– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Hva sier egentlig universitetsrangeringer om utdanningskvaliteten?

Sammendrag

Internasjonale rangeringer av universiteter og høyskoler har i økende grad fått oppmerksomhet og betydning når det gjelder å skape et bilde av kvaliteten på forskningen og utdanningen som utføres ved institusjoner i ulike land. Blant de globale universitetsrangeringene som publiserer såkalte "league tables", eller rangeringslister som viser de institusjonene som scorer best, er Times Higher Education World University Rankings, Academic Ranking of World Universities Shanghai og QS Top Universities de mest kjente. I mange land (men så langt ikke i Norge) er det også etablert ulike nasjonale rangeringer.

For NOKUTs arbeid med å vurdere og informere om kvalitet i norsk høyere utdanning har disse rangeringene begrenset verdi av to grunner. For det første er de rettet mot institusjonsnivået og i noen tilfeller fagfelt- og fagnivået, men gir i liten grad informasjon om utdanningskvalitet på programnivået. For det andre baserer de seg i hovedsak på data om forskningsproduksjon, tildelinger av forskningspriser og omdømmeundersøkelser og i mindre grad på data NOKUT mener er tilstrekkelig for å vurdere utdanningskvalitet.

Samtidig er det stor utvikling på dette feltet internasjonalt, der trenden synes å være å etablere nye og mer spesialiserte rangeringer som også tar opp i seg ulike dimensjoner. Et eksempel på dette er U-Multirank som lar brukeren sammenligne hvor godt institusjonene scorer på ulike indikatorer knyttet til flere dimensjoner, deriblant undervisning og læring. I U-Multirank er det også mulig å sammenligne tilsvarende fag på tvers av institusjoner. Det er også etablert en rekke fagspesifikke rangeringer, særlig innenfor økonomisk-administrative fag. En fellesnevner for disse rangeringene er at de legger stor vekt på ferdige utdannede kandidaters jobbmuligheter og lønnsnivå.

NOKUTs vurdering er at indikatorsettene som benyttes i de ulike rangeringene i dag gir et begrenset bilde av utdanningskvalitet, men at resultater fra spesialiserte og flerdimensjonale rangeringer i noen tilfeller kan være et supplement til det øvrige datatilfanget NOKUT baserer vurderingene sine på. Uansett, rangeringer er og blir kontroversielle, og de er kommet for å bli til tross for sine mange metodiske svakheter. Det er derfor viktig at de brukes med vett – det vil si at man er klar over hvilke kriterier som ligger til grunn for rangeringene, og at man ikke tillegger dem mer vekt enn det de faktisk fortjener.


Last ned hele dokumentet:

Forfatter(e): Ole-Jacob Skodvin
Stein Erik Lid
Magnus Strand Hauge
Dato: 08.09.2016