– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Studiebarometeret 2016 – hovedtendenser

NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om opplevd studiekvalitet blant norske studenter på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Data fra undersøkelsen publiseres på www.studiebarometeret.no. Formålet er å gi læresteder, studenter, studiesøkere, myndigheter og andre aktører informasjon om studiekvalitet.

Sammendrag

Studiebarometeret ble gjennomført for fjerde gang høsten 2016, og nesten 29 000 studenter besvarte spørreskjemaet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår omtrent 1 800 studieprogrammer.

Det store bildet er at studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Som forventet samsvarer resultatene i stor grad med resultatene fra tidligere år. Totalt sier 77 % av studentene at de er tilfreds eller svært tilfreds med den overordnede tilfredsheten med studieprogrammet.

Det temaet studentene er mest fornøyde med er arbeidslivsrelevans; hele 85 % mener studie-programmet deres er relevant eller at det i stor grad er relevant. Studentene er minst fornøyde med medvirkning og undervisning og veiledning. Dette er tilsvarende resultater som i de foregående år.

Variasjonen i alt i alt tilfredshet mellom de ulike utdanningstypene er små. På studieprogramnivå er det en større variasjon, selv om de fleste programmene ligger nær det nasjonale gjennomsnittet på 4,1 (på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv).

Studentene ble i år spurt om forventningene de blir møtt med fra de faglig ansatte ved studieprogrammet. Gjennomgående opplever norske studenter at de faglig ansatte stiller klare forventninger, at det er forventet at studentene forbereder seg og at de deltar aktivt. I tillegg mener over halvparten av studentene at de faglig ansatte har høye ambisjoner på deres vegne, mens bare 12 % mener det ikke er tilfelle. Det er stor variasjon mellom utdanningstyper i hvordan studentene oppfatter de faglige ansattes forventning til dem.

I årets undersøkelse ble studentene stilt spørsmål omkring omfanget av internasjonalisering ved studieprogrammet deres. Resultatene viser at det er relativt lite utbredt med bruk av engelsk i undervisning og bruk av utenlandske gjesteforelesere. Flertallet av studentene har også liten erfaring med internasjonale studenter, og det er mange som mener de er dårlig informert om mulighetene til utveksling til utlandet. Det er verdt å merke seg at flertallet av besvarende i Studiebarometeret er bachelorstudenter, og resultatene viser at internasjonalisering foregår i langt større grad blant masterstudenter.

Studentene ble i år spurt om sitt syn på hvordan bruk av digitale verktøy/medier bidrar i egen studiehverdag. De aller fleste studentene er enig i at bruk av digitale verktøy/medier er et viktig hjelpemiddel, letter samarbeid og gir frihet til å studere hvor og når man vil. Det er mindre enighet i at bruk av dette bidrar til økt motivasjon og innsats samt strukturert og kreativt arbeid. Interessant er det å merke seg at studentene er klart mindre enig i at digitale verktøy/medier bidrar til å øke kvaliteten på utdanningen enn de andre spørsmålene om dette temaet.

Tidsbruken blant heltidsstudenter øker stadig noe, og i denne undersøkelsen oppgir norske heltidsstudenter at de bruker 35,5 timer i uken på studier. I gjennomsnitt bruker den norske heltidsstudenten 16,9 timer i uka på organiserte læringsaktiviteter og 18,3 timer i uka på egenstudier, samlet er det 35,5 timer pr uke på faglige aktiviteter. Studentene oppgir at de bruker 7,2 timer i uka på betalt arbeid.


Last ned hele dokumentet:

Forfatter(e): Marie-Louise Damen
Magnus Strand Hauge
Kristina Cecilie Skåtun
Sverre Holm
Pål Bakken
Dato: 06.02.2017
Rapportnr: 2–2017