– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

NOKUTs programevalueringer - prosesser, resultater og kvalitetseffekter

I årene 2004 – 2010 gjennomførte NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet evalueringer av tre hele utdanningsprogrammer: allmennlærerutdanningen, ingeniørutdanningen og førskolelærerutdanningen. Det blir i den foreliggende rapporten gjort kort greie for de tre evalueringsoppdragene og -prosessene.

Med utgangspunkt i en oppsummering av sentrale evalueringsresultater, diskuteres potensialet for kvalitetsutvikling i høyere utdanning og i NOKUTs egne prosesser og prosedyrer som følge av denne typen brede programevalueringer.

Sammendrag

Det ble i alle evalueringene konkludert med et behov for sterkere statlig styring og større innsats av sentrale virkemidler for å bøte på mangler ved utdanningsprogrammene. Svak FoU og relativt svak formell faglig kompetanse blant faglærerne målt mot NOKUTs krav til akkreditering av bachelorutdanninger, var et problem som gikk igjen. Knyttet til dette ble det stilt spørsmål ved muligheten for å drive forskningsbasert undervisning i mange av utdanningene.  Studentrekruttering, og delvis også lærerrekruttering, viste seg å være et problem i disse profesjonsutdanningene, til tross for at det store behovet i arbeidsmarkedet for grunnskolelærere, ingeniører og førskolelærere sikrer kandidatene jobb etter fullført utdanning. Verken studentene selv eller faglærerne var fornøyd med effektiviteten i studiene, noe som ble klart demonstrert ved at studentene gjennomsnittlig brukte få timer per uke på studieaktiviteter sammenlignet med tilsvarende tidsbruksundersøkelser i høyere utdanning. Frafallet var høyt i alle utdanningene. Fullføring på normert tid var relativt lav i ingeniør- og allmennlærerutdanningene, men høy i førskolelærerutdanningen som hadde den laveste inntakskvaliteten.

Det viste seg at relativt vide rammeplaner ikke kunne sikre at utdanningene var oppdaterte og relevante. Det ble derfor gitt mange råd om å bedre samarbeidet med det aktuelle yrkesfeltet, blant annet for å sikre at utdanningene holder seg orientert om samfunnsutviklingen som grunnlag for utviklingen av fagene og relevant FoU. Oppfølging på nasjonalt plan har hovedsakelig skjedd ved at grunnskolelærerutdanningen er blitt todelt og at alle utdanningene har fått eller er i ferd med å få nye rammeplaner. Alle de evaluerte utdanningene har utviklet planer for oppfølging av evalueringene, og departementet følger med på iverksettingen.

Muligheter og hindre for kvalitetsutvikling diskuteres i siste del av rapporten. Potensialet for utvikling ligger i selve evalueringsprosessen og oppfølging av de råd som blir gitt. Kvalitetsheving som følge av evalueringene er imidlertid avhengig av at de rette råd er gitt, og eventuelle mangler ved kunnskapsgrunnlaget for evalueringen samt analysene av dette kan representere begrensinger her.


Last ned hele dokumentet:

Forfatter(e): Astrid Børsheim
Dato: 20.06.2011
Rapportnr: 2011-1
ISSN-nr: 1892-1604