En ny NOKUT-studie omhandler norske utdanningsinstitusjoners årsrapporter til sine respektive styrer om kvalitet og kvalitetsarbeid. I studien påpekes klare og gjennomgående svakheter ved det analytiske nivået, dybde og fravær av overordnet vurdering i rapportene. Likevel fungerer de fleste av rapportene godt som styringsredskaper for institusjonene.
Svakhetene ved rapportene er basert på en streng forståelse av uttrykket "helhetlig og overordnet vurdering". NOKUT-studien omhandler analyser av 56 institusjonsrapporter fra 18 ulike institusjoner for perioden 2005-2007, og vurderingen som er gjengitt ovenfor gjelder så godt som alle rapportene. På den annen side fremholder NOKUT-studien at det kan stilles spørsmål ved om ikke kriteriets formulering ("helhetlig og overordnet vurdering"), bokstavelig forstått, kan angi en urealistisk målsetting for rapportering på institusjonsnivået.
Videre påpekes det i studien at mange rapporter er gode på identifisering av problemer og i forhold til tiltak for å møte disse, inklusive ansvar for oppfølging, og at det derfor tyder på at de blir brukt som styringsredskaper ved insitusjonene.