– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Underviserundersøkelsen 2016

En spørreundersøkelse til vitenskapelig ansatte innen utvalgte utdanningstyper om utdanningskvalitet

Sammendrag

Undervisnings- og arbeidsformene i høyere utdanning har fortsatt preg av å være tradisjonelle. Lærersentrert undervisning, som forelesninger og seminarer, rapporteres å være mer brukt enn studentaktive arbeidsformer, selv om de studentaktive blir vurdert å gi best læring. Noe synes å holde lærerne tilbake fra å bruke det de mener er de mest læringseffektive metodene. Tilbakemeldinger til studentene ses på som svært viktige for læring og rapporteres som mye brukt, men kanskje ikke i den grad som deres betydning for læringsprosessen skulle tilsi.

Lærerne uttrykker at egen forskningskompetanse er svært viktig for egen undervisning og i betydelig grad også motsatt: At egen undervisningserfaring er viktig for egen forskning. Men selv om dette understreker samspillet mellom undervisning og FoU, gjenspeiles det ikke helt i lærernes bruk av forskningslignende og informasjonsinnhentende arbeidsoppgaver i studiet, som rapporteres å være beskjeden. I enda mindre grad involverer underviserne studentene sine i eget FoU-arbeid.

Beskjeden forekomst av studentaktive arbeidsmåter og FoU-involvering kan ha sammenheng med tidspress. I alle de aktuelle utdanningstypene, og i alle stillingskategorier, oppgir lærerne mye høyere tidsbruk på undervisning enn på FoU. Likevel vurderes mangel på tidsressurser til undervisningen som den svakeste faktoren ved eget program.

Et annet problemområde synes å være at underviserne opplever at de stort sett står overfor faglig heterogene studentgrupper. Studentenes startforutsetninger er da også en av de faktorene som de generelt sett er minst tilfreds med. Men de er heller ikke spesielt fornøyd med studentenes arbeidsinnsats i studiet og særlig ikke med forberedelsene deres til undervisningen. Her kan vi merke oss at kritikk fra studentene i Studiebarometeret om for svakt veiledningstilbud møtes med kun moderat tilfredshet med hvordan studentene faktisk benytter seg av veiledningstilbudet. Det er et generelt trekk at underviserne legger mye av årsakene til utfordringer og problemer med kvaliteten i studiet på studentenes forutsetninger og innsats.

Lærerne uttrykker gjennomsnittlig ganske høy grad av tilfredshet med kvaliteten på selve det programmet de kommenterer ut fra. Særlig positivt vurderer de lærerstabens faglige kompetanse, studieplanen og gjennomføringsprosessen, mens faglig lederskap og pedagogisk kompetanse får noe svakere vurdering. Lærerne gir også et positivt bilde av faglig samarbeid i undervisergruppa rundt planlegging, drift og kvalitetssikring av studietilbudene.

Lærernes alt-i-alt vurdering av studieprogrammets kvalitet er mer positiv enn vurderinga av studentenes læringsutbytte. Det kan muligens forklares med de utfordringene som nevnes ovenfor. Men også læringsutbyttet får jevnt over positiv vurdering. Vi legger likevel merke til et trekk ved vurderingene som går igjen i alle utdanningstypene: At læringsutbyttet i de generiske ferdighetene får minst like godt skussmål som faglig-teoretisk kunnskap og ferdigheter. Spesielt svakt vurderes læringsutbyttet i kunnskap og ferdigheter som går på FoU og vitenskapelighet. Utdanningenes relevans for arbeidslivet anses derimot som gjennomgående god, og det gjelder også for disiplinutdanninger som ikke er innrettet mot et spesielt yrkesfelt. Her sammenfaller lærernes vurdering med den studentene gjør i Studiebarometeret.

Undervisernes svar kan brytes ned på de åtte utdanningstypene som omfattes av piloten. Vurderingene viser seg da å være ganske like fra den ene utdanningstypen til den andre når det gjelder hva som får høy og hva som får lav score. Men arkitekt skiller seg klart ut som den utdanningstypen med høyest grad av tilfredshet med de fleste kvalitetsaspekter, fulgt av samfunnsøkonomi. Grunnskole og sosiologi er gjennomgående minst tilfreds, men kun med små marginer. Grunnskole er på den annen side, sammen med arkitekt, den utdanningstypen der studentaktive arbeidsformer rapporteres å være mest brukt.

Refleksjon

Når lærernes svar i denne undersøkelsen er så samstemte i synet hva som er bra og mindre bra i utdanningene, på tvers av de åtte utdanningstypene som er med, antyder dette at det finnes ganske befestede oppfatninger om høyere utdanning blant de vitenskapelig ansatte som underviser der. Det gir undervisernes vurderinger ekstra tyngde.

Et hovedfunn her er den relativt samstemte oppfatningen at utdanningenes kvalitet hva angår lærernes faglige kompetanse, studieplan, studiemiljø og gjennomføringsprosess i all hovedsak er god. Lærerne gir gjennomgående et godt skussmål til institusjonens samlede bidrag til at studentenes skal oppnå tilfredsstillende læringsutbytte.

Analyser av undersøkelsens to avsluttende spørsmål om de vitenskapelig ansattes overordnede tilfredshet med kvalitet i studieprogrammet, og i hvilken grad de får oppfylt ambisjonene sine om studentens læring i egen undervisning, indikerer at lærerne peker på studenten som den mest avgjørende faktoren for samlet kvalitet og læringseffektivitet. En rekke andre faktorer settes i skyggen av studentens bidrag.

Dersom en ser analysene av de to overordnede spørsmålene som er stilt til de vitenskapelig ansatte i sammenheng med det klare uttrykket for at det råder stor faglig heterogenitet blant studentene i de fleste utdanningene, kan dette indikere en gjennomgående oppfatning blant de vitenskapelig ansatte at kombinasjonen av høyere utdanning og masseutdanning  er krevende, og at dette kan være en utfordring når det gjelder å oppnå høy kvalitet i studiene.


Last ned hele dokumentet:

Forfatter(e): Gerhard Yngve
Amundsen
Marie-Louise Damen
Jon Haakstad
Hilde Johanne Karlsen
Dato: 10.01.2017
Rapportnr: 2017-1
ISSN-nr. 1892-1604