– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Bidrar delstudier i utlandet til å heve kvaliteten i høyere utdanning?

Dette er et bakgrunnsnotat til NOKUTs frokostmøte 15. oktober 2015.

Innledning

Det langsiktige målet for utvekslingsmobilitet i St.meld. 19 (1996–97) Om studier i utlandet var at halvparten av alle studenter som fullfører høyere utdanning i Norge skulle ha hatt minst ett semester av utdanningen i et annet land. Satsingen på internasjonalisering ble formalisert gjennom St.meld. nr. 27 (2001-2002) Gjør din plikt – krev din rett (Kvalitetsreformen), som ble iverksatt i 2003. Internasjonalisering skulle gjennomsyre institusjonene og student- og forskermobilitet skulle struktureres gjennom utviklingsstrategier (Michelsen og Aamodt 2006). Internasjonalisering skulle inngå som en integrert og viktig del av studentenes studieløp. I tillegg skulle internasjonalisering "hjemme" være like viktig som internasjonalisering "ute", gjennom utvikling av en internasjonal profil på aktivitetene på campus. Den nye internasjonaliseringen ble sett på som et middel for å øke kvaliteten på alle nivåer, gjennom å gripe inn i studiestruktur og læringsmiljø og være et positivt bidrag til pedagogisk kvalitet (ibid.). Myndighetene har fulgt opp ambisjonene med betydelige midler gjennom ulike støtteordninger som stimulerer utveksling og andre internasjonaliseringstiltak.

I skoleåret 2014/2015 tok om lag 7 500 norske studenter delstudier i utlandet, og et tilsvarende antall utenlandske studenter tok delstudier ved en norsk institusjon. En vanlig oppfatning er at internasjonale impulser gjennom delstudier i utlandet vil gi positive effekter for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet. Men samtidig som "alle" synes å være enige i at internasjonalisering og studentutveksling er viktig og bra, finnes det lite forskning og dokumentasjon på hvordan delstudier i utlandet kan gi høyere faglig kvalitet på et studieprogram og bidra til økt læringsutbytte.

Når det satses så mye, og vi vet så lite, er det naturlig å stille spørsmål ved om man får maksimalt ut av å sende studenter på delstudier i utlandet. Er det faglig kvalitet som er det viktigste kriteriet når norske universiteter og høyskoler inngår utvekslingsavtaler med institusjoner i andre land? Hvordan kan delstudier i utlandet bidra til at studentene oppnår et bedre læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse enn de ellers ville gjort. Og hvor "treffsikre" er egentlig myndighetenes støtteordninger?

I dette notatet forsøker vi ikke svare på disse spørsmålene, men presenterer en del bakgrunnsinformasjon og noen refleksjoner som innspill til diskusjon.


Last ned hele dokumentet:

Forfatter(e): Lisa Dahl Keller
Dato: 15.10.2015