Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris ble i år delt ut for åttende gang. Prisen har til hensikt å stimulere institusjonene innenfor høyere utdanning til å arbeide systematisk med å fremme og å videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger. Prisens omfang er på én million kroner. Den kan tildeles ett eller flere fagmiljøer ved én eller flere institusjoner: Minste prisbeløp er i følge statuttene kr. 200 000.
Innen søknadsfristen var det kommet inn elleve søknader fra syv institusjoner, åtte fra universiteter, to fra statlige høgskoler, samt en fra en privat høgskole.
Komiteen har vurdert søknadene i henhold til kriteriene for utdanningskvalitetsprisen, der det blant annet uttrykkes at tiltaket er i tråd med kvalitetsreformens hensikt ”utføres i et aktivt samarbeid mellom studenter og fagpersonale og andre aktuelle aktører”. I år har komiteen særlig lagt vekt på å premiere kandidater som har arbeidet med studienes kvalitet når det gjelder relevans.
Årets komité har bestått av:
- Studiesjef Øystein Lund, Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo (komitéleder)
- Programdirektør Dóra S. Sigurdardóttir, Handelshøyskolen BI, Oslo
- Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer
- Student Kjetil A. Clementsen, Universitetet i Stavanger.
Administrator i NOKUT: Rådgiver Katrine Nesje
1. pris og kr. 500.000 - Høgskolen i Telemark for prosjektet Y-vei, Yrkesfaglig vei til ingeniør
Høgskolen i Telemark startet høsten 2002 med et prøveopptak til ingeniørstudier hvor yrkesfaglige kandidater med fagbrev ble innvilget opptak innen elektrorelaterte fag uten å ha gjennomført forkurs.
Bakgrunnen for prosjektet er en nedgang i søking til ingeniørstudiet, kombinert med økt andel ”svake” søkere fra allmenn videregående skole. Bransjen har fulgt utviklingen og uttrykt sin bekymring.
En tverrfaglig prosjektgruppe sørget for ukentlig oppfølging i starten. Igjennom kontinuerlige tilbakemeldinger fra studentkullene og gjennom effektiv kvalitetssikring ble det foretatt justeringer underveis i studiet. Det ble lagt vekt på korrektive tiltak og fra og med 2004 var de fleste korrigeringer iverksatt.
En styringsgruppe har bidratt til å beskrive behovet for ingeniørkompetanse i arbeidslivet. Igjennom hele prosjektet har det vært en god dialog mellom studenter og lærere og ledelse, er en av tilbakemelingene prosjektet får.
Høgskolen i Telemark kan dokumentere resultater hvor fagbrevkandidatene gjør det signifikant bedre enn ordinære studenter i sammenliknbare teoretiske fag. I tillegg er gjennomføringsgraden betydelig bedre. Høgskolen i Telemark har hatt et godt samarbeid med bransjeorganisasjonene i opprettelsen av studiet og arbeidslivet har tatt godt i mot kandidatene.
Komiteen har lagt vekt på at Høgskolen i Telemark har hatt et godt samspill med næringslivet, studentene underveis og fagmiljøet for å skape et vellykket utdanningsløp for studenter med yrkesfaglig bakgrunn. Høgskolen har igjennom prosjektet gjennomført en vellykket prøveordning som førte til endring i regelverket for opptak til studier. Ordningen er nå permanent for ingeniørutdanningen.
I tillegg fremheves det at prosjektet kan ha god overføringsverdi til andre studier og høyskoler. Det er nyskapende at kandidater med yrkesfaglig bakgrunn blir faglig likestilt med kandidater med allmennfaglig utdanning og fagplanen for kandidatene skreddersys uten at dette går ut over kvaliteten på ingeniørutdanningen.
2. pris og kr. 300.000 - Humanistisk fakultet, Universitetet i Oslo, for Arbeidsrelevansprosjektet innen studier og utdanning
Arbeidsrelevansprosjektet innen studier og utdanning ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo har hatt som mål å skape økt interesse for studienes arbeidslivsrelevans i det akademiske miljø. Prosjektet har vært et stort satsningsområde i 3 år, og har oppnådd tydelige resultater.
Det humanistiske fakultet har på en fremragende måte tatt tak i en utfordring som har vært særlig stor ved dette fakultetet, nemlig å i større grad å koble akademiske studier opp mot arbeidslivet som møter kandidatene etter endt utdanning.
På tross av at mange av fakultetets studier tilbyr allmenne og ikke profesjonsorienterte utdanninger, har fakultetet lykkes i å sette økt fokus på hva slags arbeid og hvilke yrker programmene kvalifiserer til. I dette har det også ligget et ønske om tydeligere å kommunisere overfor omverdenen hva studentene lærer ved fakultetet.
Humanistisk Fakultet har utført et fremragende arbeid på dette feltet, og tiltakene inkluderer blant annet:
ulike undersøkelser (ferdige kandidater, arbeidsgivere, aktive programstudenter, informasjon fra generelle arbeidsmarkedsundersøkelser)
en rekke stimuleringsordninger for å fremme flere arbeidslivsorienterte tilbud ved fakultetet
en godt utbygd karriereveiledningstjeneste for studenter
en rekke nettverkstiltak overfor potensielle arbeidsgivere
Humanistisk fakultet har lagt stor vekt på å fremskaffe faktabasert informasjon, samt å evaluere tiltakene på en god måte. Prosjektet har oppnådd å øke motivasjonen for å være opptatt av arbeidslivsrelevans i fagmiljøene, blant administrativt ansatte og hos studentene selv. Gjennom prosjektet har fakultetet også i økende grad maktet å presentere de ferdige kandidatenes kompetanse overfor potensielle arbeidsgivere.
Priskomiteen har vektlagt at prosjektet virker svært godt gjennomtenkt, at prosjektet er gjennomført på en grundig og gjennomtenkt måte, samt at prosjektet har gitt gode resultater både for studentene og de involverte lærerne. Komiteen har særlig vært opptatt av den tette sammenhengen mellom bruken av gode undersøkelser (spesielt kandidatundersøkelsen og arbeidsgiverundersøkelsen) og de konkrete tiltak som er blitt iverksatt.
Prosjektet vil kunne gi nyttige impulser til andre fakulteter og høyskoler som er opptatt av sammenhengen mellom gode faglige studier og relevans for senere yrkesliv.
3. pris og kr. 200.000 - Universitetet for miljø- og biovitenskap, for prosjektet IKT som brobygger i praktisk-pedagogisk utdanning
Seksjon for læring og lærerutdanning har siden 1999 benyttet IKT som et sentralt element i den praktisk-pedagogiske utdanningen, og tatt sikte på å gjøre IKT til en integrert del av den didaktiske hverdagen for studenter, enten de er på studiestedet eller i praktiske øvinger i skolen.
Prosjektet er et langvarig arbeid med å lage en didaktisk ramme for læring, som i over nær ti år har resultert i en sterk kollektiv innsats av en hel seksjon for å utvikle IKT-bruken på fagdidaktiske premisser. Den bærende ideen er å søke arbeidsformer der teori og praksis kan knyttes nærmere sammen – som er et nøkkelproblem i all profesjonsfaglig læring. Teknologien benyttes for å bygge broer mellom studiestedets teoretiske basis og praksisskolenes og lærerstudentens praktiske hverdag.
Visualiseringer, kommunikasjonsformer og formidling i læringsprosessen knytter studie og praksis sammen til en samhandlingsarena som kan løse opp i de klare skillene mellom teoretisk læring og praktisk erfaring. Lærerstudentene får sin utdannelse i et digitalt miljø som utdanner til den digital kompetansen skoleverket fordrer av sine lærere.
Seksjonen har i løpet av perioden lykkes med planmessig og konsistent arbeid med de didaktiske ideene gjennom skiftende teknologier og rammebetingelser. De har lykkes med rullerende revisjoner og tilpasset opplegget ut fra erfaringer. De har argumentert overbevisende og fått økonomisk støtte fra SOFF (nå Norgesuniversitetet), departement og andre eksterne og interne aktører, ikke minst sammen med skoleeierne, slik at tiltro og tillit mellom prosjekt og omverden har steget i takt med kvaliteten. Ikke minst har arbeidet resultert i en imponerende produksjon av digitalt undervisningsmateriale og teknologiske løsninger som ligger i fremste rekke. Materialet, teknologien og metodene er også anvendt innad i organisasjonen for å utvikle andre studier og samhandlingsarenaer ved UMB, og med andre institusjoner (HiO, NTNU) og undervisningsmaterialet gjøres tilgjengelig som såkalte ”åpne ressurser”.
Studieutviklingen har vært ledsaget av vedvarende evalueringer på emnenivå, og arbeidet er rapportert i en lang rekke forskningspublikasjoner. For tiden er en av seksjonens ansatte i ferd med å utvikle en doktoravhandling rundt veiledningstemaet innen prosjektet.
Praktisk pedagogisk utdanning er en kompleks utdanning som fordrer samarbeid mellom mange nivå og aktører. UMB har her lykkes å bygge gode relasjoner mellom en fagseksjon og studiesteder, tatt i bruk ny teknologi og bygd en organisasjon som videreutvikler ideer om hvordan høy studiekvalitet skapes. Utdanningen er relevant og realitetsorientert. Den er modellskapende for andre praktisk pedagogiske utdanninger, og bidrar til praktisk og teoretisk utvikling på området.