Dette var andre år på rad NOKUT arrangerte en egen fagskolekonferanse. God respons fra sektoren gjør at NOKUT tar sikte på å gjøre dette til en tradisjon.
Konferansens første dag fokuserte på hva som skal til for å få studentene til å gjennomføre studiene på en best mulig måte, inkludert hvordan nettstøttet utdanning kan bidra til kvalitet.
Konferansens andre dag tok for seg koblingen mellom fagskoleutdanningen og arbeidslivet.
Kandidatundersøkelse og tilstandsrapport
Kunnskapsdepartementet annonserte på konferansen at de tar initiativ til en kandidatundersøkelse i fagskolesektoren.
- Med undersøkelsen vil vi finne ut i hvilken grad folk med fagskoleutdanning finner arbeid, og om de opplever at de har fått kunnskap som passer til arbeidet, sa Tora Aasland under åpningen. Det skal derfor utlyses en anbudskonkurranse om kandidatundersøkelsen. Det vil være første gang en slik helhetlig undersøkelse gjennomføres.
Aasland kunne også fortelle at en tilstandsrapport for fagskoleutdanningen etter planen skal være klar før nyttår i år, på bakgrunn av fagskolenes innrapporterte data til Database for høyere utdanning 15. oktober.
Statsråden minnet også om at kvalifikasjonsrammeverket skal innarbeides i hver eneste utdanning fagskolene tilbyr, i samsvar med de nasjonale læringsutbyttebeskrivelsene.
- Faglærerne bør være tungt inne i dette arbeidet, mente Aasland, som også rådet til nært samarbeid med nærings- og arbeidsliv.
Med referanse til den kommende stortingsmeldingen om velferdsutdanninger, ga Tora Aasland avslutningsvis ros til fagskolene for å ha truffet godt med de tilbudene de har utarbeidet.
Mer tilsyn med eksisterende utdanninger
NOKUTs direktør,Terje Mørland, definerte innledningsvis utdanningskvalitet som kvaliteten på lærestedenes undervisning og studentenes læringsutbytte.
- Spesielt for fagskole kan vi litt forenklet si at god utdanningskvalitet blant annet må innebære at studentene får det undervisningsopplegget de er lovet, og at studentene får relevant jobb og arbeidsgiver blir fornøyd, sa han.
- NOKUT foretar en ekstern kvalitetssikring, men enda viktigere er kvalitetssikringen institusjonene gjør selv, tilføyde Mørland, og beskrev et kvalitetssikringssystem som et redskap for institusjonene til selv å ta ansvar for kvaliteten.
Mørland opplyste også at NOKUT i tiden fremover vil dreie innsatsen fra godkjenning av nye utdanninger tll tilsyn med eksisterende utdanninger.
Alternativt syn på kvalitet
Tredje åpningstale ble holdt av Frode Janborg fra Forbundet for ledelse og teknikk. Janborg mente at fagskolen er et skoleslag som urettferdig og unødig får lide for et tradisjonelt og dominerende syn på akademisk og teoribasert utdanning. Derfor har den i altfor mange år, og fremdeles av mange, blitt sett på som en bastard når det gjelder kvalifisering og de statusmessige utfordringer som følger i kjølvannet av dette, hevdet han.
- Kanskje bør vi være sjeleglade for at fagskolen som skoleslag har vært så mye av en bastard i det norske utdanningssystem, at ingen verken har ønsket eller klart å plassere dette skoleslaget inn i den rådende utdanningsstrukturen. Dette gir en åpning for å se og anerkjenne et alternativ syn på kvalitet innenfor faglig kvalifisering! Hadde fagskolen gått gjennom den akademiske ”tilpasningskverna”, hoppet på karusellen om å hevde seg i konkurransen basert på det rådende kvalitetsbegrepets begrensninger, så ville den ikke eksistert i dag. Den ville ha falt totalt igjennom, mente Janborg.
Les Tora Aaslands tale her
Les Terje Mørlands presentasjon her (pdf)
Les Frode Janborgs tale her (pdf)
Les de øvrige innleggene her