Vil innføringa av det norske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, med sin orientering mot læringsutbytte som styrende prinsipp for utdanningene, føre til et skifte fra et undervisnings- til et læringsparadigme? Og bør dette skiftet også innebære ei endring av hvordan utdanningstilbudene evalueres og kvalitetssikres?
Artikkelen går nærmere inn på begrepet “læringsutbytte”, gir en oversikt hvordan læringsutbytteundersøkelser hittil har vært brukt internasjonalt og konkluderer med at slike undersøkelser er metodisk og ressursmessig krevende, og dessuten lite forenlige med viktige karakteristika i så vel norsk høyere utdanning som i norsk kvalitetssikringspraksis. Derimot argumenteres det for at kvalifikasjonsrammeverkets vending mot studentenes læringsresultater bør medføre ei didaktisering av kvalitetsarbeidet, slik at tyngdepunktet i institusjonenes kvalitetssikringssystemer forskyves noe mot det lokale og faglige nivået, dvs. der læringsarbeidet skjer.
Last ned hele dokumentet: