– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

10 råd for økt satsing på utdanningskvalitet

av: Terje Mørland

På NOKUT-frokosten 8. september stilte vi spørsmålet: Hvordan få utdanning ut av forskningsskyggen?

NOKUT mener det er en kraftig ubalanse mellom trykket universitetene og høyskolene opplever for å være fremragende innen hhv. forskning og utdanning. Gjennom forskningsmeldinger, EUs rammeprogram, Forskningsrådets tildelinger og Sentre for fremragende forskning (SFF), har institusjonene gjennom mange år opplevd en tydelig marsjordre for å heve seg innen forskning. Vi har dessuten store tematiske forskningssatsinger som får institusjonene til å prioritere, og poenget om at det er forskningen som skal gjøre oss forberedt på framtida har satt seg.

Fremragende forskning og "god nok" utdanning

Hva så med høyere utdanning?  Alle vil si at utdanning og undervisning er viktig, men har vi sett den samme prioriteringen og oppmerksomheten om utdanningsgjerningen? Jeg vil si et klart NEI. Ti år etter at Kvalitetsreformen ble innført, må vi anerkjenne at vi ikke har klart å løfte utdanningskvaliteten dit den fortjener å være. Den offentlige debatten innen høyere utdanning har de siste ti årene i stor grad gått på studiepoengsproduksjon, studentgjennomstrømning, og hvilke utdanninger som skal få flere studieplasser. I skyggen ligger spørsmålet om hva som gjør utdanninger gode, og forventningen om at universitetene og høyskolene må gjøre det de kan for å heve kvaliteten i utdanningstilbudene sine. Der gullstandarden innen forskning har blitt det fremragende, er standarden innen høyere utdanning det som er "godt nok".

NOKUT-notatet Satsing på utdanningskvalitet – frå vilje til handling? (pdf), underbygger denne skjevheten i virkemidler.

Innlegget til rektor ved NTNU Gunnar Bovim under NOKUT-frokosten vitner om en positiv driv i sektoren. Han understreket at utdanningsgjerningen må opprioriteres og at det er institusjonenes ansvar å sørge for en kulturendring slik at undervisning får høyere status. NTNU har dessuten iverksatt lokale insentivordninger inspirert av ordningen med Sentre for fremragende utdanning (SFU) som flere institusjoner bør kopiere.

Utdanning og undervisning må prioriteres – ti forslag fra NOKUT

På vegne av NOKUT lanserte jeg ti forslag på frokostmøtet som kan bidra til at utdanning og undervisning blir prioritert høyere:

Politiske ambisjoner

1. Det overordnede målet med høyere utdanning må være å utdanne fremragende kandidater. Som regel hører vi at målet er robuste og fremragende fagmiljøer, underforstått forskningsmiljøer. Det må være et tydelig politisk mål også å få flere fremdragende utdanninger.

Finansiering

2. I dag er det slik at jo flere studiepoeng du produserer, jo mer penger får du som institusjon. Dette er ikke en logikk for å løfte utdanningskvalitet og satse på innhold i utdanningen. Kanskje man skulle sette et tak, og heller legge en del av pengene på nye konkurransearenaer innen utdanning?

3. Prestisjeordningen SFU bør bygges ut. Det er den konkurransearenaen som vil være enklest å styrke og som allerede har gitt positive ringvirkninger. SFU har utløst nye satsinger og stimuleringsmidler også ved institusjoner som ikke nådde opp i denne omgang. De posisjonerer seg til neste runde. Dessuten: SFU gir ikke uttelling i finansieringssystemet, slik som SFF gjør. Må ryddes opp i.

4. Det bør vurderes å styrke koplingen mellom høyere utdanning og forskning gjennom å tildele "utdanningspenger" i forskningsbevilgningene. Dette kan også gjøre det enklere å få frem relevante utdanningstilbud på nasjonalt prioriterte forskningsområder.

Kunnskap som virkemiddel

Vi trenger mer informasjon om tilstanden i høyere utdanning – informasjon som gir institusjonene mulighet til å sammenlikne seg både nasjonalt og internasjonalt.

5. Vi bør styrke arbeidet med å få fram, systematisere og analysere kvantitative data om kvalitetstilstanden slik som Studiebarometeret og NOKUT-portalen i DBH er eksempler på. Vi trenger bl.a. mer informasjonen om arbeidslivets syn på de ferdige kandidatene.

6. Det bør gjennomføres evalueringer som ser både på FoU og utdanning i samme prosess, og som sammenlikne norsk utdanning med tilsvarende utdanning internasjonalt.

7. Dessuten må NOKUT fortsette å prioritere mer tilsyn med eksisterende institusjoner og utdanninger, ikke først og fremst bare akkreditere nytt.

Styrke utdanningskompetansen

8. Det må stilles tydeligere krav til undervisningskompetanse ved ansettelser og opprykk.

9. Vi bør tilbake til at normen for doktorgradsutdanningen er at kandidatene gis anledning til å få undervisningserfaring mens de tar ph.d.-en sin.

10. Institusjonene må stimuleres til å satse mer systematisk på å heve undervisningskompetansen. Dette dreier seg om ting som pedagogikk, fagdidaktikk utdanningsledelse og evne til å ta i bruk ny teknologi i undervisningen.

Det kom umiddelbart flere forslag på bordet

Leder for NSO, Anders Kvernmo Langset, foreslo ordninger der undervisere hjelper hverandre til å bli bedre i undervisningssituasjonen. Gunnar Bovim foreslo at institusjonene kanskje bør konkurrere om nye studieplasser. Marianne Aasen i Arbeiderpartiet poengterte viktigheten av tett samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet for å sikre relevante utdanninger.

Det er klart at relevans har med kvalitet og gjøre, og jo bedre koblingen mellom høyere utdanning og arbeidslivet er, jo mer naturlig blir det å være opptatt av hva den ferdige kandidaten skal kunne når han eller hun er ferdig.

NOKUT deler et felles ansvar

Det er mye som gjenstår hvis vi skal nå målene i Kvalitetsreformen anno 2003. Vi har ikke råd til å se oss tilbake om 10 nye år og si at vi lot muligheten gå fra oss. Det er viktig for meg å understreke at dette ikke handler om å sette forskning og utdanning opp mot hverandre. Det dreier seg om at utdanningsgjerningen må prioriteres opp gjennom nye og kraftigere insentiver.  Samtidig må koblingen mellom undervisning og forskning styrkes.

Vi i NOKUT skal gjøre vårt. Blant annet fornyer vi tilsynet vårt slik at vi kan drive bedre oppfølging med etablerte studier. Gjennom tilsynet vil vi forsøke å komme nærmere den faglige kvaliteten i utdanningen. Vi ser også fram til å sette i gang fagevalueringer sammen med Forskningsrådet slik statsråden signaliserte på frokostmøtet.

NOKUT skal fortsette arbeidet med å samle inn og analysere data som vil tilgjengeliggjøres i databaser som Studiebarometeret og NOKUT-portalen. På denne måten får vi bedre oversikt over kvalitetstilstanden i sektoren, noe som vil føre til at både NOKUT og institusjonene kan gjøre en bedre jobb framover. Vi ser også behovet for å utvikle bedre kvalitetsindikatorer i samarbeid med sektoren.

Dessuten vil vi videreutvikle SFU-ordningen. Vi i NOKUT er når som helst klare til å utlyse en ny runde, bare vi får klarsignal fra Kunnskapsdepartementet.

Avslutningsvis vil jeg poengtere at dagens studenter er framtidas samfunnsbyggere, og at arbeidslivet er avhengig av at våre universiteter og høyskoler utdanner fremragende kandidater. Her ligger en tydelig utfordring til politiske myndigheter om å finne en bedre balanse i virkemidlene. Jeg håper dette er et kraftig signal frem mot lanseringen av langtidsplanen for høyere utdanning og forskning som kommer denne høsten, og strukturmeldingen som er ventet i 2015.

Share Del med andre
12 september 2014
Stikkord:

    Kommentarer:

    Terje Mørland

    Illustrasjon: Blogg © NOKUT


    Om denne bloggen

    Kommentarer til innlegg blir publisert direkte. Det trengs ingen innlogging. Publisering skjer fra skjemaene under hvert innlegg.

    NOKUT forbeholder seg retten til å fjerne eller moderere innlegg som er i strid med norsk lov, som bryter med alminnelig god takt og tone på nettet eller som er usaklig eller utenfor tema.


    Arkiv