Sammendrag
Denne studien ser på hvordan institusjonene tilpasset seg kravet om å øke sin andel med førstestillingskompetanse i sykepleierfagmiljøene i forbindelse med NOKUTs revidering av akkrediteringer av bachelorstudier i sykepleie. Revideringens første fase ble gjennomført i 2004-2005, den siste, med fokus på fagmiljøenes førstestillingskompetanse i 2007-2008.
I første fase var det ved nesten alle studiestedene for lav andel førstestillingskompetanse i fagmiljøene i forhold til krav i NOKUTs forskrift. Ved alle fagmiljøene ble kompetansen bygd opp tilstrekkelig til at de fikk fornyet sin akkreditering i 2008. Studien belyser hvordan institusjonene klarte dette, og kan dermed antyde noe om hvilken effekt NOKUTs revidering hadde på fagmiljøene.
I sektoren som helhet har andel førstestillingskompetanse økt de siste årene, spesielt gjelder dette de statlige høgskolene. Når en snevrer inn fokus til de enhetene (avdelingene) ved institusjonene som har ansvar for sykepleierutdanningen, viser det seg at veksten i førstestillingskompetanse var større enn ved institusjonene totalt. Økningen i førstestillings-kompetanse var enda sterkere i sykepleierfagmiljøene.
Intern kompetanseheving står bak noe over halvparten av økningen i fagmiljøenes førstestillingskompetanse. Den klart største gruppa av ”nye” førstestillingskompetente er førstelektorene, av disse kom nesten alle til gjennom interne opprykk. Ekstern rekruttering utgjør noe over en tredjedel av de nye førstestillingskompetente årsverkene. Nesten alle de nye professorene kom til gjennom ekstern rekruttering og av disse har halvparten utenlandsk bakgrunn. Økt førstestillingskompetanse på grunn av interne omrokeringer og utnyttelse av endringen i fortolkningsrommet i NOKUTs forskrift i 2006 utgjør bare en liten del av den totale økningen.
I tillegg til å øke antall førstestillingskompetente årsverk, kan en tenkt metode for å øke andel førstestillingskompetanse være å redusere antall årsverk i ”lavere” stillingskategorier. De overordnede, nasjonale tallene viser imidlertid at sykepleierfagmiljøene ikke har redusert fagstaben i perioden.
Om en ser på fagmiljøene enkeltvis, trer det imidlertid frem interessante tall: Om lag halvparten av fagmiljøene har redusert sin størrelse totalt sett, samtidig som de økte antall førstestillingskompetente årsverk. Det er imidlertid vanskelig å finne fellestrekk ved studiestedene disse fagmiljøene ligger ved, de varierer både i størrelse og beliggenhet. Reduksjonen av fagstabens størrelse kan heller ikke forklares med færre studenter eller nedleggelse av andre sykepleierstudietilbud ved studiestedet; dette har vært stabilt i perioden. Dermed har forholdstallet ”student per faglig årsverk” økt på disse fagmiljøene. Imidlertid var det ved disse fagmiljøene lavere forholdstall i 2004 enn ved de andre fagmiljøene, slik at det kanskje også var rom for en viss nedbygging av fagstaben. I dag er det langt flere studenter per faglig årsverk ved fagmiljøene som reduserte fagstaben enn ved de andre fagmiljøene.
Det kan se ut som om en kombinasjon av generell ”akademisk drift” i utdanningssektoren, påtrykk fra NOKUT, finansiell støtte fra departementet, interne omgrupperinger, slanking av fagstaben, ekstern rekruttering og et stort omfang av kvalifisering av egne tilsatte til førstelektor har løftet den akademiske kompetansen i sykepleierutdanningene.
Last ned hele dokumentet: