– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Rom for mer læring?

I dette notatet har NOKUT undersøkt i hvilken grad studentene blir utfordret til å nå sitt potensielle læringsutbytte. Hva er det som motiverer studentene? Vet studentene hva som kreves av dem for å kunne prestere godt i studieprogrammet? Notatet vil senere følges opp med en mer utførlig rapport.

Sammendrag

Det har i mange år vært fokus på frafall blant studenter, gjennomstrømningshastighet og studieinnsats. Studieinnsats blir sett på som en viktig faktor for økt gjennomføringshastighet. Kvaliteten i høyere utdanning har også over mange år vært oppe til debatt. Høy studieinnsats blir sett på som en forutsetning for at studentene skal sitte igjen med et kvalitativt godt læringsutbytte.

Siden 2013 har NOKUT gjennomført den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret. Norske studenter bruker i gjennomsnitt 35 timer per uke på studiene. Dette er på linje med det europeiske nivået. Det er imidlertid stor variasjon i studieinnsats, mest på individnivå, men også mellom studieprogrammer og utdanningstyper.

Statistiske analyser viser at studentenes motivasjon er den variabelen som har sterkest påvirkning på studieinnsatsen.

I prosjektet "Rom for mer læring?" belyser vi i hvilken grad studentene blir utfordret til å nå sitt potensielle læringsutbytte. Dette er gjort ved hjelp av blant annet intervjuer av faglig ansatte og studenter på et utvalg studieprogram. Hva motiverer studentene? Vet studentene hva som kreves av dem for å kunne prestere godt i studieprogrammet?

Forskningslitteraturen er delt i synet på om studieinnsats har betydning for studentenes læring. Kvantitative analyser av data fra Studiebarometeret viser ingen sammenheng mellom studieinnsats og karakterer, eller mellom studieinnsats og egenopplevd læringsutbytte. Den manglende sammenhengen kan skyldes at tidsbruk er et dårlig mål på læring, og at karakterer og egenrapporterte læringsutbytte er dårlige mål på utbytte av læring.

De aller fleste lærere og studenter vi intervjuet i denne studien var imidlertid samstemte i at høyere studieinnsats gir bedre karakterer. På tross av de svakheter karakterer har som mål på læringsutbytte, og da spesielt når de brukes til sammenligning på tvers av studieprogrammer eller utdanningstyper, kan hver enkelt student oppleve at en høyere studieinnsats medfører både bedre karakterer og mer læringsutbytte. På individnivå kan det sannsynligvis være en slik sammenheng, selv om vi ikke klarer å påvise den statistisk.

Intervjuene ga oss informasjon om hva både studenter og faglig ansatte mener påvirker studentenes motivasjon og studieinnsats. Svarene på spørsmålene om dette kan grupperes i to, hhv. bakgrunnsfaktorer som i stor grad ligger utenfor institusjonenes kontroll, men som de må ta hensyn til, og tiltak som institusjonene kan gjøre uavhengig av disse faktorene. Punktene under kom opp i de fleste intervjuene.

1. Bakgrunnsfaktorer som påvirker studentenes motivasjon og studieinnsats og som institusjonene bør kartlegge for å kunne ta hensyn til dem:

  • Startkompetanse (karakterer og faglig nivå fra tidligere skolegang, arbeidsvaner, motivasjon for studiet, evner o.l.). Dette bør man ta hensyn til, uansett om studentgruppen er svak eller sterk faglig.
  • Heterogene studentgrupper. Dette er utfordrende for svært mange studieprogram. Hvordan kan det tilrettelegges for store ulikheter i studentgruppa?
  • Studentenes mål med studiene sine. Studentene påvirkes blant annet av arbeidsmarkedet. I utdanningstyper hvor arbeidsmarkedet skriker etter kandidater, og hvor kravene til karakterer ved ansettelse er relativt uviktige, kan det være vanskelig å spore studentene til høy studieinnsats. På bachelorprogram med sterk konkurranse mellom studentene om å komme inn på et masterprogram, kan det lett utvikle seg en kultur med høy studieinnsats.

2. Tiltak som gjør at studentene blir mer motiverte og dermed har en høyere studieinnsats – uavhengig av deres forkunnskaper og personlige mål med studiet:

  • Klare krav og forventninger fører til mer og bedre læring, uten at det nødvendigvis innebærer større tidsbruk. Uklare krav og forventninger kan derimot medføre høy studieinnsats, feil fokus fra studentene og dermed mindre læring. Tydelig formidling av krav og forventninger, gjerne både i forkant av og tidlig i studieløpet kan bidra til høyere motivasjon.
  • Oppgaver underveis i semesteret gjør at studentene jobber jevnere (og mer) i løpet av semesteret. Det er viktig at innleveringsoppgavene resulterer i konstruktive tilbakemeldinger. Mange oppgaver uten gode tilbakemelding gir kanskje høy studieinnsats, men kan gi lav motivasjon og neppe god læring.
  • Studentaktive undervisningsformer er viktig for engasjement og læring. Dette brukes i varierende grad og har potensiale for å bli brukt mer.

"Rom for mer læring" kan forstås både kvantitativt og kvalitativt, både som studieinnsats målt i tid og som det å bruke tid til læring smart og effektivt. Det finnes mer rom for læring på en del studieprogram når det gjelder studieinnsats, men tiltak for å heve studieinnsats eller få økt læring er kontekstspesifikk. De største forskjellene i studieinnsats finner vi på individplan, altså internt i de ulike studieprogrammene. Institusjonenes tiltak bør på den bakgrunnen ta hensyn til diversiteten i studentgruppa. Tiltakene nevnt ovenfor hever i utgangspunktet den kvalitative dimensjonen av "rom for mer læring", noe som igjen kan heve den kvantitative siden ved "rom for mer læring".


Last ned hele dokumentet:

Forfatter(e): Pål Bakken
Marie-Louise Damen
Stephan Hamberg
Dato: 13.06.2016