NOKUTs tilsyn med kvaliteten i doktorgradsutdanningen i Norge omfatter akkreditering av nye studietilbud ved institusjoner som selv ikke har faglige fullmakter til å opprette slike, tilsyn med etablerte studietilbud (revidering av gitt akkreditering) og evaluering av institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningen.
Tilsynsarbeidet omfatter både kontroll av om utdanningene tilfredsstiller faglige kvalitetskriterier, og bidrag som skal stimulere til kvalitetsutvikling ved institusjonene gjennom rådgivning og anbefalinger for videreutvikling.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra et analyseprosjekt i regi av NOKUTs avdeling for utreding og analyse, der det har blitt sett nærmere på NOKUTs tilsynsarbeid med relevans for doktorgradsutdanningen i perioden 2003-2009.
Prosjektets formål har vært å formidle NOKUTs resultater og erfaringer med tilsyn av doktorgradsutdanning på en måte som kan være av verdi for både institusjonene, myndigheter, andre interessenter og NOKUT selv. Prosjektet har derfor både vært rettet mot å analysere og sammenfatte NOKUTs faglige vurderinger slik de framgår av sakkyndige komiteers rapporter fra tilsynsarbeidet, og NOKUTs praksis i arbeidet med ekstern kvalitetssikring av doktorgradsutdanning.
Rapporten inneholder tre hoveddeler. Kapittel 2 beskriver hva NOKUT har gjort av ekstern kvalitetssikring på doktorgradsfeltet (NOKUTs resultater), kapittel 3 sammenfatter og diskuterer de sakkyndige komiteenes faglige vurderinger, og kapittel 4 beskriver analysen av NOKUTs praksis.
Funn som blir presentert i rapporten
Om faglige vurderinger av studietilbud og institusjonenes kvalitetssikring:
- Den største utfordringen ved oppbygging av nye doktorgradsprogrammer ved
høyskolene som har søkt akkreditering, har vært å dokumentere at programmet har tilfredsstillende bredde, dybde og indre faglig sammenheng.
- Flertallet av fagmiljøene som har stått bak oppbygging og søknad om akkreditering av nye doktorgradsprogrammer ved høyskolene har blitt vurdert som sårbare med begrenset aktivitet innenfor forskningspublisering.
- Infrastrukturen omkring nye akkrediterte doktorgradsprogrammer ved høyskolene har blitt vurdert som svært gode.
- Institusjonenes kvalitetssikringssystemer er i mange tilfeller bedre tilpasset
informasjonsinnsamling om større studentpopulasjoner på bachelor- og mastergradsnivå, enn doktorgradsutdanning som i større grad er unik for den enkelte stipendiat.
- Institusjonene har valgt ulike strukturelle og formelle innrettinger for sine
kvalitetssikringssystemer, noe som har sammenheng med i hvilken grad de evner å fokusere på ulike aspekter ved kvalitetssikring med relevans for
doktorgradsutdanningen(e).
Om NOKUTs arbeid:
Fra 2003-2009 har NOKUT akkreditert 10 nye doktorgradsprogrammer ved 6
institusjoner. Utdanningsaktiviteten på disse programmene utgjør en svært liten andel
av den totale doktorgradsutdanningen i Norge.
- NOKUTs tilsynsvirkemidler skal både representere en ekstern kvalitetskontroll og gi råd om videreutvikling av kvalitet ved institusjonene. Over tid har NOKUTs
akkrediteringsrapporter utviklet en mer enhetlig form, med relativt mindre vekt på formidling av frie faglige analyser og anbefalinger for videreutvikling, til å få et større fokus på vurdering av om de omsøkte studiene tilfredsstiller de enkelte akkrediteringskriterier.
- Flertallet av NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering gir stort rom for tolkning av hva som skal inngå som relevant vurderingsgrunnlag og hvilket nivå som skal anses tilfredsstillende. Dette gir fleksibilitet til å anerkjenne ulike fags egenart, ulike akademiske tradisjoner og utviklingen av nye tverr- eller flervitenskapelige disipliner, men representerer også en utfordring med hensyn til å sikre at søknadene blir vurdert på et enhetlig grunnlag. Det kan være behov for presisering av hva som skal inngå som relevant vurderingsgrunnlag og hvilket nivå som er tilfredsstillende for enkelte akkrediteringskriterier.
- NOKUTs valg av doktorgradsprogrammer for revidering har så langt ikke vært basert på at disse viste tydelige tegn på sviktende kvalitet, og har båret preg av stikkprøvekontroll. For å nå NOKUTs strategiske målsetting om målrettet ressursutnyttelse og for å gi større forutsigbarhet for institusjonene, kan det være behov for å utvikle en indikatorbasert modell for valg av tilsynsprosesser (revidering).
- Flertallet av evalueringene av institusjonenes systemer for kvalitetssikring av
utdanningen har i relativt liten grad har hatt fokus på hvordan institusjonene har
kvalitetssikret doktorgradsutdanningen.
Last ned hele dokumentet: