– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Nødvendig og utfordrende løft for fagskolene

av: Terje Mørland

I desember leverte Fagskoleutvalget utredningen "NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg". NOKUT har nå levert et høringssvar til Kunnskapsdepartementet. Det er noen sider ved høringsbrevet jeg har lyst til å trekke fram.

NOKUT deler langt på vei utvalgets virkelighetsbeskrivelse av fagskolesektoren. Vi ser fram til et målrettet arbeid for å løfte kvaliteten i sektoren, særlig for å styrke fagmiljøene og få til mer profesjonell styring og ledelse i sektoren som helhet. Mange av forslagene til tiltak i NOU-en vil bidra til et nødvendig løft i fagskolenes kvalitet. Likevel mener vi at det er sider ved utredningen som ikke treffer godt nok.

Overganger mellom fagskole og høyere utdanning

NOKUT er opptatt av at relevant faglig kompetanse oppnådd ett sted i utdanningssystemet må bli anerkjent i andre deler. Dersom en søker har relevant kompetanse for opptak eller innpassing, bør det ikke ligge formelle hindringer i veien for et videre utdanningsløp – verken innenfor fagskole eller høyere utdanning. NOKUT er samtidig tydelig på at flere automatiske overgangsordninger eller rettigheter til opptak etter fullførte fagskoleutdanninger ikke er veien å gå for å få til dette. Det kan føre til utvanning av faglig kvalitet. Overgangsmulighetene mellom nivåene må heller baseres på faglige vurderinger av om kompetansen kandidatene har tilegnet seg gjennom en fagskoleutdanning er egnet som utgangspunkt for å starte på en konkret høyere utdanning. De nødvendige verktøyene i denne sammenhengen er vurdering på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelser og realkompetansevurdering. Verktøyene finnes allerede i dag, men de blir ikke brukt i tilstrekkelig grad. Y-veien innenfor ingeniørutdanning er imidlertid et godt eksempel på det er mulig å få til.

Størrelse og eierskap

Erfaringer fra NOKUTs tilsynsarbeid viser at mange av de minste fagskolene har store kvalitetsutfordringer. En kvalitetsheving i fagskolesektoren krever større og mer robuste institusjoner med god administrativ kapasitet, profesjonell styring og ledelse samt sterkere fagmiljøer. Det er derfor avgjørende at tiltak for kvalitetsheving treffer bredt. NOU-en foreslår kraftfulle tiltak som sammenslåing av offentlige fagskoler og innføring av en mekanisme for institusjonsakkreditering. NOKUT er imidlertid opptatt av at det ikke bare legges til rette for en kvalitetsheving i deler av fagskolesektoren, mens den resterende delen av sektoren blir liggende etter. En kvalitetsheving i sektoren forutsetter derfor at det også innføres vesentlig strengere krav enn i dag til de mindre fagskolene som ikke vil ønske å arbeide for sammenslåing og institusjonsakkreditering. Eksempler på dette kan være å stille krav om profesjonelle styrer, administrativ kompetanse og kapasitet samt krav om fast ansettelse av undervisningspersonell når tilbydere søker om akkreditering av utdanninger.

Overordnet styring og forholdet til arbeidslivet

Utvalget foreslår å styrke arbeidslivets påvirkningsmuligheter overfor fagskolesektoren betydelig. NOKUT støtter behovet for å styrke arbeidslivets påvirkningsmuligheter, både når det gjelder det faglige innholdet og dimensjoneringen av de ulike fagskoleutdanningene, slik at arbeidslivet får mange nok kandidater med riktig kompetanse.

Det er ingen tvil om at utviklingen av fagskolesektoren forutsetter at partene har gode arenaer å møtes på. Imidlertid trengs en kritisk gjennomgang av hvilke aktører som deltar og skal delta i ulike sammensetninger. Konkret mener NOKUT at det, i tillegg til organene som omtales i NOU-en, er behov for et overordnet organ for – og av – de som driver fagskolene, hvor de kan diskutere organisatoriske, juridiske, strukturelle og strategiske spørsmål knyttet til fagskoledrift. Det er de som driver skolene til daglig som har kompetanse i slike spørsmål. Vi mener at et slikt organ bør organiseres som en rektorkonferanse på linje med Universitets- og høyskolerådet. Etter vår mening har mangelen på et slikt organ bidratt til den fragmenteringen utvalgets rapport tegner et bilde av.

Norge trenger flere med høy yrkesfaglig utdanning

Avslutningsvis vil jeg minne om at Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utropte 2015 til fagskolenes år. Det må vi alle bidra til at skal bli en realitet. Vi har nå en gylden mulighet til å bestemme oss for hva vi ønsker at fagskolene skal være og bidra med i det norske samfunnet. I en tid hvor arbeidslivet trenger mer fagkompetanse, er det viktig at ikke debatten kun dreier seg om elever bør ta fagskole eller høyere utdanning. Vi må våge – og evne -  å diskutere de to sektorene i sammenheng. Fagskolene bidrar til at nesten 17 000 studenter årlig strømmer ut i samfunnet med viktig kompetanse. Flere med yrkesfag bør kanskje fortsette på fagskoler, samtidig som noen i høyere utdanning heller skulle tatt en fagskoleutdanning. Forholdet mellom fagskolene og høyere utdanning berører dessuten flere bachelorutdanninger. Kan det være at enkelte utdanninger som i dag tilbys som akademisk bachelorutdanning heller burde tilbys som mer yrkesrettet fagskoleutdanning. Alle disse spørsmålene håper jeg blir diskutert og forhåpentlig besvart i tiden som kommer. Jeg ser fram til stortingsmeldingen om fagskoleutdanning som Regjeringen har sagt den vil komme med i kjølvannet av NOU-en.

 

Share Del med andre
10 april 2015
Stikkord:

    Kommentarer:

    Terje Mørland

    Illustrasjon: Blogg © NOKUT


    Om denne bloggen

    Kommentarer til innlegg blir publisert direkte. Det trengs ingen innlogging. Publisering skjer fra skjemaene under hvert innlegg.

    NOKUT forbeholder seg retten til å fjerne eller moderere innlegg som er i strid med norsk lov, som bryter med alminnelig god takt og tone på nettet eller som er usaklig eller utenfor tema.


    Arkiv