Parallellsesjon 1: Rammer for god utdanningskvalitet? Om NOKUTs kriterier og akkrediteringer
- Olgunn Ransedokken, prorektor ved Høgskolen i Akershus og leder av Utdanningsutvalget i UHR
- Ingrid Torsteinson, leder for Avdeling for sykepleie og helsefag, Haraldsplass diakonale høgskole
- Kim Orlin Kantardjiev, fagpolitisk komité i Norsk Studentunion og student ved UiO
- Gunn Gallavara, seniorrådgiver og prosjektleder for revisjon av NOKUTs akkrediteringsforskrift
Innledningene og diskusjonene i denne sesjonen inngår som en del av prosessen med å revidere NOKUTs akkrediteringsforskrift. Forslag til ny forskrift vil bli sendt på høring til sommeren og vil tre i kraft i løpet av året.
Sesjonen vil dreie seg om standardene og kriteriene som brukes når nye studietilbud skal akkrediteres av NOKUT. Vi ønsker en diskusjon om en gjennom NOKUTs standarder og kriterier stiller de rette kravene for å sikre god kvalitet i utdanningene. En annen problematikk er om kravene gir en fornuftig balanse mellom omforente normer for god utdanning og hensynet til diversiteten i sektoren.
Parallellsesjon 2: Kvalifikasjonsrammeverk og læringsmålorientering: Redskap for bedre kvalitet? Hvordan påvirker det nye paradigmet arbeidet med læreplaner?
- Førsteamanuensis Martin Thomassen, NTNU (sosialantropologi)
- Høgskolelektor Mona Evelyn Flognfeldt, HiO (engelsk)
- Catrine Lie, nestleder i Studentparlamentet ved HiO
Kunnskapsdepartementet fastsatte i 2009 det norske kvalifikasjonsrammeverket for høgre utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket tar utgangspunkt i – og skal samsvare med – de krav til kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser som i Bologna prosessen er nedfelt i det europeiske rammeverket, særskilt definert for de tre gradsnivåene bachelor, master og ph.d. Universitets- og høgskolerådet arrangerte tidligere i vinter en konferanse om kvalifikasjonsrammeverket, der en særlig diskuterte begrunnelser og hensikter med rammeverket, ikke minst hvordan det stiller krav om målrettethet og homogenitet i de enkelte studieprogrammene. I denne sesjonen tas debatten videre ned på det enkelte studietilbuds nivå. Med utgangspunkt i to eksempler ser vi på hvordan det (kan) arbeides med å utforme studieplaner etter de nye retningslinjene og diskuterer hvordan arbeidet kan gi virkninger for kvaliteten i utdanningene.
Sesjonen følges opp i parallell 7 andre dag, der vi går nærmere inn på forholdet mellom læringsmål, vurdering av måloppnåelse og bruk av karakterskalaen.
Parallellsesjon 3: Internasjonale bransjeakkrediteringer som bidrag til høyt internasjonalt nivå. Eksempelet ”European Quality Improvement System” (EQUIS)
- Jens Petter Tøndel, divisjonsdirektør ved BI
Den europeiske akkrediteringen EQUIS (European Quality Improvement System) er et anerkjent internasjonalt system for kvalitetssikring og kvalitetsforbedring for handelshøyskoler. EQUIS har et sterkt fokus på forskning, utdanning, internasjonalisering og partnerskap med næringslivet. Handelshøyskolen BI har vært EQUIS-akkreditert siden 1999, og Norges Handelshøyskole siden 2001. Reakkrediteringer utføres med jevne mellomrom, og våren 2010 vurderes BI for tredje gang.
Parallellsesjon 4: Er internasjonalisering en garanti for kvalitet?
- Arne Liljedahl Lynngård, direktør ved Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU)
- Ida Lønne, avdelingsdirektør for Avdeling for utenlandsk utdanning, NOKUT
En åpen dør til verden betyr at vi eksponeres for et bredt spekter av kvaliteter. Hvordan kan vi skille god og dårlig kvalitet – og hva er uakseptabelt? Det internasjonale utdanningslandskapet er i stadig endring. Større konkurranse om både studieplasser og stillinger fører til økt mobilitet, og stadig nye former for utdanning, nye tilbydere og transnasjonale utdanninger dukker opp.
Internasjonale tiltak for å harmonisere kravene til godkjenning av læresteder og studieprogram, godkjenningsordninger for enkeltpersoner, verifisering av kvalifikasjoner og samarbeidsavtaler skal bidra til å skille ulike typer kvalitet. Men i kjølvannet av seriøse tilbydere følger også kyniske aktører som tilbyr uakseptable akademiske produkter. Hvordan arbeider SIU og NOKUT i dette landskapet, hvilken kompetanse besitter de og hvordan kan lærestedene få hjelp?
Sesjonen følges opp i parallell 9 andre dag, der tre institusjoner presenterer sine strategier i forhold til å heve kvaliteten ved egen institusjon via internasjonaliseringstiltak.
Parallellsesjon 5: Seks år med kvalitetssikringssystem i institusjonene: Stimulerer ordningen til kvalitet?
Siden 2004 skal alle institusjonene som gir høyere utdanning ha utviklet og implementert kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, og NOKUT har evaluert samtlige i første runde. Hva er så status for ordningen i dag? Bidrar systemene reelt til sikring og utvikling av utdanningskvaliteten? Fokuserer kriteriene på de rette forholdene? Hvilke muligheter for forbedringer ser en for seg i institusjonenes kvalitetsarbeid?