– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Institusjonell dynamikk i høyere utdanning og fagskolesektoren

Denne rapporten beskriver endringer i institusjonslandskapet siden 2003 – i form av fusjoner, utvikling av studietilbud på et stadig høyere gradsnivå og opprykk i institusjonshierarkiet. Den tar også for seg drivkrefter og motiver bak denne utviklingen. Rapporten baserer seg på innsamlede fakta og observasjoner NOKUT har gjort gjennom virksomheten sin.

Sammendrag

Den norske tertiærutdanningssektoren (fagskolesektoren og høyere utdanning) har vært preget av dynamisk utvikling de seneste årene. Satt på spissen kan man hevde at sektoren preges av at fagskoler vil bli høyskoler og at høyskoler vil bli universiteter. Utviklingstrekkene er i stor grad effekter av ti år gamle endringer i rammevilkårene. Kvalitetsreformen i 2003 ga institusjonene mer handlingsrom og muligheter til blant annet å oppnå ny formell status. Med Kvalitetsreformen kom også en ny mekanisme for at nye tilbydere kan få rett til å tilby høyere utdanning gjennom å få studietilbud akkreditert av NOKUT. Omtrent samtidig med Kvalitetsreformen ble fagskolesektoren regulert gjennom lov om fagskoleutdanning.

Institusjonslandskapet i endring

Siden 2003 er antall universiteter i Norge fordoblet, og det er blitt flere vitenskapelige høyskoler. Flere høyskoler har ambisjoner om universitetsstatus, og dette ønsket ligger bak mange av fusjonene og fusjonsplanene i sektoren. Det har også vært en relativt sterk vekst i antall nye tilbydere, ved at institusjoner som tidligere ikke kunne tilby høyere utdanning nå gjør det. De nye aktørene er som regel vesentlig mindre enn etablerte tilbydere. Veksten i tilbud av nye mastergradsutdanninger og doktorgradsutdanninger har vært sterk. Ved statlige høyskoler har NOKUT akkreditert noe over 100 mastergradsutdanninger og nesten 30 doktorgradsutdanninger. I 1995 hadde ti institusjoner rett til å tildele doktorgrad. I 2012 hadde 28 institusjoner denne retten, deriblant ti statlige høyskoler og fire tidligere statlige høyskoler. Alle bevegelsene i landskapet går oppover, både i den forstand at det utvikles stadig flere studier på et høyere gradsnivå og at mange institusjoner rykker oppover i hierarkiet.

Høyere utdanning i tall

Det er om lag 240 000 studenter innen norsk høyere utdanning, fordelt på 75 institusjoner. Om lag halvparten av disse har færre enn 1000 studenter, og en fjerdedel har færre enn 200 studenter. Det finnes åtte universiteter, ni vitenskapelige høyskoler, 36 akkrediterte høyskoler og 22 ikke-akkrediterte høyskoler.

Fagskoleutdanning i tall

Det er i dag 16 000 fagskolestudentene spredt på 115 fagskoler. Nesten halvparten av fagskolene har færre enn 50 studenter. Noen av fagskolene har, i tillegg til sine utdanninger på fagskolenivå, utviklet tilbud innen høyere utdanning, noe som kan sies å representere en institusjonell drift og en bevegelse i retning av et mindre klart skille mellom fagskole- og høyere utdanningssektoren.

Drivkrefter bak bevegelsene

Myndighetene har ønsket større enheter, og har stimulert samarbeidsprosjekter gjennom fordeling av midler. Fusjonering har imidlertid i overveiende grad vært frivillig for institusjonene. Fusjonering gjør det ofte enklere å klatre i institusjonshierarkiet enn ved isolert oppbygging av egen institusjon, og fusjon er av mange sett på som et verktøy for å oppnå høyere status. Institusjonenes begrunnelse for å ønske en høyere status er i mange tilfeller en tro på at en høyere status vil gjøre det enklere å utvikle og styrke forsknings- og utdanningsaktivitetene. Institusjonene bruker også enkelte mer spesifikke argumenter, som å øke evnen til å tiltrekke seg ekstern finansiering og øke rekruttering av studenter. Blant andre viktige årsaker er at institusjoner har mer utvidete fullmakter til selv å opprette nye studieprogrammer – uten å måte søke NOKUT – jo høyere i institusjonshierarkiet de er plassert.

En del fagskoler har utviklet studietilbud innen høyere utdanning. Motivene kan være å trekke til seg flere studenter, noe som anses å være enklere om deres studenter kan få muligheten til innpassing av oppnådde studiepoeng i høyere utdanning. Fagskoler kan ikke tilby utdanning som er lenger enn to år, noe som trolig anses som en begrensning blant en del av dem.

Dynamikk og mangfold

Endringene har påvirket diversiteten, ved at noen av de eksisterende høyskolene og høyskolene som har oppnådd universitetsstatus har blitt mer like de eldste universitetene. Denne utviklingen går imidlertid sakte. De nye universitetene har mange store profesjonsutdanninger på bachelornivå i sin portefølje, og fortsatt er en svært liten andel av høyskolestudentene tilknyttet mastergradsprogrammer.

Mangfoldet i studietilbud på den enkelte institusjon har økt, mens institusjonene på mange måter har blitt mer like hverandre. Utviklingen går altså mot økt diversitet innad på den enkelte institusjon, og redusert diversitet mellom institusjonene.

Andre mulige effekter av bevegelsene

Både institusjoner, fagporteføljen og studentene selv har en drift "oppover" i systemet, som følge av at høyere gradsnivå og høyere institusjonsstatus oppleves å ha et konkurransefortrinn, enten det er i institusjonenes forhold til hverandre eller studentenes muligheter i arbeidsmarkedet. Denne dynamikken har både positive og negative sider. På den positive siden gir det faglig utvikling, med sterkere fagmiljø, større bredde i programtilbudene og potensielt bedre utdanning og FoU-arbeid. Samtidig kan denne institusjonelle driften gå utover grunnutdanningene og gi en overetablering av små og sårbare fagmiljø. Det er også mulig å se for seg at fagskoleutdanning, som skal være kort og yrkesrettet, blir mer akademisk og gir mindre teoretisk anlagte personer færre muligheter til praktisk rettet yrkesutdanning.

Fremtidens institusjonslandskap

Stjernø-utvalget foreslo i 2008 at fremtidens utdanningslandskap skulle bestå av 8-10 store fler-campusuniversiteter spredt rundt omkring i Norge. Utvalgets forslag stemmer overens med utviklingen vi ser i dag, selv om det i overskuelig fremtid neppe vil bli en så dramatisk fusjonsbølge. Men det er sannsynlig at flere høyskoler vil inngå som en del av et større universitet i fremtiden.

Avhengig av politiske prioriteringer kan man se for seg flere justeringer av dagens system. En lukking av systemet, der det ikke gis mulighet til endring av institusjonskategori, vil sannsynligvis legge enda sterkere press på fusjoner med eksisterende universiteter. En annen ytterlighet er å slippe fri institusjonsbetegnelsene og la alle kalle seg universitet. En slik endring kan, men må ikke nødvendigvis, innebære endringer i institusjonens rettigheter til opprettelse av nye fag. En siste mulighet er å justere dagens modell ved f.eks. å gjøre det mer krevende å bli universitet.


Last ned hele dokumentet:

Forfatter(e): Pål Bakken
Dato: 14.06.2013
Rapportnr: 2013-4
ISSN-nr. 1892-1604