– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

NOKUTs kvalitetsbarometer 2011

NOKUTs kvalitetsbarometer 2011 er basert på en elektronisk spørreundersøkelse til et utvalg faglig ansatte og studenter ved norske universiteter og høgskoler, der de bes om å vurdere ulike sider (kvalitetsaspekter) ved et studietilbud de er engasjert i og kjenner godt. Studentene og deres lærere er hovedaktørene i utdannings- og læringsaktivitetene. Derfor står de også nærmest til å vurdere utdanningskvaliteten, slik den blir realisert i konkrete studietilbud. Undersøkelsen, som ble utført våren 2011, er en oppfølging av De vitenskapelig ansattes kvalitetsbarometer 2010, som bare omfattet faglig ansatte.

Sammendrag

Utvalgene av faglig ansatte og studenter skal reflektere forholdstall i begge populasjonene med hensyn til noen tilhørighetskriterier: Type institusjon, fagområde, studiets gradsnivå (studentene) og stillingskategori (de faglig ansatte).  Utvalgene kan deles etter disse dimensjonene for å sammenligne svarmønstre fra f. eks. ulike fagområder eller institusjonstyper. Resultatene framstår gjennomgående som gjennomsnittsscorer på en 7-delt skala, der 4 er middelverdi (median). Verdier under 4 uttrykker ”ikke tilfredsstillende”.

De faktiske utvalgene har noen svakheter i forhold til hensikten: For det første ble de mindre enn planlagt pga. lav svarprosent, og dette gjelder særlig for studentene; for det andre – og som en følge av dette – ble heller ikke sammensetninga av utvalgene helt rett, med noen tilhørighetsgrupper overrepresentert, andre underrepresentert. Resultater fra små undergrupper er bare i noen tilfeller statistisk signifikante, noe som tilsier varsomhet ved tolking av tallene.

Resultater fra hele utvalg

Både de faglig ansatte og studentene gir samlet sett en moderat positiv vurdering av kvaliteten i ”sine” studietilbud. Når ulike kvalitetsaspekter bedømmes (19 for de faglig ansatte; 11 for studentene) oppnår alle – unntatt ett hos lærerne – gjennomsnittsscore mellom 4,0 og 5,4. Hovedtyngden ligger rundt 4,5 – 4,6. Totalbedømmelsen hos faglig ansatte og studenter er tilnærmet lik.

Studenter og faglig ansatte er videre ”enige” om at studieprogrammenes mål, nivå og innhold gjennomsnittlig holder god kvalitet. Vurdering av mange av de andre kvalitetsaspektene er imidlertid svært forskjellig hos de to gruppene. Det er en klar tendens til at de faglig ansatte gir mest positiv vurdering til lærergruppas faglige og pedagogiske kompetanse, studiets innhold og arbeidsformer og sluttvurdering av studentene. Opp mot dette gir studentene gjennomgående svak vurdering til undervisning, veiledning og eksamensformer. Der lærerne er nokså utilfredse med ressurser til undervisningstilbudet, er studentene mindre bekymret for omfanget av undervisninga. Der lærerne gir svært moderat bedømmelse av studentenes forutsetninger for å ta studiet, er egne startforutsetninger den faktoren som får aller høyest score fra studentene.

Om de faglig ansatte er rimelig godt tilfreds med selve ”studieleveransen”, er de mye mindre imponert over egen institusjons planlegging, tilrettelegging og stimulering for god kvalitet i studietilbudene. Det gjelder ressurstilgangen, men også hvordan kvalitetssikringssystemene bidrar til kvalitet i studietilbudene, og det gjelder den faglige ledelsen av utdanningsvirksomheten. Disse gis svak karakter.

Med unntak for studentenes svært positive vurdering av praksis, har de faglig ansatte og studentene nokså likt syn på hvilke undervisnings- og arbeidsformer i studiet som er mest læringseffektive. Begge gruppene har seminar med lærer, forelesning og individuelt skriftlig arbeid høyest i sin rangering. Det som kan betegnes som ”alternative” arbeidsmåter (prosjektarbeid, felt- og laboratoriearbeid, case/simulering, nettbasert undervisning og veiledning) varierer naturlig nok en del med fagområdenes egenart, men scorer gjennomsnittlig klart lavere. Nettbasert undervisning scorer markant lavere enn alle de andre oppgitte undervisnings- og arbeidsformene, både hos studenter og lærere. I spørsmålet om læringsformer viser studentene minst like ”tradisjonelle” preferanser som lærerne.

Variasjoner etter tilhørighet

Etter institusjonstype:
Hovedinntrykket er at kvaliteten ikke vurderes forskjellig av de spurte i de ulike institusjonstypene. Noen tydelige enkeltutslag finnes likevel: Ansatte i private vitenskapelige høgskoler skiller seg ut ved å gi markert bedre score til egen institusjons tilrettelegging for kvalitet enn andre. Samtidig vurderer de egen lærergruppes FoU-kompetanse markert svakere enn ansatte i universiteter og statlige vitenskapelige høgskoler. Utvalget her er imidlertid lite, med svært usikker representativitet. Ansatte i høgskolene (både statlige og private) skiller seg noe ut ved å gi særlig lav score (gjennomsnittlig negativ, dvs. ”ikke tilfredsstillende”) til institusjonens tilrettelegging både for FoU og pedagogisk kompetanse.

Heller ikke i studentenes vurderinger er det store forskjeller mellom institusjonstypene. Men det er et markant trekk at studenter i universitetene gir noe bedre ”karakter” til sitt studium enn det en ser i andre institusjonstyper. Ikke minst gjelder dette for studiemiljø. Studentene i de statlige høgskolene skiller seg noe ut ved å gi lavest score til studiemiljøet, og spesielt lav score (0,5 poeng lavere enn nest laveste) til ”trening i FoU-preget arbeid”.

Etter fagområde:
Samlet sett er heller ikke variasjonene mellom fagområdene betydelige, men de er større enn for institusjonstype. Forskjellene mellom fagområdene er bare i noen tilfeller signifikante, til dels pga. små respondentgrupper. Det gjelder særlig for mindre fagområder, og spesielt for studentenes vurderinger.

Hvis ulike ”fagkulturer” gir ulik kvalitet, eller ulik vurdering av kvalitet, synes ikke hovedskillet å gå mellom ”harde” realfag og ”myke” humanistiske fag, som en kanskje skulle vente. Det går heller mellom ”etablerte/tradisjonelle” og ”nyere” fag. Store og etablerte fagområder som medisinske fag, realfag, ingeniørfag, humanistiske fag og samfunnsfag/pedagogiske fag får nokså jevne vurderinger av både ansatte og studenter, med det ene unntaket at det er medisinerstudentene som gir den beste samlede vurderinga til eget studietilbud.

Blant de faglig ansatte er det lærerne i økonomiske/administrative fag og i idrettsfag gir den beste samlede vurderinga til egne studietilbud, mens lærerne i juridiske fag, kunstfag og mediefag er mest kritiske på egne studietilbuds vegne. Studentene i idrettsfag og kunstfag er enige med sine lærere i henholdsvis sterk og svakere vurdering, mens studenter i økonomiske og administrative fag er klart ”uenig”, med relativt kritisk vurdering av kvaliteten. Ved siden av medisinerstudentene er det studentene i helsefag som gir det beste skussmålet til eget studietilbud.

Sammenligning etter fagområde gir noen interessante utslag når det gjelder studentenes vurdering av studiemiljøet: Mens den fysiske og administrative infrastrukturen vurderes som meget god i medisin, juss og mediefag, og jevnt god i de fleste andre fagområder, vurderes den i noen som bare så vidt tilfredsstillende. Det gjelder helsefag, økonomiske og administrative fag, idrettsfag og kunstfag. I helsefag og økonomiske og administrative fag vurderes imidlertid det psykososiale miljøet som meget godt, sammen med medisin. Det psykososiale miljøet scorer høyt i de aller fleste fagområdene.

Etter gradsnivå og stillingskategori:
Det tydeligste mønsteret er at mastergradsstudenter er mer tilfredse med kvaliteten i studietilbudet enn bachelorgradsstudenter, med høyere score for samtlige kvalitetsaspekter. Doktorgradsstipendiatene gir relativt beskjeden vurdering til programdelen i studiet og nokså moderat vurdering til veiledning.

De faglig ansattes stillingskategori virket i barometeret for 2010 å ha nokså klar innvirkning på kvalitetsvurderingene, og da slik at tilfredshet med de faglige og didaktiske aspektene ved eget studietilbud økte systematisk med høyere stillingsnivå, mens vurderinga av studentenes startgrunnlag og arbeidsinnsats ble tilsvarende mer negativ. Den samme tendensen finnes i barometeret for 2011, men mindre tydelig og systematisk. Det er post. doc.-kategorien av ansatte som i denne undersøkelsen er mest kritiske til studiekvaliteten.

Sluttkommentar

NOKUTs kvalitetsbarometer er fortsatt på et pilotstadium og kan utvikles videre. Dette gjelder selve formatet og spørsmålsformuleringene, og ikke minst det å skape større utvalg, som kan gi bedre representativitet og dermed større mulighet for statistisk signifikans i resultatene. I årets barometer ser en likevel at de fleste resultatene faller inn i tydelige og konsistente mønster som gir grunnlag for tillit til hovedfunnene.


Last ned hele dokumentet: 

Forfatter(e): Jon Haakstad
Dato: 29.11.2011
Rapportnr: 2011-2
ISSN-nr: 1892-1604