– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Generelt om norsk utdanning

NOKUT har ansvaret for kvalitetssikring av høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge, men disse utdanningene er en del av et mer omfattende utdanningssystem, og bygger på grunnutdanning og videregående opplæring.

Barn og unge har rett og plikt til å gjennomføre grunnskolen i Norge, og også voksne har rett til grunnskoleopplæring. Alle som har fullført grunnskolen har rett til videregående opplæring som leder fram til studie- eller yrkeskompetanse. Med studiekompetanse kan man gå videre på en universitets- eller høyskoleutdanning. Høyere utdanninger tilbys på bachelor, master- og doktorgradsnivå, og skal være forskningsbaserte. Fagskolen er et kortvarig, yrkesrettet alternativ til høyere utdanning.

Nedenfor følger en oversikt over det norske utdanningssystemet.

Barnehagen er et pedagogisk tilbud for barn frem til skolepliktig alder. Tilbudet er frivillig og barn kan begynne i barnehagen ved ulik alder, men alle barn har rett til barnehageplass i kommunen sin fra de er ett år. Formålet med barnehagen er å være en hjelp for familier, og å bidra til barns sosiale og pedagogiske utvikling. I tillegg skal det gi muligheter for foreldre og foresatte å arbeide eller studere samtidig som de har ansvar for små barn. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver inneholder retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag og arbeidsmåter, og skal være med å sikre barn et likeverdig tilbud av god kvalitet.

Siden januar 2011 har kommunene hele ansvaret for å finansiere utbygging og drift av de kommunale barnehagene, som utgjør litt over halvparten av alle barnehager. Ikke-kommunale barnehager kan også motta driftstilskudd fra kommunen. Alle barnehager skal ha en pedagogisk leder og en styrer som er utdannede førskolelærere.

[ - ]

Grunnopplæringen i Norge går normalt over 13 år og inkluderer grunnskole (1.–10. trinn) og videregående opplæring (11.–13. trinn).  Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for tilsyn med kvalitet i grunnopplæringen.

Grunnskole

Grunnskolen er ti-årig og består av to hovedtrinn: barnetrinnet (1.–7. trinn) og ungdomstrinnet (8.–10. trinn). Elevene starter på grunnskolen det kalenderåret de fyller seks og fullfører normalt det året de fyller 16.

De fleste skolene i Norge er kommunale, og det er kommunen som er ansvarlig for drift og administrasjon av skolene sine. Grunnskoleopplæringen er gratis og obligatorisk, og bygger på prinsippet om likeverd og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende fellesskole. Det er et mål at alle barn og unge skal oppnå grunnleggende ferdigheter, få del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og oppleve mestring og utfordring i skolen.

Det gis ikke karakterer på barnetrinnet. På ungdomstrinnet skal elevene ha karakterer i obligatoriske fag til jul og ved slutten av skoleåret. Etter fullført grunnskole får elevene et vitnemål med avgangskarakterer. Med fullført grunnskole har du rett til tre års videregående opplæring.

Skolefritidsordningen er ikke en del grunnskolen, men det er lovfestet at alle kommuner skal ha et tilbud om skolefritidsordning, før og etter skoletid, for 1.–4. klassetrinn, og for 1.–7. klassetrinn for barn med særskilte behov.

Videregående opplæring

Videregående opplæring består av enten studieforberedende opplæring eller yrkesfaglig opplæring. Denne skal kvalifisere elevene til arbeidsliv eller høyere utdanning. Fylkeskommunene finansierer videregående opplæring og har stor frihet til å organisere opplæringen. Alle som har fullført grunnskolen eller tilsvarende har rett til videregående opplæring. Voksne over 25 år har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne. 

Videregående opplæring er inndelt i tolv utdanningsprogrammer: fire studieforberedende og åtte yrkesfaglige. Studieforberedende opplæring er en treårig utdannelse med vekt på teoretiske fag. Denne gir generell studiekompetanse for opptak til høyere utdanning.

Yrkesfaglig opplæring fører i hovedsak til fag- eller svennebrev, normalt med to år i skole og to år i lære i bedrift. I yrkesfag som ikke er lærefag, vil opplæringen bare foregå på skole. Det er mulig å bygge på en yrkesfaglig opplæring for å oppnå generell studiekompetanse (VG3 påbygging).


Studieforberedende utdanningsprogram:

  • studiespesialisering med programområder for medier og kommunikasjon, realfag, formgivingsfag og språk, samfunnsfag og økonomi
  • idrettsfag
  • musikk, dans og drama


Yrkesfaglige utdanningsprogram:

  • bygg- og anleggsteknikk
  • design og håndverksfag
  • elektrofag
  • helse- og sosialfag
  • naturbruk
  • restaurant- og matfag
  • service og samferdsel
  • teknikk og industriell produksjon
[ - ]

Folkehøgskoler er eksamensfrie internatskoler og utgjør et alternativ og supplement til det formelle utdanningssystemet. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for forvaltningen av folkehøgskoler. Selve undervisningen er gratis, men elevene betaler for å bo på internat og for mat, materiell og studieturer.

Folkehøgskoler har eksistert i Norge siden slutten av 1800-tallet og har grunnlaget sitt i en pedagogisk filosofi utviklet av den danske pedagogen og teologen Grundtvig. Hver skole står fritt til å velge eget verdigrunnlag eller profil. Det finnes både frilynte uavhengige folkehøyskoler og kristne folkehøyskoler som er eid av eller nært knyttet til kirkesamfunn og kristne organisasjoner. Skolene tilbyr ulike linjefag, som vanligvis går over et skoleår (33 uker), men noen tilbyr også kortere kurs. De fleste skolene har 18-års aldersgrense og mange velger å ta et år på folkehøgskole etter videregående skole.

[ - ]

Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Det stilles ikke krav til generell studiekompetanse. Varigheten på fagskoleutdanninger varierer, men de skal ha et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Høsten 2015 var det 15 150 studenter ved norske fagskoler.

Det finnes både offentlige og private fagskoler. Fylkeskommunene tilbyr blant annet offentlige finansierte tekniske og maritime utdanninger, og også tilbud innen helse- og sosialfag. Private tilbydere har en rekke tilbud innenfor kreative fag, merkantile fag, service-, medie-, multimedia- og IKT-fag. En fagskoleutdanning skal være et alternativ til høyere utdanning og skal gi kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet.

Fagskoleutdanningene må godkjennes av NOKUT. Godkjenningen medfører en rett for studentene til utdanningsstøtte i Lånekassen. Se en oversikt over godkjente fagskoler her.

Mer informasjon og statistikk om fagskoler kan du finne hos DBH Fagskolestatistikk.

[ - ]

I Norge finnes det til sammen 38 akkrediterte (godkjente) høyere utdanningsinstitusjoner (januar 2017). Av disse er 8 universiteter, 8 vitenskapelige høyskoler, 22 høyskoler, hvorav 1 kunsthøyskole. I tillegg er det 17 ikke-akkrediterte høyskoler som har godkjente utdanningstilbud på lavere grad. Overordnet ansvar for akkreditering ligger hos Kunnskapsdepartementet og er regulert i lov om universiteter og høyskoler og i bl.a. NOKUTs forskrift (se lover og forskrifter).

Universitetene og de fleste høyskolene er statlige, og utdanningen ved disse er gratis. Ved private læresteder betaler studentene skolepenger, men mange av dem mottar også økonomiske tilskudd fra staten. Det er Kunnskapsdepartementet som har det overordnede ansvaret for høyere utdanning i Norge. Se liste over akkrediterte høyere utdanningsinstitusjoner her.

Det er Samordna opptak som har ansvar for å administrere opptak til høyere utdanning på grunnivå (bachelor, høgskolekandidat eller årsstudium) på universitet og høyskole. Generell studiekompetanse eller tilsvarende er et kriterium for å tas opp på høyere utdanning, men utdanningene kan ha ulike opptakskriterier utover dette. I enkelte utdanninger kreves et visst karaktergrunnlag eller bestemte fagkombinasjoner fra videregående skole. Dersom en utdanning har høyt søkertall er det vanligvis poengberegning basert på karakterer fra videregående og eventuell relevant arbeidserfaring som ligger til grunn for konkurransen om studieplassene.

I noen studieretninger kan opptak gjøres uten generell studiekompetanse, dette kalles y-veien. På disse studiene kan opptak gjøres på bakgrunn av relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående. Institusjonene må selv velge om opptak skal gjøres via y-veien og må søke om dispensasjon fra ordinært opptak (generell studiekompetanse) fra Kunnskapsdepartementet.

Noen private utdanningsinstitusjoner har eget opptak og søknad sendes da direkte til lærestedet.


Studiepoeng, karakterer og grader

Oppnådd utdannelse måles i studiepoeng, og følger europeiske standarder. Et fulltidsstudium i ett akademisk år tilsvarer 60 studiepoeng. Karakterer på eksamener gis etter en skala fra A (høyest) til F (stryk), der E er den laveste ståkarakteren. Ved enkelte eksamener gis kun vurderingen “bestått” eller “ikke bestått”.

Siden 2003 er høyere utdanning strukturert som treårig bachelorutdanning, toårig masterutdanning og treårig doktorgradsutdanning, med noen unntak.

Bachelorstudier

Et bachelorgradsstudium er et treårig studieprogram (180 studiepoeng/ECTS). Bachelorgraden kan du etter visse regler bygge ut til mastergrad og videre til doktorgrad.

Noen av bachelorgradsprogrammene har en fast oppbygning, i andre kan du velge mellom ulike emner etter å ha gjennomført første del av studiet. I studieprogrammene der du kan velge friere, må du sette sammen studiet etter retningslinjer gitt av lærestedet for å oppnå bachelorgraden.

Høyskolekandidatstudier
Det finnes noen toårige studieprogram på bachelorgradsnivå ved høyskolene som gir tittelen høyskolekandidat.

Årsstudier/påbygningsstudier/kortere studier
Det finnes også en rekke årsstudier, påbygningsstudier og kortere studier ved lærestedene. Mange av dem kan inngå i en bachelorgrad. I tillegg kan noen av dem være grunnlag for profesjonsstudier i faget, for eksempel i psykologi.

Mastergradsstudier

Et mastergradsstudium er som oftest et toårig studieprogram (120 studiepoeng/ECTS). Studiet bygger på faglig fordypning i bachelorgraden, og omfatter blant annet selvstendig arbeid.

Noen mastergradsstudier bygger på relevant yrkespraksis i tillegg til faglig fordypning i bachelorgraden. Slike studier kalles erfaringsbaserte, og omfanget kan være både to år (120 studiepoeng/ECTS) og halvannet år (90 studiepoeng/ECTS).

Doktorgrad (ph.d)

Denne graden bygger på mastergrad eller tilsvarende utdanning og er den høyeste akademiske graden en kan oppnå i Norge. Studiet skal være basert på uavhengig forskning i samarbeid med veiledere og andre forskere, og kan gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram.

Profesjonsstudier

Profesjonsstudiene er kjennetegnet av fastlagte fagplaner over flere år innenfor et fagområde.

Treårige profesjonsstudier gir bachelorgrad. Eksempler på slike studier er sykepleierutdanning og sosionomutdanning.

Mange høyskoler har fireårige lærerutdanninger. Kandidatene kan få tildelt graden bachelor etter tre år dersom utdanningen fyller kravene til bachelor ifølge høyskolens forskrift. Grunnskolelærerkompetanse oppnår du først etter fire år.

Femårige profesjonsstudier (integrerte mastergrader) finner du særlig ved universitetene innenfor disse fagområdene: farmasi, fiskerifag, informatikk, ingeniørfag, jus, odontologi, lærerutdanning og samfunnsøkonomi.

Seksårige profesjonsstudier gir egne grader. Medisin, veterinær, psykologi og teologi gir gradene cand.med., cand.med.vet, cand.psychol. og cand.theol.


Antall studenter innen høyere utdanning (2013)

Tabell: Antall studenter i 2013

Tabell: Antall studenter i 2013 | Kilde: DBH (2013)*


Studenter fordelt på institusjonstype (2013) 

Figur: Prosentandel studenter pr. institusjonstype

Figur: Prosentandel studenter pr. institusjonstype | Kilde: DBH (2013)

Mer statistikk om høyere utdanning kan du finne på Database for statistikk om høgre utdanning.

* Tallene fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) er de mest oppdaterte, men omfatter ikke politihøgskolen eller militære høyskoler.

[ - ]

Voksenopplæringen i Norge innebærer at voksne skal kunne tilegne seg nødvendige grunnleggende ferdigheter og gis mulighet til å formalisere og utvikle kompetansen sin. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å tilby grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne.

Etter- og videreutdanningstilbud gir den enkelte oppdatert kompetanse og bedre omstillingsevne, og skal sikre bedrifter og virksomheter ansatte med nødvendige kunnskaper og ferdigheter.

Videreutdanninger er studier som gir ny formell kompetanse på universitets- og høyskolenivå (gir studiepoeng/ECTS). Innen helsefagene er det mange videreutdanninger, slik som for eksempel videreutdanning i anestesisykepleie og kreftsykepleie. Noen videreutdanninger kan ha krav om relevant yrkespraksis i tillegg til bachelorgrad/offentlig godkjenning som sykepleier eller lignende.

Etterutdanning er en oppdatering av eksisterende kompetanse, men gir ikke studiepoeng/ECTS.

I følge Arbeidsmiljøloven har alle arbeidstakere har krav på permisjon, hel- eller deltid, for å ta del i organisert læring. Fagskolene tilbyr fleksible og yrkesrettede studier som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Tilbudet av fagskoleutdanning skal derfor være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse. De høyere utdanningsinstitusjonene spiller også en viktig rolle som tilbyder av etter- og videreutdanning.

Tett kontakt mellom utdanning og arbeidsliv er nødvendig for at institusjonene skal kunne utvikle etter- og videreutdanningstilbud som samsvarer med virksomhetenes og den enkeltes behov for kunnskap.

[ - ]

Utdanningsstøtteordningene i Norge skal være med på å sørge for at alle skal ha lik mulighet til utdanning. De skal også medvirke til å sikre samfunnet tilgang på nødvendig og kompetent arbeidskraft. Det er Lånekassen som administrerer de ulike stipend- og låneordningene. Lånekassen har to hovedstøtteordninger: Én for unge elever som tar vanlig videregående opplæring, og én for høyere utdanning og annen utdanning, som for eksempel grunnskoleopplæring for voksne, fagskoleutdanning, folkehøyskole, osv.

Utdanningslån er som hovedregel rentefritt under utdanningen. Studenter i høyere utdanning får et fast støttebeløp utbetalt som lån. For studenter som ikke bor sammen med foreldrene sine, kan deler av lånet omgjøres til stipend etter hvert som utdanningen gjennomføres.

[ - ]


Figur over utdanningssystemet (klikk på bildet for større versjon):

Bilde: Utdanningssystemet i Norge 2011

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)


Innholdet på denne siden er basert på informasjon fra: