Det ble i NOKUT-evalueringene av allmennlærerutdanningen, ingeniørutdanningen og førskolelærerutdanningen konkludert med et behov for sterkere statlig styring.
Samtidig er det nødvendig med større innsats av sentrale virkemidler for å bøte på mangler ved utdanningsprogrammene. Dette fremgår i en ny NOKUT-rapport som sammenligner de tre programevalueringene NOKUT-har foretatt: NOKUTs programevalueringer - prosesser, resultater og kvalitetseffekter (NOKUT 2011-1).
Svak FoU og formell kompetanse
Svak FoU og relativt svak formell faglig kompetanse blant faglærerne målt mot NOKUTs krav til akkreditering av bachelorutdanninger, var et problem som gikk igjen i de tre utdanningene. Knyttet til dette ble det stilt spørsmål ved muligheten for å drive forskningsbasert undervisning i mange av utdanningene.
Student- og lærerrekruttering
Student- og delvis også lærerrekruttering viste seg å være et problem i disse profesjonsutdanningene, til tross for at det store behovet for grunnskolelærere, ingeniører og førskolelærere i arbeidsmarkedet sikrer kandidatene jobb etter fullført utdanning. Verken studentene selv eller faglærerne var fornøyd med effektiviteten i studiene, noe som ble klart demonstrert ved at studentene gjennomsnittlig brukte få timer per uke på studieaktiviteter sammenlignet med tilsvarende tidsbruksundersøkelser i høyere utdanning. Frafallet var høyt i alle utdanningene. Fullføring på normert tid var relativt lav i ingeniør- og allmennlærerutdanningene, men høy i førskolelærerutdanningen som hadde den laveste inntakskvaliteten.
Vide rammeplaner
Det viste seg at relativt vide rammeplaner ikke kunne sikre at utdanningene var oppdaterte og relevante. Det ble derfor gitt mange råd om å bedre samarbeidet med det aktuelle yrkesfeltet, blant annet for å sikre at utdanningene holder seg orientert om samfunnsutviklingen som grunnlag for utviklingen av fagene og relevant FoU. Oppfølging på nasjonalt plan har hovedsakelig skjedd ved at grunnskolelærerutdanningen er blitt todelt og at alle utdanningene har fått eller er i ferd med å få nye rammeplaner. Alle de evaluerte utdanningene har utviklet planer for oppfølging av evalueringene, og departementet følger med på iverksettingen.
Muligheter og hindre for kvalitetsutvikling
diskuteres i siste del av rapporten. Potensialet for utvikling ligger i selve evalueringsprosessen og oppfølging av de råd som blir gitt. Kvalitetsheving som følge av evalueringene er imidlertid avhengig av at de rette råd er gitt, og eventuelle mangler ved kunnskapsgrunnlaget for evalueringen samt analysene av dette kan representere begrensinger her.
Les rapporten "NOKUTs programevalueringer - prosesser, resultater og kvalitetseffekter" (pdf)