– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Berufsbildung i Tyskland

Det tyske systemet for fag- og yrkesopplæring og yrkesrettet etterutdanning

Sammendrag

Kartlegging og beskrivelse av de forskjellige landenes opplæringssystemer er en viktig forutsetning for godkjenning av yrkesrettet utdanning. Opplæringssystemene i Europa kjennetegnes av mangfold, ulikhet og lav grad av harmonisering på tvers av landegrensene.

Denne rapporten har til formål å beskrive det formelle systemet for yrkesrettet opplæring og utdanning i Tyskland. Det omfatter fag- og yrkesopplæring på videregående nivå, fagskoleutdanning og mesterbrevordningen. Et mål er å øke kunnskapen om det tyske opplæringssystemet og dets betydning for det tyske næringslivet.

Ved å se på det tyske opplæringssystem i sin helhet ønsker rapporten å bidra til økt kunnskap om det tyske yrkesrettede opplæringsløpet. I likhet med det akademiske løpet begynner det yrkesrettete løpet med fag- og yrkesopplæring på videregående nivå. Deretter finnes det ulike etterutdannings-muligheter, men det er få overgangsordninger til akademisk videreutdanning.

Fag- og yrkesopplæring på videregående nivå kjennetegnes av praktisk opplæring i bedrift med tidlig spesialisering. Kvalifikasjoner oppnådd på videregående nivå åpner for ulike etterutdanningsløp, blant annet fagskoleutdanning og mesterbrevordningen. 
Målgruppen for rapporten er norske interessenter for fag- og yrkesopplæring; utdanningsmyndigheter, arbeidslivets parter, godkjenningsmyndigheter, opplæringssektoren og tilbydere av yrkesrettet utdanning i Norge.

Berufsbildung er et begrep som omfatter fag- og yrkesopplæring på videregående nivå og yrkesrettet etterutdanning i Tyskland.

Karakteristiske trekk ved tysk Berufsbildung

  • Modernisering av yrkesrettet opplæring tett knyttet til arbeidslivet og yrkespraksis har høy politisk prioritet
  • Etterutdanning finner sted på forskjellige nivåer og fører til ulike kvalifikasjoner
  • Fortløpende modernisering av opplæringen for å sikre kvalifikasjonenes relevans
  • Komplekst system som involverer arbeidslivets parter

Fag- og yrkesopplæring

  • Fag- og yrkesopplæring satser på praktisk opplæring med tidlig spesialisering
  • Regulert av både føderalstaten og delstatene, og utvikles med innspill fra partene i arbeidslivet og håndverks-, handels- og industrikamre
  • Fører til en yrkeskvalifikasjon regulert av føderalstaten eller delstatene
  • Dualsystemet, en modell for parallelt opplæring på skole og i bedrift, er åpen for alle som har gått på grunnskole
  • Opplæringen varer normalt 36–42 måneder

Fagskoleutdanning

  • Fagskoler er tertiære, ikke-høyere utdanningsinstitusjoner
  • Formålet er å etterutdanne kandidater med fag- og yrkesopplæring
  • Fagskolesektoren preges av lite sentralisering mellom delstatene; fravær av føderal lovgivning
  • Fagskoler deles inn i fem forskjellige fagområder: jordbruk, økonomi, sosialfag, design og teknikk. Fagskoleutdanning varierer fra ett- til tre-års program
  • Sluttkompetanse er en sertifisert yrkeskvalifikasjon anerkjent på delstatsnivå
  • Fullført fagskoleutdanning kan gi adgang til høyere utdanning
  • Fagskole er ett av mange etterutdanningstilbud

Mesterbrev

  • Orientert mot læringsutbytte; opplæringen er lite regulert
  • Forutsetning for å kunne være selvstendig næringsdrivende i lovregulerte yrker
  • Kvalitetsstempel for ikke-lovregulerte yrker
  • Kvalifiserer til å veilede lærlinger

Last ned hele dokumentet:

Forfatter(e): Leonie Hertel
Joachim Gümüs
Kallevig
Dato: 25.04.2017