor hjelp for myndigheter, institusjoner og fagmiljø i arbeidet med videreutvikling av kvaliteten i norsk høyere utdanning og i de enkelte studietilbudene.

Underviserundersøkelsen 2016 omfattet undervisere på følgende utdanninger: sivilingeniør, historisk-filosofiske fag, grunnskolelærer, ingeniør, arkitektur, sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi på 25 institusjoner. Totalt hadde undersøkelsen 2561 respondenter, 40 % svarende.

Undersøkelsen i 2016 er en forberedelse til fullskala undersøkelse våren 2017. Da sendes den ut til alle vitenskapelig ansatte ved samtlige universiteter og høyskoler.

 

Share Del med andre
Illustrasjonsbilde © Shutterstock