– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Studiebarometeret 2015 – hovedtendenser

NOKUT gjennomfører årlig Studiebarometeret, den nasjonale spørreundersøkelsen om opplevd studiekvalitet blant norske studenter.

Data fra undersøkelsen publiseres på www.studiebarometeret.no. Formålet er å gi læresteder, studenter, studiesøkere, myndigheter og andre aktører informasjon om studiekvalitet. Oppdraget er gitt av Kunnskapsdepartementet.

Sammendrag

Studiebarometerets tredje undersøkelse ble gjennomført høsten 2015 og nesten 29 000 studenter svarte på spørreskjemaet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, totalt inngår ca. 1 800 studieprogrammer.
Det store bildet er at studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Som forventet samsvarer resultatene i stor grad med resultatene fra 2013 og 2014. Totalt svarer 77 % av studentene at de er tilfreds eller svært tilfreds med den overordnede kvaliteten på studieprogrammet. Det er relativt små forskjeller mellom de ulike institusjonskategoriene.

Det temaet studentene er mest fornøyde med er arbeidslivsrelevans; hele 88 % mener studie-programmet deres er relevant eller at det i stor grad er relevant. Studentene er minst fornøyde med medvirkning og undervisning og veiledning.
Variasjonene mellom de ulike utdanningstypene er små. På studieprogramnivå er det en større variasjon, selv om de fleste programmene ligger nær 4,0 (på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv).

Blant de 10 utdanningstypene med de mest fornøyde studentene, er halvparten utpregete profesjons-utdanninger, med stor konkurranse om studieplassene. Også dette samsvarer godt med tidligere funn. Utdanningsgruppene med lavest overordnet tilfredshet scorer lavt på engasjement, medvirkning samt undervisning og veiledning, sammenliknet med utdanningstypene med høyest overordnet tilfredshet.

Det er en signifikant, positiv sammenheng mellom tilfredshet med og omfang av faglige tilbakemeldinger og veiledning. Det er en relativt stor avstand mellom forventninger til og tilfredshet med tilbakemeldinger og veiledning på en del utdanningstyper, og avstanden er størst på utdanningstypene med minst antall tilbakemeldinger.

Studentene ble også spurt om forventningene de hadde til studieprogrammene generelt. Gjennomsnittsscoren er høy (4,3) og medianscoren er på hele 5,0 (skala fra 0 til 5, der 5 er mest positiv). Utdanningstyper med lave forventninger opplever i høyere grad enn andre at forventingene er innfridd. Men generelt kan vi si at studentene har høye forventninger og at disse forventningene stort sett blir oppfylt. Dette hjelper oss å forstå den høye overordnede tilfredsheten blant studenter i Norge.

Studieinnsatsen blant heltidsstudentene ligger på 35 timer i uken på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. I tillegg kommer betalt arbeid med 8 timer. Det er store forskjeller på studentenes studieinnsats mellom de ulike utdanningstypene, den varierer fra 49 timer til under 30 timer i uken. I noen utdanningstyper kan det se ut som det er rom for mer læring.

Studentene ble spurt hvilke faktorer som er viktig for deres overordnede tilfredshet. Medvirkning i studieprogrammet er det minst viktige, og det er mye mindre viktig enn det faglige innholdet. Studentene mener at læringsutbytte og undervisning (og veiledning) er viktig for deres overordnede tilfredshet, men at de er mindre tilfreds med disse faktorene. Dette kan gi institusjonene en ide om hvor de bør sette inn fokus for å øke studentenes overordnede tilfredshet.


Last ned helde dokumentet:

Forfatter(e): Marie-Louise Damen
Lisa Dahl Keller
Stephan Hamberg
Pål Bakken
Dato: 02.02.2016
Rapportnr: 1–2016