– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Studentenes årlige dom er klar

Norske studenter er mest fornøyde med arbeidslivsrelevansen på studiet sitt, men mener at de har for liten mulighet til å påvirke studiets innhold og opplegg.

Det viser resultatene fra den årlige nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret som NOKUT legger frem i dag.

– Studentene er generelt godt fornøyde med kvaliteten på studiet sitt, men Studiebarometeret avdekker også at det er store forskjeller mellom de ulike studieprogrammene og hvor kritiske studentene er. Det betyr at vi ikke bare kan si oss fornøyde med det overordnede og overse studier som scorer lavt lokalt. NOKUT forventer at institusjonene tar studentene på alvor og rydder opp der varsellampene blinker rødt, sier direktør i NOKUT Terje Mørland.

– Studiebarometeret viser oss studentenes oppfatninger av kvalitet, og det er bra at stadig flere tar del i undersøkelsen. Vi skal bruke studentenes tilbakemeldinger godt i arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Bilde: Panelet (Foto: Ketil Blom, Khrono)
Fra venstre: Therese Eia Lerøen (leder i NSO), Terje Mørland (direktør i NOKUT), Rachel Troye (prorektor ved AHO) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Foto: Ketil Blom, Khrono)


Sentrale funn

Arbeidslivsrelevans

Arbeidslivsrelevans scorer høyest blant studentene. Hele 88 prosent sier de er fornøyde eller svært fornøyde med studiets evne til å virke arbeidslivsrelevant. Minst fornøyde er studentene på sosiologi, statsvitenskap og andre samfunnsfag samt enkelte fag innen humaniora. Mest fornøyde er studentene på medisin, sykepleie og odontologi.

Medvirkning

Årets resultater viser at mer enn 30 % av studentene er misfornøyde med muligheten de har til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet sitt. Minst fornøyde er studentene på barnehagelærer, odontologi og 5-årig grunnskolelærerutdanning. Mest fornøyde er studentene på fysikk og matematikk-statistikk.

Tidsbruk

Totalt oppgir heltidsstudenter at de i snitt studerer 35,1 timer i uken. Det er store variasjoner i tidsbruken mellom ulike utdanningstyper, både totalt sett og fordelt på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. Studentene som bruker mest tid på studiene er studentene på arkitektur og odontologi, der gjennomsnittet ligger på 48 timer i uken. Studentene som bruker minst tid er studentene på pedagogikk med rett under 28 timer i uken og studenter på språk med litt over 26 timer i uken.

Tilbakemeldinger og oppfølging

I år har studentene fått muligheten til å oppgi hva slags og hvor mange tilbakemeldinger de har mottatt, i tillegg til hvor fornøyde de har vært med disse. Her er det tydelige forskjeller mellom utdanningstypene, både i omfang tilbakemeldinger og tilfredshet. Størst forskjell er det mellom 2. års politistudenter (gjennomsnitt på 19 tilbakemeldinger) og 2. års studenter på odontologi (gjennomsnitt på 6 tilbakemeldinger), både i antall tilbakemeldinger og tilfredshet.

Engasjement/stimulans

Studentene oppgir at det er engasjement og læringsutbytte som har størst betydning når det gjelder alt i alt-tilfredshet på studiet sitt. Studenter som opplever studieprogrammene deres som engasjerende, utfordrende og motiverende (samlet stimulerende) er også mer tilfreds med læringsutbytte og tilbakemeldingene de får på studiet. Studentene på politi, arkitektur og kunst opplever studieprogrammene som mest stimulerende, mens studentene på grunnskole (bachelor og master) og ingeniørutdanningene opplever studieprogrammene som minst stimulerende.

Bilde: Studentpanelet (Foto: Ketil Blom, Khrono)
Studentpanelet. Fra venstre: Banin Syed (Arkitekt- og designhøgskolen), Anette Myklemyr Magnussen (Høgskolen i Oslo og Akershus) og Kjartan Hverven (Universitetet i Oslo) (Foto: Ketil Blom, Khrono)

 

Share Del med andre