– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Fra fintelling av studiepoeng til læringsutbytte?

Rapport fra arbeidsgruppen for godkjenning av utenlandske doktorgrader.

Sammendrag

NOKUT har over tid sett et økende behov for en gjennomgang av kriteriesettet for godkjenning av utenlandske doktorgrader. Målet er å oppdatere kriteriesettet i samsvar med endringer i utdanningssektoren og utvikling i godkjenningsarbeidet. NOKUT etablerte derfor en arbeidsgruppe som fikk mandat til å vurdere ulike aspekter ved godkjenning av utenlandske doktorgrader, samt eventuelt å foreslå å endre kriterier for generell godkjenning av utenlandske doktorgrader.

NOKUT har fram til nå hatt et homogent, systembasert godkjenningsregime med sterkt fokus på målbare innsatsfaktorer. Dagens kriterier, som er vedtatt av NOKUTs styre, baserer seg på UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-graden. I tillegg angir NOKUT studiepoeng på graden og på avhandlingen i tråd med NOKUTs øvrige praksis. NOKUTs kriterier omfatter blant annet at:

  • Utdanningen må være en fullført og offentlig godkjent doktorgrad oppnådd ved et akkreditert lærested.
  • Utdanningen må være normert til minst 3 år (tilsvarende 180 studiepoeng).
  • Utdanningen må ha mastergrad eller tilsvarende som opptakskrav.
  • Samlet utdanningsløp må være 8 års godkjennbar høyere utdanning/480 studiepoeng i Norge.
  • Utdanningen skal inneholde kurs på høyt nivå.
  • Avhandlingen må være normert til 2 år (120 studiepoeng).
  • Doktorgradsavhandlingen må være bedømt og godkjent av en sakkyndig komité.

NOKUTs erfaring er at en god del doktorgrader ikke blir fullt eller delvis godkjent fordi oppbygningen av dem ikke fyller alle krav satt i kriteriesettet, selv om de er sammenliknbare med en norsk doktorgrad. Kriteriesettet er derfor hverken i takt med internasjonal utvikling på feltet eller de politiske ønskene som driver de internasjonale prosessene framover. Kriteriesettet gir ikke rom for variasjoner. Det gir heller ikke anledning til å ta i bruk nye verktøy som eksempelvis læringsutbytte og kvalifikasjonsrammeverk, som vi er oppfordret til å bruke ifølge EAR-manualen, Pathfinder Group og Jerevan-kommunikeet. Alt i alt understreker dette behovet for en gjennomgang av godkjenningspraksisen vår.

I rapporten gjennomgår vi utfordringer knyttet til dagens praksis, og vi sammenlikner NOKUTs praksis med tilsvarende praksis i andre nordiske land. Vi drøfter ulike aspekter ved godkjenning, ser på betegnelsen «vesentlig forskjell» («substantial differences») og forholdet mellom godkjenning og GSU-kravet. Videre vurderer vi hvorvidt det bør være studiepoengsuttelling i en doktorgradsgodkjenning og hvordan læringsutbytte kan brukes som verktøy i dette arbeidet.

Vi har utarbeidet forslag til et nytt kriteriesett og praksis for generell godkjenning av utenlandske doktorgrader. Det nye kriteriesettet er differensiert ut fra hvor og når doktorgraden er tatt. Samtidig er kriteriesettet mindre detaljert når det gjelder innsatsfaktorer som opptakskrav, oppbygning, normert studietid og GSU-krav.

Vi foreslår at samtlige doktorgrader må fylle følgende kriterier:

  • Utdanningen må være en fullført og offentlig godkjent doktorgrad oppnådd ved et akkreditert lærested.
  • Utdanningens hovedkomponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under veiledning og munner ut i en godkjent vitenskapelig avhandling. Arbeidet med avhandlingen skal være normert til rundt to år.
  • Doktorgradsavhandlingen må være bedømt og godkjent av en sakkyndig komité.
  • Utdanningen må være normert til minst tre år.

Det foreslås at doktorgrader som er på nivå 8 i EQF eller tilsvarende i et sammenliknbart kvalifikasjonsrammeverk, blir gitt full doktorgradsgodkjenning. Eldre doktorgrader, eller doktorgrader fra land uten kvalifikasjonsrammeverk, må være forskningsbasert og ha et samlet studieløp på åtte år, i enkelte tilfeller sju år, sammen med forutgående utdanning, for at NOKUT kan godkjenne dem. Videre har vi foreslått noen endringer i praksis som åpner for en mer individuell behandling, dette for å kunne ta høyde for mangfoldet i utenlandske doktorgrader.

Forslaget vårt til nye kriterier tar i bruk kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte som godkjenningsverktøy. Kriteriene er mindre detaljerte enn tidligere, og de gir rom for å vurdere og godkjenne doktorgrader med noe annen oppbygning enn den norske ph.d.-graden. De nye kriteriene er mer i tråd med Lisboakonvensjonens krav til hva som kan regnes som vesentlig forskjell. I tillegg reflekterer kriteriene trender og pågående utvikling innenfor feltet i Europa.


Last ned hele dokumentet:

Forfatter(e): Andrea Lundgren
Valborg Holten
Jørgensen
Dato: 29.10.2015
Rapportnr: 2015-4
ISSN-nr. 1892-1604