– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Kvalitetsutfordringer i fleksibel profesjonsutdanning

Denne undersøkelsen bygger i hovedsak på en kartlegging av organiseringen av noen fleksible utdanninger samt planene for og erfaringer med gjennomføringen, basert på skriftlig og muntlig informasjon fra aktører i utdanningene. Målet var å identifisere kvalitetsutfordringer og suksesskriterier i noen fleksible utdanninger.

Sammendrag

En økende andel av studentene i høyere utdanning er registrert på fleksible utdanningstilbud, 6,5 % av alle norske studenter i 2011. NOKUT har i de senere år evaluert tre store profesjonsutdanninger: allmennlærer-, ingeniør- og førskolelærerutdanningene.  Også disse profesjonsutdanningene utlyses i økende grad i fleksible varianter, noe som var bakgrunnen for at NOKUT valgte å se nærmere på organisering og gjennomføring av to fleksible studietilbud innenfor hver av dem.* Informasjonsgrunnlaget er innhentet gjennom dokumentstudier og i intervjuer med studenter og ansatte.  

Når NOKUT gjennom denne undersøkelsen fokuserer på fleksibel utdanning, er formålet ikke minst å skaffe grunnlag for vurderinger av eventuelle ekstra behov for kvalitetssikring knyttet til en eller flere fleksible leveringsformer.

Organisering og IKT-bruk

At fleksibel utdanning overveiende er nettbasert, var en antakelse som ble avkreftet gjennom undersøkelsen. Det er i samsvar med funn i Norgesuniversitetets IKT-monitor 2011 (Norgesuniversitetet 2012).  Selv om både forskning, utredninger og statlige stimuleringsmidler i stor grad fokuserer på nettbasert utdanning, tyder denne undersøkelsen på at fleksibel profesjonsutdanning normalt er samlingsbasert.  Halvparten av utdanningene var samlingsbaserte. En tidligere samlingsbasert allmennlærerutdanning hadde utviklet seg til å bli rent nettbasert. En ingeniørutdanning ble gitt parallelt i både campus- og nettbasert versjon. En ingeniørutdanning viste seg å være campusbasert deltidsutdanning med redusert undervisningstimetall.

Halvparten av utdanningene var lagt opp for heltidsstudier og halvparten deltid. Flere av utdanningene gav anledning til ytterligere fleksibilisering ved at studenter kunne gå over fra fleksible studier til tilsvarende campusbaserte og omvendt, at studenter forkortet eller forlenget normert studietid og at den fleksible utdanningsvarianten tiltrakk seg studenter som hadde tatt deler av utdanningen tidligere.

Betydningen av institusjonell strategi for fleksibel utdanning

Undersøkelsen bekrefter at det i hovedsak er institusjoner og utdanninger med sviktende rekruttering som tilbyr fleksibel utdanning. De fleste institusjonene hadde planer om å øke tilbudet av fleksibel utdanning og flere hadde bygget opp enheter for teknologisk og pedagogisk IKT-støtte. Institusjonenes overordnede strategier, blant annet på IKT-området, viste seg imidlertid å ha lite å si for valg av organisering av utdanningene i undersøkelsen. Slike beslutninger baserte seg i større grad på tradisjoner og erfaring i det aktuelle fagmiljøet, noe som var særlig tydelig i de samlingsbaserte utdanningene. Denne organiseringen ble gjerne begrunnet med behov i selve utdanningen, for eksempel hensynet til danning inn i profesjonen og nok kontakt mellom faglærerne og studentene til å kunne vurdere om de var skikket for yrket.

Studentene i fleksibel utdanning

Studentene i de fleksible utdanningene var som ventet eldre enn gjennomsnittsstudenten og hadde familie- og økonomiske forpliktelser som ikke gav dem mulighet for å flytte fra hjemstedet. De ansvarlige for utdanningene var stort sett bevisste på at denne studentgruppen hadde særlige behov for innledende opplæring - for eksempel i bruk av teknologi, kildebruk og akademisk skriving - og for et strukturert og godt beskrevet opplegg, som gjorde det mulig for dem å planlegge for studier i livet sitt.

Til gjengjeld fikk institusjonene det som i et intervju ble beskrevet som "eksistensielt motiverte studenter", som bare hadde ett alternativ på søknaden og som hadde valgt studiet både fordi det var fleksibelt og fordi de visste at det gav jobbmuligheter på hjemstedet. Mange brakte med seg gode eksempler fra arbeid i relevant yrke, noe som beriket undervisningen i mange fag.

Noen utfordringer

Tidsnød
Timetallet til tradisjonell undervisning er redusert i de fleksible utdanningene. Redusert undervisningstid gir mindre tid for diskusjon og refleksjon i møtene mellom faglærere og student. Det førte til bekymring for muligheten til utvikling av holdninger og kritisk vurderingsevne som er av betydning for god yrkesutøvelse.

Mangelen på tid i undervisningen ble også en utfordring for muligheten til fordypning i lærestoffet. Det ble desto mer pugging og reproduksjon, samt liten tid og få ressurser til å gi studenter som sto i fare for å sakke akterut god hjelp og oppfølging. Avstanden gjorde det lett for studentene å slippe taket når faglige eller private forhold ble for krevende.

Praksis
Avstand var også et problem for praksisgjennomføringen i de fire utdanningene som omfattet praksis. Tidligere evalueringer har vist at integreringen mellom fag og praksis kan være et problem. Det viste seg at i desentralisert og nettbasert utdanning var det problemer med å få tak i nok praksislærere med veiledningskompetanse og -erfaring. Samarbeidet med praksisskoler og-barnehager ble mindre tett og forpliktende og kommunikasjonen med praksis mindre tilfredsstillende enn i utdanningstilbud på faste studiesteder. Dialogmøter over nett i praksisperioden og planer om å inkludere praksislærerne i læringsplattformene er eksempler på tiltak som tok sikte på å bedre dette.

Informasjon
Studentene verdsatte riktig og detaljert forhåndsinformasjon om utdanningen, hva tilbudet fra institusjon gikk ut på og hva som ble forventet av dem, for å kunne innpasse studiet i livet sitt i flere år fremover. Utdanninger som ikke oppfylte forventninger som var skapt gjennom forhåndsinformasjonen, var sterkt utsatt for frafall.

Suksesskriterier
Studentene fremhevet betydningen av at de fikk det studieinnholdet og -opplegget de var forespeilet og at undervisningsopplegget var tilpasset dem som målgruppe.
Detaljert og korrekt informasjon til potensielle søkere og til nye studenter sto også fram som et sentralt suksesskriterium. Det samme gjaldt en nøye planlagt, godt beskrevet og stramt gjennomført utdanning, med god oppfølging av studentene og kontroll med deres progresjon. Relativt strikt faglig styring, godt lærersamarbeid samt en felles oppfatning av utdanningsformen og valg av pedagogiske grep gav studentene forutsigbarhet og karakteriserte utdanninger med lavt frafall. 

Oppfølgingsansvaret
Det kan på aktuelle nivåer være aktuelt å se på blant annet krav til og gjennomføring av opptaket, studieplanlegging og -gjennomføring samt kvalitetsrutiner og  -kontroll. Mye tyder på at institusjonsnivået bør ta et større ansvar for ressurser til og kvalitetssikring av fleksible utdanningstilbud. 

* Allmennlærerutdanningen er nå erstattet av to grunnskolelærerutdanninger. Undersøkelsen gjelder imidlertid studenter som ble tatt opp 2009, det siste året det ble tatt opp til allmennlærerutdanning


Last ned hele dokumentet: 

Forfatter(e): Astrid Børsheim
Dato: 08.06.2012
Rapportnr: 2012-3
ISSN-nr. 1892-1604