
Vinnerne fra Utdanningskvalitetsprisen 2009 samlet
(Alle foto på denne siden: Kari Anne Østrem)
Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris blir i år delt ut for niende gang. Prisen har til hensikt å stimulere institusjonene innenfor høyere utdanning til å arbeide systematisk med å fremme og å videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger. Prisens omfang er på én million kroner. Den kan tildeles ett eller flere fagmiljøer ved én eller flere institusjoner: Minste prisbeløp er i følge statuttene kr. 200 000.
Innen søknadsfristen var det kommet inn tolv søknader fra elleve institusjoner, fem fra universiteter, seks fra statlige høgskoler, samt én fra en privat høgskole.Komiteen har vurdert søknadene i henhold til kriteriene for utdanningskvalitetsprisen, der det blant annet uttrykkes at tiltaket i tråd med kvalitetsreformens hensikt ”utføres i et aktivt samarbeid mellom studenter og fagpersonale og andre aktuelle aktører”.
I år har komiteen valgt å premiere tre kandidater. Ett av prosjektene har gjennom målbevisst innsats vist hvor viktig arbeid med rammefaktorer er for utdanningskvalitet. De to øvrige prisvinnerne beskriver fremragende undervisningsopplegg som har vist svært gode resultater når det gjelder å forbedre undervisningskvalitet og påfølgende resultatkvalitet.
Årets komité har bestått av:
- Studiedekan Øystein Lund, Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo (komitéleder)
- Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer
- Studieleder Margaret Lian Knutsen, Høgskolen i Sør-Trøndelag
- Studentrepresentant Pia Helen Bjørsvik, Studentenes Landsforbund.
Administrator i NOKUT har vært rådgiver Ingrid Furfjord Berglund.
Prisvinnerne
1. pris og kr. 500.000 – Universitetet i Bergen for prosjektet: Emne BIO300 Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett – ein introduksjon til mastergradsstudia ved Institutt for biologi.
Universitetet i Bergen har med sitt Emne BIO300 Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett – ein introduksjon til mastergradsstudia ved Institutt for biologi, levert et bidrag som priskomiteen har vurdert som fremragende arbeid for å fremme utdanningskvaliteten.
Hensikten med emnet er å få studenter raskt i gang med å arbeide vitenskapelig med innsamling og tolkning av biologiske data. Emnet omfatter et stort kull av første semesters masterstudenter med mange utenlandske studenter. Emnet er utviklet sammen med Bergen Kommune og skal bidra til å gjøre arbeidslivsrelevansen høy, ikke minst gjennom at deltakerne trenes i å formidle fra prosjektet.
Studentene blir raskt gitt skriveoppgaver, og engasjeres med å skrive rapporter og oppsummeringer, lese andre studenters arbeider og utvikle prosjektet gjennom gruppearbeid. Statistikkundervisning blir integrert med studentens prosjekter og gis et anvendt preg som savnes i mange utdanninger. Gjennom formidlingen fra gruppenes rapporter bygger studentene en kunnskapsbase for neste kull, og bygger viten om biologiske forhold som er nyttige for både utdanningsinstitusjon og samarbeidspartneren Bergen Kommune.
Interne evalueringsrutiner er etablert og sørger for økt tilpassing og justering. Lokalsamfunn har ytret stor begeistring for emnets innretning og lokal presse har gitt meget fordelaktige rapporter.Komiteen mener at emnet demonstrerer et viktig steg i retning av å få studenter til å arbeide vitenskapelig, i et engasjert forhold til samfunn og næring, og med et engasjement for formidling. Dermed gir emnet en forbilledlig innføring i vitenskapelig lagarbeid, i tett samarbeid med andre aktører, og med en opplevd anvendelighet som ansporer studenter til bygging av lag, utvikling av fellesskap og ansvar for miljøet.
Konseptet er i høy grad overførbart til andre studier og bidrar til institusjonens pedagogiske profil med vekt på skriving og samarbeid som arbeidsmåter. Priskomiteen har vurdert prosjektet som et fremragende arbeid for å fremme utdanningskvaliteten, og legger vekt på at opplegget virker velorganisert, gir en svært god hjelp til å fremme selvstendig og teambasert vitenskapelig arbeid, samt skjer i nær dialog med en ekstern samarbeidspartner slik at relevanskvaliteten økes.
2. pris og kr. 300.000 – Høgskolen i Buskerud for prosjektet: ”Integrert og casebasert undervisningsopplegg i innføringskursene i Grunnleggende bedriftsøkonomi og IKT for økonomer”
Fra og med studieåret høsten 2007 innførte Høgskolen i Buskerud et nytt integrert, casebasert undervisningsopplegg i fagene Grunnleggende bedriftsøkonomi (7,5 stp) og IKT for økonomer (7,5 stp). Målet for omleggingen var å snu trenden med relativt høy strykprosent, frafall og lav gjennomstrømning, samt endre undervisningsmønsteret fra enveis forelesning og selvstudier til det å skape et læringsmiljø med økt og mer stabil innsats i studentens læringsarbeid gjennom hele semesteret.
I det nye opplegget er undervisningen i de to fagene i langt større grad samordnet, og studentene arbeider med analoge faglige problemstillinger i begge emner. Resultatet er også et økt innslag av integrert caseorientert undervisning, utstrakt bruk av gruppevis veiledning av studenter i tilknytning til arbeid med case, og økt vektlegging av studentpresentasjoner.
Vurderingsformen henger nøye sammen med undervisningsformen. Undervisningsopplegget er fremragende utført og gjennom en kombinasjon av flere undervisningsmetoder er det skapt større intensitet i studiene, og at studentene nedlegger vesentlig mer arbeidsinnsats. I større deler av undervisningsopplegget jobber studentene sammen i grupper med omfattende, krevende og virkelighetsnære oppgaver kombinert med betydelig støtte gjennom utvidet veiledning. For at gruppeprosessene skal gi størst mulig læringseffekt, skoleres studentene i ”exploratory talk”.
Et annet resultat var at studentene i langt større grad praktiserte kunnskapsdeling på tvers av gruppene hvor studentene selv veiledet hverandre. Overfor studentene har høgskolen lagt stor vekt på informasjon, drøfting og begrunnelse for valg av undervisningsmetoder og vurderingsformer både i oppstarten og flere ganger i gjennomføringsfasen.
Det er etablert et studentutvalg med en representant fra hver av de fem studieprogrammene som bruker emnene, og dette har et særskilt ansvar for å ta opp problemer umiddelbart, samt delta i midtevaluering. Eksamensresultatene fra de tre siste årene (2005 -2007) viser at antall studenter som besto eksamen etter at den nye undervisningsmetoden ble innført, ble mer enn fordoblet for det ene emnet, og økte med vel 40 % for det andre. Både antall studenter som ikke møtte til eksamen, og frafallet fra emnene under veis, sank mot null. Studentenes kursevaluering viser gjennomgående svært positiv holdning til både mål, gjennomføring og vurdering.
Priskomiteen fremholder at disse tallene er oppsiktsvekkende. Priskomiteen har vurdert prosjektet som et fremragende arbeid for å fremme utdanningskvaliteten, og legger vekt på at opplegget virker velorganisert, har økt studentinnsatsen og læringsutbyttet, samt kan vise til klare resultater. Komiteen peker videre på at høgskolen bevisste opplæring i eksplorerende gruppeprosess hvor flere alternativer blir vurdert før beslutning tas, og forsterket veiledning og støtte under gruppearbeidet, har vært svært viktig for å gjøre prosjektet suksessfullt.
3. pris og kr. 200.000 – Høgskolen i Gjøvik for prosjektet: Studienemnda – systematisk utvikling av studie- og fagplaner
Priskomiteen har gjennom tildelingen av årets tredjepris ønsket å sette fokus på det viktige arbeidet som skjer ved mange institusjoner gjennom rutinemessig kvalitetsarbeid. I Statuttene for utdanningskvalitetsprisen heter det at prisen skal ”stimulere institusjoner innenfor høyere utdanning til å arbeide systematisk med å videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger og motivere fagmiljøene ved universiteter og høgskoler til å bli mer opptatt av arbeid med utdanningskvaliteten.”
Med årets 3.-pris vil komiteen understreke at noe av det viktigste arbeidet som utføres for utdanningskvalitet er det normale kvalitetsarbeidet som skjer knyttet til studie- og fagplaner. Høgskolen i Gjøvik har på en fremragende måte lykkes i å skape prosesser hvor reell samhandling og involvering finner sted mellom ulike aktører som studenter, fagmiljø, administrasjon og eksterne representanter. Institusjonen har gjennom sterk satsing og bevisst bruk av ressurser klart å skape et sterkt engasjement og et svært godt samvirke blant de ulike aktørene ved høgskolen.
Siden 2004 har Høgskolen i Gjøvik lagt ned mye innsats i arbeidet med gode strukturer for å bedre utdanningskvaliteten. Dagens 3.-prisvinner har i særlig grad lagt ned mye arbeid i den sentrale studienemnda med tanke på å etablere gode studie- og fagplaner. Ved denne prisutdelingen har komiteen ikke foretatt en vurdering av høgskolens lovpålagte kvalitetssystem, men har sett på hvordan konkrete tiltak har vært med å bedre utdanningskvaliteten. Når Høgskolen i Gjøvik mottar 3. prisen er det altså ikke fordi de følger gjeldende forskrift, men fordi høgskolen i sitt arbeid både har oppnådd svært gode resultater, samt maktet å skape et positivt miljø for kvalitetsutvikling av program- og fagplaner både når det gjelder faglig innhold, pedagogiske metoder og vurderingsmetodikk. Videre gjennomfører studienemnda syklisk evaluering av programmer på en svært god måte.
I tillegg har priskomiteen vektlagt at arbeidet har skjedd i tett samarbeid med studenter, og at den systematiske innsatsen har funnet sted over lang tid. Høgskolen har maktet å skape en kultur som fokuserer på samhandling og prosessuell utvikling av fagplaner, der resultatet er at fagplanene blir brukt mer aktivt enn hva som er vanlig.
Høgskolen har dertil maktet å til en læringsprosess mellom de ulike fagmiljøene ved høgskolen når det gjelder studie- og fagplanarbeid. Høgskolen i Gjøviks systematiske arbeid med utvikling og kvalitetssikring av studie- og fagplaner har vakt oppmerksomhet også nasjonalt. Høgskolens i Gjøviks retningslinjer for studie- og fagplaner er etterspurt og benyttet av andre institusjoner. Høgskolen i Gjøvik har fremlagt god dokumentasjon på at arbeidet bærer rik frukt og at de ulike aktører ved høgskolen opplever en kvalitetsmessig heving av undervisning og studier som et direkte resultat av det arbeidet som nedlegges.