– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Nærmere en forståelse av utdanningskvalitet

– Vi mener det er nødvendig å jobbe for en omforent forståelse av hva kvalitet i utdanning faktisk er og identifisere hvilke indikatorer som kan brukes for å vurdere utdanningskvalitet. Med denne rapporten har vi kommet et godt stykke videre i dette arbeidet, sier NOKUTs analysedirektør Ole-Jacob Skodvin.

Rapporten analysedirektøren refererer til er NOKUT-rapporten Hva vet vi om kvalitet?

– I rapporten har vi identifisert faktorer som har betydning for studentenes læringsutbytte og utdanningenes relevans og beskrevet hvordan de kan måles og vurderes. Vi beskriver dagens status; på hvilke områder har vi gode informasjonskilder og metoder for å vurdere utdanningskvaliteten, hvor er datakvaliteten eller tilgjengeligheten av data mindre god og hvor har vi sorte hull? Gjennomgangen peker på områder der vi må ta i et tak, utdyper han.

Rapporten viser at det for flere av kvalitetsfaktorene finnes gode kilder og metoder for å vurdere utdanningskvaliteten, mens det for andre er en litt lenger vei å gå. Her vil NOKUT se om det er mulig å sette i gang nye prosjekter for å få mer kunnskap.

Gullgruve av informasjon

Sammenlignet med søsterorganisasjoner i andre land har NOKUT god tilgang til data om kvalitet i norsk høyere utdanning.

– NOKUT sitter på en gullgruve av informasjonstilfang om kvaliteten på utdanningen i Norge. Vi har gode data helt ned på studieprogramnivå, takket være gode registerdata i Database for Statistikk om høgre utdanning/NOKUT-portalen, Studiebarometeret, underviserundersøkelsen samt data fra øvrige kilder i NOKUT (evalueringer, SFU, tilsyn etc.). I tillegg kommer alle de eksterne dataene som vi kan hente inn fra forskningsinstitusjoner, nasjonale registerdatabaser som SSB og fra institusjonene selv, sier Skodvin.

Samme kvalitetsområder for alt NOKUTs arbeid med utdanningskvalitet

I rapporten er gjennomgangen organisert rundt det NOKUT ser som sentrale kvalitetsområder: kunnskapsbase, startkompetanse, læringsutbytte, utdanningsfaglig kompetanse, samfunn og arbeidsliv, læringsmiljø og til sist programdesign og -ledelse.

– I rapporten beskriver vi hvordan NOKUT vurderer og tenker om utdanningskvalitet og hvilke datakilder vi bygger på når vi skal vurdere kvaliteten innenfor de ulike fagområdene. I tillegg peker den på områder som vi mener er viktige for kvalitet, men der det ikke er enkelt tilgjengelige indikatorer, forklarer seniorrådgiver Stein Erik Lid. Han er en av forfatterne av rapporten.

– De indikatorene vi nå har beskrevet brukes i NOKUTs vurderinger av utdanningskvalitet; i tilsynssaker, i analyse- og utredningsarbeidet og i evalueringer.

Ikke glem de kvalitative indikatorene

Et godt studieprogram er satt sammen og blir gjennomført slik at studentene får gode muligheter til å oppnå læringsutbytte innen rimelig tid og slik at utdanningen dekker samfunnets- og arbeidslivets kompetansebehov både på kort og på lang sikt.

– For å få et korrekt bilde av utdanningskvaliteten på studieprogrammene må både de kvalitative og de kvantitative faktorene vurderes. Det er alltid en fare for at de kvantitative indikatorene som er enkelt tilgjengelig kan overskygge kvalitative indikatorer som ofte er mer krevende å innhente og sammenstille på en systematisk måte.

– Vi håper gjennomgangen i rapporten vil være nyttig for institusjonene i kvalitetsarbeidet deres. Mye av dette kan enkelt integreres i institusjonenes arbeid. I rapporten peker vi også på områder der institusjonene trolig har bedre data enn oss, og vi regner med at institusjonene utnytter disse. Her som i alt annet kvalitetsarbeid bør en spørres seg: hva er det vi ønsker å oppnå, og så finne de best egnede virkemidlene og indikatorene som bygger opp under målene, avslutter Lid.

Les Hva vet vi om kvalitet?

 

Share Del med andre
Illustrasjonsbilde © Shutterstock