– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Begreper

Her kan du finne en oversikt over sentrale begreper som brukes innenfor kvalifikasjonsrammeverket, samt forklaringer på disse. Alfabetisk oversikt over de sentrale begrepene for rammeverket samt noen beslektede begrep.

Listene er delt inn slik at de mest sentrale begrepene står i tabell 1 og er sortert slik at relaterte begrep blir forklart i sammenheng. I tillegg er den engelske definisjonen for begrepene tatt med. Tabell 2 viser en mer omfattende ordliste og er sortert alfabetisk.

Gå til tabell 1

Tabell 2

ECTS (European credit transfer and accumulation system)
Et poengsystem for å beskrive ulike moduler innen høyere utdanning.

ECVET (European credit system for vocational education and training)
Et poengsystem som viser til læringsutbytte, gjelder fag- og yrkesopplæringen.

Emne
Den minste enheten som godkjennes og inngår i et studieprogram. Emnenes omfang er målt i studiepoeng.

Emnebeskrivelse
En plan for et emne: mål for og innhold i emnet, forventet læringsutbytte, lærings- og vurderingsformer samt andre obligatoriske krav.

Formativ vurdering
Vurdering underveis som skal fremme læring.

Ferdigheter
Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.

Generell kompetanse
Det å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner. Kompetanse er òg å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.

Henvisninger til kvalifikasjonsnivå
Kobling mellom kvalifikasjonsnivåer i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og det europeiske rammeverket for kvalifikasjoner (EQF).

Ikke-formell kompetanse
Resultatet av organisert læring som har funnet sted på ikke-formelle læringsarenaer. Opplæringstilbudet er ikke bundet av offentlige fag-/læreplaner, men dokumenteres gjerne med et kursbevis.

Kunnskaper
Kunnskaper og forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Kvalifikasjon
En kvalifikasjon er et formelt læringsutbytte som er vurdert av en godkjent instans og som kan dokumenteres.

Livslang læring
Læring gjennom livsløpet som resulterer i økt kunnskap, ferdigheter, kompetanse og kvalifikasjoner.

Livsvid læring
En sekkebetegnelse som rommer tilegnelsen av formell kompetanse, ikke-formell kompetanse og uformell kompetanse; læring som finner sted på alle livets arenaer. Livsvid læring er en dimesjon av livslang læring.

Læreplan
Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og videregående opplæring – grunnopplæringen – danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift. Det består av en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordeling for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplanverket er forskrift med hjemmel i opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen.

Læringsutbytte
Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Nivået på læringsutbyttet er avhengig av kompleksiteten av kunnskapen, ferdigheten og den generelle kompetansen.

Realkompetansevurdering
Vurdering av realkompetanse for opptak til studier eller for avkorting av studier, av offentlig godkjent instans. Fylkeskommunen eller universitet/høyskoler har ansvaret for at dokumentasjon av kompetanse, vurdering og godkjenning blir utført forsvarlig. Realkompetansevurdering er relevant som verktøy for livslang læring. Ikke-formell kompetanse og uformell kompetanse kan formaliseres ved realkompetansevurdering.

Studieplan/Fagplan/Rammeplan
En helhetlig plan for et studium innen høyere utdanning: mål for og innhold i studiet, forventet læringsutbytte, oppbygging av studiet, lærings- og vurderingsformer samt andre obligatoriske krav

Studiepoeng (se også ECTS)
En måleenhet som angir normert studietid, angir arbeidsbelastning og omfang

Eksempler:

  • Høyskolekandidatgrad, 120 studiepoeng
  • Bachelorgrad, 180 studiepoeng
  • Bachelorgrad, 240 studiepoeng (utøvende og skapende musikkutdanning)
  • Mastergrad, 60/90/120 studiepoeng
  • Ph.d.-grad, 3 år

Summativ vurdering
Vurdering ved endt utdanning som skal informere om elevens samlede kompetanse i et fag.

Uformell kompetanse
Resultatet av læring som har funnet sted på læringsarenaer utenfor det formelle systemet, og er ikke organisert. Slik kompetanse kan dokumenteres gjennom en individuell utfylling av et dokument for kompetansekartlegging.

Vurdering og eksamen
For høyere utdanning: Vurdering av hvorvidt en student har nådd de læringsresultatene som er satt som mål for emnet.

For grunnopplæringen: Vurdering skal gi uttrykk for i hvilken grad en kandidat har nådd de kompetansemål (forventet læringsutbytte) som er bestemt i læreplanen. Vurderingen er standardbasert dvs. - relatert til kompetansemål. Dette innebærer at vurderingen skal vise hvilken evne kandidaten har til å kunne bruke tilegnete kunnskaper og/eller utøvende eller skapende evner. Kandidatens prestasjoner graderes ved hjelp av karakterer. Karakterer beskriver kvaliteten på en prestasjon i forhold til forventet læringsutbytte, jf kompetansemål i læreplaner.

 

Gå til tabell 1

Logo: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring