– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning for personer med mangelfull dokumentasjon

Erfaringer fra pilotprosjekt og NOKUTs anbefalinger.

Sammendrag

Behov for en ny godkjenningsordning

NOKUT er gitt myndighet til å utstede vedtak om generell godkjenning til søkere med utenlandsk høyere utdanning. Dette er hjemlet i universitets- og høgskoleloven § 3-4. NOKUTs generelle godkjenning innebærer at utenlandsk høyere utdanning blir vurdert i omfang og nivå i forhold til det norske høyere utdanningssystemet. Utdanningen kan gis uttelling i studiepoeng og vurderes som likestilt med en akkreditert norsk grad. Ordningen med generell godkjenning er hovedsakelig ment for det norske arbeidsmarkedet. Hensikten er å bidra til mobilitet over landegrensene og å sikre at norske arbeidsgivere får korrekt informasjon om nivået og kvaliteten på høyere utdanning tatt i utlandet. Økt fokus på falske kvalifikasjoner bidrar til at NOKUTs godkjenningsdokument i stadig større grad blir opplevd som et kvalitetsstempel på kompetanse fra utlandet. NOKUTs generelle godkjenning blir stadig mer etterspurt i norsk arbeidsliv, og NOKUT opplever sterk vekst i antall individuelle søknader. Til sammen mottok NOKUT 5125 individuelle søknader om generell godkjenning av utenlandsk utdanning i 2012, en økning på over 17 % fra året før.

For at NOKUT skal kunne vurdere om en utdanning tatt i utlandet er likestilt med en akkreditert norsk høyere utdanning, må søknaden være tilstrekkelig dokumentert og ved behov verifisert fra studiestedet eller myndighetene i utdanningslandet. Søkere som har mangelfull dokumentasjon vil få avslag fra NOKUT. Dette omfatter også de som ikke kan sannsynliggjøre sammenhengen mellom identitet og utdanningsdokumenter. Dette gjelder i større grad søkere som har utdanning fra et land der den politiske situasjonen per i dag gjør det umulig å få utdanningsdokumenter verifisert. De land som per i dag omfattes av denne praksisen er Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo, Irak, Liberia, Sierra Leone og Somalia. I perioden 2004 til 2012 fikk nærmere 800 personer vedtak om avslag fra NOKUT på grunn av ikke-verifiserbare dokumenter. I slike tilfeller ble søkere henvist til en såkalt "flyktningeprosedyre" – en spesiell godkjenningsprosedyre for denne gruppen, der norske læresteder har ansvar for å vurdere utdanninger fra personer som ikke kan dokumentere utdanningen sin.

NOKUT mener at prosedyrenes kobling til begrepet "flyktning" er uheldig. Det bør heller benyttes en nøytral betegnelse som "Godkjenningsordning for personer med mangelfull dokumentasjon". I denne rapporten bruker vi samlebetegnelsen "personer med mangelfull dokumentasjon" på denne gruppen søkere.

Siden 2005 har Norge hatt en spesiell godkjenningsprosedyre for denne gruppen, der norske læresteder har ansvar for å vurdere utdanninger fra personer som ikke kan dokumentere utdanningen sin. Denne ordningen har ikke fungert tilfredsstillende i forhold til intensjonen, spesielt med tanke på likebehandling. Av hensyn til den enkelte, til arbeidslivet og til samfunnet som helhet, er det viktig å ha en velfungerende godkjenningsordning for personer med mangelfull dokumentasjon.

Oppdraget og viktige mål

På dette grunnlaget fikk NOKUT i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) å finne en forbedret prosedyre for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning for personer som søker om generell godkjenning, men som får avslag fordi de ikke har mulighet til å dokumentere sin høyere utdanning, eller å få denne verifisert på tilfredsstillende måte. Det overordnede målet er å sørge for at personene skal bli bedre i stand til å få uttelling for kvalifikasjonene sine på det norske arbeidsmarkedet. Denne gruppen søkere skal få muligheten til å gå gjennom en godkjenningsprosess, basert på en kombinasjon av:

  • dokumentasjon
  • rekonstruksjon
  • tester
  • hjemmeoppgaver
  • faglig diskusjon

De skal kunne få et dokument som har formell status og verdi i forhold til muligheter på arbeidsmarkedet og med tanke på videre studier og autorisasjon.

Aktører og deltagere i prosjektet

Godkjenningsmodellen som ble testet i pilotprosjektet ble utviklet i dialog med KD og universitets- og høgskolesektoren. Den praktiske testingen av modellen ble gjennomført i 2012, som et samarbeid mellom NOKUT og norske universiteter og høgskoler. Modellen var basert på at NOKUT innhentet sakkyndig vurdering fra lærestedene, som igjen dannet grunnlag for et vedtak om generell godkjenning fra NOKUT. Hensikten med sakkyndig vurdering ved lærestedene var å sannsynliggjøre at vedkommende har en utenlandsk høyere utdanning.

I prosjektperioden har NOKUT innhentet sakkyndige vurderinger fra seks forskjellige læresteder:

  • Universitetet i Oslo (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet)
  • Høgskolen i Oslo og Akershus (Fakultet for teknologi, kunst og design, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier)
  • Universitetet i Bergen (Det humanistiske fakultet)
  • Høgskolen i Bergen (lærerutdanning)
  • Universitetet i Stavanger
  • Universitetet i Tromsø.

Av 164 deltagere invitert til deltagelse i pilotprosjektet ble 56 kvalifisert til å gå videre i prosessen. De viktigste årsakene til frafall var manglende respons fra kandidater på den korte svarfristen, samt manglende språkkunnskaper eller oppholdstillatelse. Det ble fattet 25 vedtak fra NOKUT, basert på de sakkyndige vurderingene fra lærestedene. Tre av vedtakene var negative, fattet på grunnlag av negativ vurdering fra lærested, i tillegg til seks negative vedtak for deltagere som valgte å trekke seg i løpet av prosessen. Til sammen ble det fattet 16 vedtak om generell godkjenning som likestilt med akkreditert norsk bachelorgrad og ett vedtak om generell godkjenning som likestilt med akkreditert norsk mastergrad.

Prosjektet ble ledet av seniorrådgiver Marina Malgina og prosjektmedarbeider har vært Anne-Kari Gulliksen. Prosjektansvarlig var avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven.

NOKUTs forslag til en ny godkjenningsordning

Konklusjonen etter avsluttet prosjekt er at godkjenningsmodellen som ble testet i prosjektperioden kan videreføres til en permanent ordning, med mindre justeringer. Disse justeringene angår rammene for organisering og gjennomføring av sakkyndige vurderinger. På bakgrunn av erfaringer fra pilotprosjektet foreslår vi at NOKUT får hovedansvaret for hele godkjenningsprosessen, inkludert ansvar for å innhente nødvendig sakkyndig kompetanse gjennom oppnevning av sakkyndige komiteer.

Fordelene med en slik modell er at de sakkyndige vurderingene vil kunne gjennomføres på en mer effektiv og profesjonell måte, uten å belaste lærestedene. Med NOKUT som hovedansvarlig for hele prosessen vil det også være lettere å sikre likebehandling og bidra til en mer effektiv saksbehandlingsprosess for aktuelle søkere. Søkeren ender opp med et vedtak om generell godkjenning, som gjør at han eller hun raskere kan komme seg i arbeid eller fortsette med studierne sine. NOKUT som hovedansvarlig vil også lette etableringen av en sentral kunnskapsbase og dette bidrar til å videreutvikle NOKUT som et nasjonalt kompetansesenter for utenlandsk utdanning.

Omfang og konsekvens av en ny godkjenningsordning

Gruppen av enkeltmennesker som omfattes av en eventuell permanent ordning er betydelig. I rapporten sannsynliggjøres det at det årlig er behov for å behandle 250 individuelle søknader til gruppen som har mangelfull dokumentasjon. NOKUT har kostnadsberegnet en permanent ordning til å ha en årlig kostnad på 12,1 millioner kroner.

En ny permanent godkjenningsordning, som NOKUT foreslår i denne rapporten, vil komme både samfunnet og den enkelte til gode. I pilotprosjektet har rundt 90 % av de gjennomførte sakkyndige vurderingene resultert i positive vedtak om generell godkjenning. Dette viser at en ny gruppe mennesker med utenlandsk høyere utdanning kan få mulighet til å bruke kompetansen sin i et norsk arbeidsliv som trenger høyt kvalifisert arbeidskraft.


Last ned hele dokumentet:

Forfatter(e): Marina Malgina
Anne-Kari Gulliksen
Dato: 26.03.2013
Rapportnr: 2013-2
ISSN-nr. 1892-1604